Tvunget av aetat

[Gjest tidligere '!-o-!']

Det var aetat som ba meg søke på jobben og ta den når jeg fikk tilbudet.

Jeg visste da jeg søkte at dette ikke var noe for meg.

Aetat har sett på min kompetanse og mener jeg passer til jobben. Saken er at det er nettopp slik type jobb jeg hadde og som jeg ble syk av. Han i aetat som har funnet stillingen visste ikke en gang noe om det som har skjedd før. Det gjorde heller ikke min saksbehandler, for de papirene lå hos de som avgjorde vedtaket om dagpenger for 1 år siden. Hva er vitsen med å ha en egen saksbehandler da?

Og da jeg gikk fra intervjuet håpet jeg inderlig at jeg ikke skulle få jobben.

Jeg håpet at de klarte å gjennomskue på intervjuet at jeg umulig kunne være rett person for jobben, men det gjorde de dessverre ikke.

Så nå har de ansatt meg på helt feil grunnlag og alt slår tilbake på aetat.

Jeg vet ikke om jeg skal ringe den jobben jeg har fått og gjøre dem oppmerksom på at det ikke er av fri vilje jeg tar jobben? Synes de fortjener å få vite at jeg har takket ja og fortsatt vil gjøre mitt beste, men at ting er helt annerledes enn de tror.

"Så nå har de ansatt meg på helt feil grunnlag og alt slår tilbake på aetat."

Nei, alt slår tilbake på deg. Det er merkelig at du hadde en jobb som du ble sykemeldt fra og at du gikk med på å si opp jobben og heller få arbeidsledighetstrygd. Du mister rettigheter du ellers ville hatt på denne måten.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

"Så nå har de ansatt meg på helt feil grunnlag og alt slår tilbake på aetat."

Nei, alt slår tilbake på deg. Det er merkelig at du hadde en jobb som du ble sykemeldt fra og at du gikk med på å si opp jobben og heller få arbeidsledighetstrygd. Du mister rettigheter du ellers ville hatt på denne måten.

Grunnen til at jeg og bedriftslegen ble enige om at jeg til slutt skulle si opp, var at han mente at han etterhvert ville få trøbbel med trygdekontoret, fordi det er veldig vanskelig å få noen langvarig sykmeldt pga. helsemessige årsaker. Bedriftslegen sa han ikke kunne garantere for hvor lenge trygdekontoret lot meg "gå i fred" uten å begynne å sette spørsmålstegn ved sykemeldingen. Trygdekontoret er også ganske så systemfascister.....

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

"Jeg vet ikke om jeg skal ringe den jobben jeg har fått og gjøre dem oppmerksom på at det ikke er av fri vilje jeg tar jobben? Synes de fortjener å få vite at jeg har takket ja og fortsatt vil gjøre mitt beste, men at ting er helt annerledes enn de tror."

Du må jo først og fremst ha en legeattest å vise til.

Jeg har tatt det opp med aetat i dag, sier at jeg har en legeattest, men de bryr seg ikke. De har også den legeattesten selv, men den ligger hos de folkene som avgjorde vedtaket om innvilgelse av dagpenger for 1 år siden.... Min saksbehandler ante ingenting før jeg måtte fortelle henne alt. Det er ganske hardt for meg å måtte gå igjennom alt på nytt og på nytt, derfor vet jeg ikke om jeg orker mer nå.

Jeg får begynne i den jobben og så får jeg finne meg noe annet for å opprette min egen verdighet igjen. Jeg føler meg helt umyndiggjort nå og back to zero.

[Gjest tidligere '!-o-!']

Grunnen til at jeg og bedriftslegen ble enige om at jeg til slutt skulle si opp, var at han mente at han etterhvert ville få trøbbel med trygdekontoret, fordi det er veldig vanskelig å få noen langvarig sykmeldt pga. helsemessige årsaker. Bedriftslegen sa han ikke kunne garantere for hvor lenge trygdekontoret lot meg "gå i fred" uten å begynne å sette spørsmålstegn ved sykemeldingen. Trygdekontoret er også ganske så systemfascister.....

Det kan jeg ikke skjønne. Er man syk og har helsemessige grunner til ikke å jobbe, så får man sykemelding så lenge man har rett på det. Noe annet er jo om det f.eks kun ligger mistrivsel bak, eller om sykdommen ikke er reell.

Jeg har selv, pga diverse permisjonsretter hvor jeg har tjent meg opp ny rett til sykepenger, gått sykemeldt i flere år før jeg måtte over på rehab og nå muligens attføring. At man har en jobb og holder på denne så lenge man kan er avgjørende for mange rettigheter i forhold til det offentlige.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Det kan jeg ikke skjønne. Er man syk og har helsemessige grunner til ikke å jobbe, så får man sykemelding så lenge man har rett på det. Noe annet er jo om det f.eks kun ligger mistrivsel bak, eller om sykdommen ikke er reell.

