Tvunget av aetat

[Gjest tidligere '!-o-!']

Jeg heller vel også til å ville tro at vi har med et lite troll å gjøre (på den ene eller andre måten).

Jeg kjenner helsevesenet fra innsiden og har vanskelig for å tro historien om denne bedriftslegen...blant annet )

Akkurat det har jeg også litt problemer med, men jeg ser likevel ikke *helt* bort fra at det kan stemme. Da jeg skulle over på rehab i våres en gang sa min saksbehandler på trygdekontoret at jeg kunne si opp jobben min og melde meg som arbeidssøker hos aetat siden jeg ikke hadde rett på sykepenger lenger og likevel måtte søke arbeidsgiver om sykepermisjon. Da jeg spurte om dette var rådet de vanligvis ga, så fikk pipen en annen låt og jeg fikk informasjon om både rehab og eventuelt yrkesrettet attføring. Å i det hele tatt foreslå at et menneske som ikke kan jobbe på grunn av en svært kompleks sykehistorie skal melde seg som arbeidssøker er hull i hodet. Jeg fyller ikke kriteriene for å være arbeidssøker, jo! Så det med legen kan jeg i alle fall tro *litt* på, men da har han eventuelt gitt veldig dårlige råd.

[Gjest tidligere '!-o-!']

Likefult er den den mest interessante tråden i dag

*plystrer mer*

Sant nok. :-)

[Gjest KariKruskakli]

(tror muligens vi har med et Troll å gjøre jeg nå).....*plystrer*

Lurer på om du tenker på den samme som meg;)

Synes det var noe kjent med skrivemåten, men sikker er jeg ikke.

Det er hun som innimellom får slike fantastiske jobbtilbud, ikke sant?

[flisa]

Lurer på om du tenker på den samme som meg;)

Synes det var noe kjent med skrivemåten, men sikker er jeg ikke.

Det er hun som innimellom får slike fantastiske jobbtilbud, ikke sant?

ja - *plystrer støyende*

[Gjest KariKruskakli]

ja - *plystrer støyende*

Jeg, tenkte deg tidlig i tråden;)

Merkelig det der. Her har vi å gjøre med ei som får masse annerkjennelse fra arbeidsgiver den ene dagen.Får supre jobbtilbud og skal reise i forbindelse med jobben, og takker for seg på Dol.

Så er hun plutselig sykmeldt, og arbeidsøker.

Ja ja, skulle vel ha hatt hjelp for lengst.

[Gjest forstår deg godt]

Hvorfor ikke ta jobben du blir tilbudt og jobbe der til desember? Du sier jo at du da har mulighet til å få fast jobb i firmaet der drømmejobben er. Det er ikke mange månedene. Om du ikke gjør det bør du, som flere sier her, ta kontakt med legen din.

Tror du taper på å ringe arbeidsgiver for "å si det som det er". Da vil du ikke få jobb på en stund, og aetat vil neppe bli særlig blide heller. For det er jo ikke dermed sagt at du får drømmejobben om du følger planen med å ta kontakt med arbeidsgiver.

[Gjest kjent situasjon]

Har vært i lignende situasjon selv for noen år siden. Gav beskjed til arbeidsgiver om at jeg var tvunget inn i jobben (som var vikariat med mulighet for fast jobb), og at jeg ville søke på andre jobber. Da vikariatet var over hadde de "dessverre" ikke bruk for meg lenger. Jeg valgte å være ærlig overfor arbeidsgiver, og det fungerte der jeg jobbet.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Jeg, tenkte deg tidlig i tråden;)

Merkelig det der. Her har vi å gjøre med ei som får masse annerkjennelse fra arbeidsgiver den ene dagen.Får supre jobbtilbud og skal reise i forbindelse med jobben, og takker for seg på Dol.

Så er hun plutselig sykmeldt, og arbeidsøker.

Ja ja, skulle vel ha hatt hjelp for lengst.

Hva i alle dager er dette? Dere tar fullstendig feil.

Ja dette var vel det jeg trengte nå, å få høre at jeg er et troll...

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

ja - *plystrer støyende*

Hva i alle dager er dette? Dere tar fullstendig feil.

Ja dette var vel det jeg trengte nå, å få høre at jeg er et troll...

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

"Fastlegen min kjenner meg ikke, har vært hos ham kun få ganger, og ja, det er litt av en påkjenning for meg å kjøre dette løpet på nytt nå. Det kan bare de som har vært igjennom noe lignende forstå."

Jeg har selv på grunn av en fastlege som stadig fant det for godt å kurse seg eller av andre årsaker søke permisjon fra jobben gått til fem-seks forskjellige leger de siste fem årene, så jeg vet meget godt hvor vanskelig og frustrerende det er. Og i tillegg kommer eksperter jeg har vært hos og legen som opererte meg for kreft for rundt et år siden og som jeg stadig går til kontroll hos på toppen av disse fem-seks.

Å stadig legge frem sykdomsbilde på nytt gjør ikke akkurat at man føler seg friskere, men det gir også perspektiv i den forstand at i alle fall jeg har fått dypere forståelse for egne plager nettopp fordi jeg har stadig har vært nødt til å sette ord på hvordan jeg har det og hva som er galt. Selv om jeg nok enda ikke har fått svar på hva som er galt.