Jeg har selv, pga diverse permisjonsretter hvor jeg har tjent meg opp ny rett til sykepenger, gått sykemeldt i flere år før jeg måtte over på rehab og nå muligens attføring. At man har en jobb og holder på denne så lenge man kan er avgjørende for mange rettigheter i forhold til det offentlige.

"At man har en jobb og holder på denne så lenge man kan er avgjørende for mange rettigheter i forhold til det offentlige."

Hvem avgjør dette?

Skal man holde så lenge man kan på en jobb man blir syk av? Skal man la helsa gå fløyten og bli helt ødelagt både fysisk og psykisk, men allikevel stå i jobben?

[Gjest tidligere '!-o-!']

Jeg har tatt det opp med aetat i dag, sier at jeg har en legeattest, men de bryr seg ikke. De har også den legeattesten selv, men den ligger hos de folkene som avgjorde vedtaket om innvilgelse av dagpenger for 1 år siden.... Min saksbehandler ante ingenting før jeg måtte fortelle henne alt. Det er ganske hardt for meg å måtte gå igjennom alt på nytt og på nytt, derfor vet jeg ikke om jeg orker mer nå.

Jeg får begynne i den jobben og så får jeg finne meg noe annet for å opprette min egen verdighet igjen. Jeg føler meg helt umyndiggjort nå og back to zero.

Hvis legeattesten gjelder forhold spesifikke for tidligere arbeidsplass og ikke generelt, kan selvfølgelig den ikke brukes. Det er kanskje like vanskelig for aetat som for en del av oss som leser tråden å skjønne hvorfor du ikke kan gå til legen din og få den erklæringen du selv tydeligvis mener du bør ha i forhold til denne typen jobb. Er det hele reelt burde det være en smal sak. Når det gjelder hvorvidt man greier seg økonomisk eller ikke er det syltynt å arguemntere med du ikke kan gå til den legen du hadde fordi h*n er bedriftslege eller du ikke kan gå til fastlegen din fordi du ikke "orker å legge frem historien din på nytt".

Du må da for pokker ta tak i deg selv og sørge for å skaffe de erklæringene du har bruk for for å gjøre *din* livssituasjon bedre. Du kan ikke skyve dette over på aetat og deres rigide system. Det er du som må ta tak, og til det må du gjøre de tiltak som trengs.

[Gjest tidligere '!-o-!']

"At man har en jobb og holder på denne så lenge man kan er avgjørende for mange rettigheter i forhold til det offentlige."

Hvem avgjør dette?

Skal man holde så lenge man kan på en jobb man blir syk av? Skal man la helsa gå fløyten og bli helt ødelagt både fysisk og psykisk, men allikevel stå i jobben?

Å holde på en jobb betyr ikke at man jobber. Jeg er ansatt i min jobb på åttende året, det er fem år siden jeg var i jobb fordi jeg blant annet har hyperaktiv blære, en rygg og leddsmerter som tilsier at jeg ikke kan ha denne typen jobb. Nå er det selvsagt et spørsmål om tid før jeg enten selv må si opp jobben eller blir oppsagt, men jeg har vært heldig og har hatt rettigheter nettopp fordi jeg har hatt et ansettelsesforhold.

[Gjest Quanna]

Det tror jeg vi alle er enig om - men man kan ikke ha en jobb man blir syk av - da må man få legen til å gjøre noe - og det er vel der innskriver bommet - legen fikk henne til å si opp og forlange dagpenger - jeg syns den historien virker litt merkelig.

Legen "fikk henne" til å si opp ved hjelp av en attest....

Beklager, men den historien kjøper jeg ikke! Hvis det var slik at hun var så syk at hun ikke greide å jobbe ville hun hatt krav på og fått sykemelding. Man kan være sykemeldt i 1 år før man må over på rehabilitering eller f.eks medisinsk attføring. Da hadde hun ikke stått oppmeldt som arbeidssøker hos Aetat.

At legen ga henne en "attest" på at jobben var for slitsom må være at hun fikk et skriv på hvorfor hun sa opp stillinga. Denne vil jo selvfølgelig være lite relevant i en ny sak. For å i hele tatt ha en medisinsk sak i trygdesystemet (eller andre økonomiske stønadsordninger) må man ha en skikkelig spesialisterklæring, noe som forutsetter reell sykehistorie med de mange legebesøk dette medfører.

Her har trådstarteren åpenbart forsøkt seg på et "lite triks" for å slippe unna en jobb som ikke var så fristende, og blir heldigvis stoppet av Aetat.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Hvis legeattesten gjelder forhold spesifikke for tidligere arbeidsplass og ikke generelt, kan selvfølgelig den ikke brukes. Det er kanskje like vanskelig for aetat som for en del av oss som leser tråden å skjønne hvorfor du ikke kan gå til legen din og få den erklæringen du selv tydeligvis mener du bør ha i forhold til denne typen jobb. Er det hele reelt burde det være en smal sak. Når det gjelder hvorvidt man greier seg økonomisk eller ikke er det syltynt å arguemntere med du ikke kan gå til den legen du hadde fordi h*n er bedriftslege eller du ikke kan gå til fastlegen din fordi du ikke "orker å legge frem historien din på nytt".

Du må da for pokker ta tak i deg selv og sørge for å skaffe de erklæringene du har bruk for for å gjøre *din* livssituasjon bedre. Du kan ikke skyve dette over på aetat og deres rigide system. Det er du som må ta tak, og til det må du gjøre de tiltak som trengs.

Bedriftslegen kjenner meg og vet mye om min fortid, men han er bedriftslege nettopp for den forrige arbeidsplassen min. Så jeg føler det blir på en måte å misbruke ham nå i denne saken.

Fastlegen min kjenner meg ikke, har vært hos ham kun få ganger, og ja, det er litt av en påkjenning for meg å kjøre dette løpet på nytt nå. Det kan bare de som har vært igjennom noe lignende forstå.

Jeg tror faktisk det blir en mindre påkjenning for meg å troppe opp på den nye arbeidsplassen på torsdag, gjøre mitt beste, for så å fortsette å lete etter en jobb JEG ønsker å ha. Vil vinne tilbake min verdighet og rette opp balansen min. Jeg føler meg overkjørt og tråkket på når aetat totalt velger å se bort fra min bakgrunn, og kun kjører på med at "fast arbeid går alltid foran tiltak." Er enig i at fast arbeid skal gå foran tiltakt, selvfølgelig, men ikke for enhver pris, iallefall ikke i de tilfellene hvor det helt tydelig ikke er hensiktsmessig.

Og min saksbehandler forstår meg veldig godt, hun sier hun er på mitt parti, men dessverre har hun ikke myndighet til å gjøre noe mer nå. Hun har tatt det til øverste hold.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Legen "fikk henne" til å si opp ved hjelp av en attest....

Beklager, men den historien kjøper jeg ikke! Hvis det var slik at hun var så syk at hun ikke greide å jobbe ville hun hatt krav på og fått sykemelding. Man kan være sykemeldt i 1 år før man må over på rehabilitering eller f.eks medisinsk attføring. Da hadde hun ikke stått oppmeldt som arbeidssøker hos Aetat.

At legen ga henne en "attest" på at jobben var for slitsom må være at hun fikk et skriv på hvorfor hun sa opp stillinga. Denne vil jo selvfølgelig være lite relevant i en ny sak. For å i hele tatt ha en medisinsk sak i trygdesystemet (eller andre økonomiske stønadsordninger) må man ha en skikkelig spesialisterklæring, noe som forutsetter reell sykehistorie med de mange legebesøk dette medfører.

Her har trådstarteren åpenbart forsøkt seg på et "lite triks" for å slippe unna en jobb som ikke var så fristende, og blir heldigvis stoppet av Aetat.

Nå er du direkte stygg.

[Gjest Quanna]

Nå er du direkte stygg.

Beklager, men utfra det du sier må jeg nødvendigvis trekke den konklusjonen.

Om du har et reell helseproblem vil du også få hjelp via din fastlege. Og fastlegen din ville hatt god kjennskap til deg om du virkelig hadde en sykehistori!!

Du kan ikke bli sinna og kladre Aetat for at de gjør jobben sin til punkt og prikke!

[Gjest tidligere '!-o-!']

Bedriftslegen kjenner meg og vet mye om min fortid, men han er bedriftslege nettopp for den forrige arbeidsplassen min. Så jeg føler det blir på en måte å misbruke ham nå i denne saken.

Fastlegen min kjenner meg ikke, har vært hos ham kun få ganger, og ja, det er litt av en påkjenning for meg å kjøre dette løpet på nytt nå. Det kan bare de som har vært igjennom noe lignende forstå.

Jeg tror faktisk det blir en mindre påkjenning for meg å troppe opp på den nye arbeidsplassen på torsdag, gjøre mitt beste, for så å fortsette å lete etter en jobb JEG ønsker å ha. Vil vinne tilbake min verdighet og rette opp balansen min. Jeg føler meg overkjørt og tråkket på når aetat totalt velger å se bort fra min bakgrunn, og kun kjører på med at "fast arbeid går alltid foran tiltak." Er enig i at fast arbeid skal gå foran tiltakt, selvfølgelig, men ikke for enhver pris, iallefall ikke i de tilfellene hvor det helt tydelig ikke er hensiktsmessig.

Og min saksbehandler forstår meg veldig godt, hun sier hun er på mitt parti, men dessverre har hun ikke myndighet til å gjøre noe mer nå. Hun har tatt det til øverste hold.

"Fastlegen min kjenner meg ikke, har vært hos ham kun få ganger, og ja, det er litt av en påkjenning for meg å kjøre dette løpet på nytt nå. Det kan bare de som har vært igjennom noe lignende forstå."

Jeg har selv på grunn av en fastlege som stadig fant det for godt å kurse seg eller av andre årsaker søke permisjon fra jobben gått til fem-seks forskjellige leger de siste fem årene, så jeg vet meget godt hvor vanskelig og frustrerende det er. Og i tillegg kommer eksperter jeg har vært hos og legen som opererte meg for kreft for rundt et år siden og som jeg stadig går til kontroll hos på toppen av disse fem-seks.

Å stadig legge frem sykdomsbilde på nytt gjør ikke akkurat at man føler seg friskere, men det gir også perspektiv i den forstand at i alle fall jeg har fått dypere forståelse for egne plager nettopp fordi jeg har stadig har vært nødt til å sette ord på hvordan jeg har det og hva som er galt. Selv om jeg nok enda ikke har fått svar på hva som er galt.

Men altså, poenget mitt er at du skylder deg selv å ta denne runden enten du går til bedriftslegen (er han kun bedriftslege i denne bedriften eller er han også almennpraktiserende?) på din gamle arbeidsplass eller oppsøker fastlegen din. Du skylder kanskje også deg selv å gjøre et forsøk på å gjøre det beste ut av den jobben du nå har fått, de vil jo tydeligvis ha akkurat *deg*, og det kan jo bli svært annerledes enn din gamle jobb selv om settingen er den samme. Miljøet man jobber i er nemlig viktig også.

[flisa]

Grunnen til at jeg og bedriftslegen ble enige om at jeg til slutt skulle si opp, var at han mente at han etterhvert ville få trøbbel med trygdekontoret, fordi det er veldig vanskelig å få noen langvarig sykmeldt pga. helsemessige årsaker. Bedriftslegen sa han ikke kunne garantere for hvor lenge trygdekontoret lot meg "gå i fred" uten å begynne å sette spørsmålstegn ved sykemeldingen. Trygdekontoret er også ganske så systemfascister.....

nei nei nei -det er bare tull -da er den legen rett og slett udugelig!

[flisa]

Å holde på en jobb betyr ikke at man jobber. Jeg er ansatt i min jobb på åttende året, det er fem år siden jeg var i jobb fordi jeg blant annet har hyperaktiv blære, en rygg og leddsmerter som tilsier at jeg ikke kan ha denne typen jobb. Nå er det selvsagt et spørsmål om tid før jeg enten selv må si opp jobben eller blir oppsagt, men jeg har vært heldig og har hatt rettigheter nettopp fordi jeg har hatt et ansettelsesforhold.

(tror muligens vi har med et Troll å gjøre jeg nå).....*plystrer*

[Gjest Quanna]

(tror muligens vi har med et Troll å gjøre jeg nå).....*plystrer*

Men en spennende og dessverre høyst aktuell problemstilling er det )

[Gjest tidligere '!-o-!']

(tror muligens vi har med et Troll å gjøre jeg nå).....*plystrer*

Que? At hele historien bare er tull, mener du? Ja, man kan jo saktens lure...

[Gjest Quanna]

Que? At hele historien bare er tull, mener du? Ja, man kan jo saktens lure...

Jeg heller vel også til å ville tro at vi har med et lite troll å gjøre (på den ene eller andre måten).

Jeg kjenner helsevesenet fra innsiden og har vanskelig for å tro historien om denne bedriftslegen...blant annet )

[flisa]

Men en spennende og dessverre høyst aktuell problemstilling er det )

javisst

[flisa]

Que? At hele historien bare er tull, mener du? Ja, man kan jo saktens lure...

Likefult er den den mest interessante tråden i dag

*plystrer mer*

[flisa]

Jeg heller vel også til å ville tro at vi har med et lite troll å gjøre (på den ene eller andre måten).

Jeg kjenner helsevesenet fra innsiden og har vanskelig for å tro historien om denne bedriftslegen...blant annet )

Det første som slo meg var at dette var et menneske som ble mobbet på arbeidsplassen -og at det derfor var vanskelig å stå som syk når man ikke sto i den jobben man ble mobbet i.

Så tenkte jeg, -hva er det med en ny jobb hvor akkurat DET vil hende igjen? - så mobbe-teorien min måtte vike.