Men altså, poenget mitt er at du skylder deg selv å ta denne runden enten du går til bedriftslegen (er han kun bedriftslege i denne bedriften eller er han også almennpraktiserende?) på din gamle arbeidsplass eller oppsøker fastlegen din. Du skylder kanskje også deg selv å gjøre et forsøk på å gjøre det beste ut av den jobben du nå har fått, de vil jo tydeligvis ha akkurat *deg*, og det kan jo bli svært annerledes enn din gamle jobb selv om settingen er den samme. Miljøet man jobber i er nemlig viktig også.

Er veldig skuffet over at dere beskylder meg for å være et troll. Det var virkelig ikke det jeg trengte å få høre i dag.

Denne historien er reell som få.

Jeg har bestemt meg for å møte opp i den nye jobben og fortelle litt om hva som skjedde. De kommer uansett til å merke/se på meg at det er noe.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Har vært i lignende situasjon selv for noen år siden. Gav beskjed til arbeidsgiver om at jeg var tvunget inn i jobben (som var vikariat med mulighet for fast jobb), og at jeg ville søke på andre jobber. Da vikariatet var over hadde de "dessverre" ikke bruk for meg lenger. Jeg valgte å være ærlig overfor arbeidsgiver, og det fungerte der jeg jobbet.

Jeg skal prøve noe av det samme og jeg og drømmejobben skal fortsatt holde kontakten. De har sagt at de skal ta vare på c.v.'n min og at jeg bare må ta kontakt med dem igjen senere hvis jeg er på utkikk etter en ny jobb.

Håper det kan ordne seg på sikt. Jeg synes jeg snart kunne fortjent å få drømmejobben nå. Slitsomt å ha jobbet i mange år på et sted man ville vekk fra, for så å bli dirigert inn et annet sted man ikke ønsker pga. at det er noe av det samme.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Hvorfor ikke ta jobben du blir tilbudt og jobbe der til desember? Du sier jo at du da har mulighet til å få fast jobb i firmaet der drømmejobben er. Det er ikke mange månedene. Om du ikke gjør det bør du, som flere sier her, ta kontakt med legen din.

Tror du taper på å ringe arbeidsgiver for "å si det som det er". Da vil du ikke få jobb på en stund, og aetat vil neppe bli særlig blide heller. For det er jo ikke dermed sagt at du får drømmejobben om du følger planen med å ta kontakt med arbeidsgiver.

Saken er at drømmejobben nå er nødt til å finne en annen praksisplassperson fra aetat, når de ikke kunne få inn meg.

Derfor er det ikke sikkert at de har noe til meg i desember lenger da.

Jeg har uansett jobb i det nye firmaet, prøvetid på 6 måneder og 1 måneds oppsigelse i prøvetida. Jeg får gi det en sjanse og prøve å få en ok referanse derfra, selv om jeg pr. i dag ikke skjønner hvordan jeg skal klare dette.

De kommer til å se/skjønne det på meg den dagen jeg skal begynne, at det er et eller annet. De har allerede skjønt at det er noe, fordi jeg ventet i det aller lengste med å takke ja (fordi jeg ikke hadde noe valg).

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Har vært i lignende situasjon selv for noen år siden. Gav beskjed til arbeidsgiver om at jeg var tvunget inn i jobben (som var vikariat med mulighet for fast jobb), og at jeg ville søke på andre jobber. Da vikariatet var over hadde de "dessverre" ikke bruk for meg lenger. Jeg valgte å være ærlig overfor arbeidsgiver, og det fungerte der jeg jobbet.

Jeg er bare redd for at hvis jeg sier det som det er, så kommer arbeidsgiveren kanskje til å trekke tilbake ansettelsen og aetat vil bruke dette mot meg så jeg allikevel mister dagpengene uansett.

Vet ikke om jeg tar sjansen.

Men de kommer uansett til å merke at det er noe, jeg klarer ikke å late som ingenting.

[Gjest tidligere '!-o-!']

Er veldig skuffet over at dere beskylder meg for å være et troll. Det var virkelig ikke det jeg trengte å få høre i dag.

Denne historien er reell som få.

Jeg har bestemt meg for å møte opp i den nye jobben og fortelle litt om hva som skjedde. De kommer uansett til å merke/se på meg at det er noe.

Selv om det nok er åpenbart for de få som tydeligvis har hengt med i denne tråden, så sier jeg det likevel; Jeg har ikke på noe tidspunkt sagt du er et troll! Jeg har svart oppriktig på innleggene dine. At jeg betviler noen av utsagnene dine kommer rett og slett av at jeg selv har vært mye lengre inne i dette systemet enn jeg setter pris på og dermed vet ganske mye om lover og regler på dette feltet. Jeg har forsøkt å bidra med egne erfaringer som burde ha relevans, men det er jo mulig du overhodet ikke er interessert i slikt så lenge jeg ikke er enig eller ikke har eksakt samme erfaringer som deg. Aetat er det heldigvis mange år siden jeg har vært borti.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Selv om det nok er åpenbart for de få som tydeligvis har hengt med i denne tråden, så sier jeg det likevel; Jeg har ikke på noe tidspunkt sagt du er et troll! Jeg har svart oppriktig på innleggene dine. At jeg betviler noen av utsagnene dine kommer rett og slett av at jeg selv har vært mye lengre inne i dette systemet enn jeg setter pris på og dermed vet ganske mye om lover og regler på dette feltet. Jeg har forsøkt å bidra med egne erfaringer som burde ha relevans, men det er jo mulig du overhodet ikke er interessert i slikt så lenge jeg ikke er enig eller ikke har eksakt samme erfaringer som deg. Aetat er det heldigvis mange år siden jeg har vært borti.

Jeg mente å poste dette innlegget til de som beskyldte meg for å være et troll, så jeg har nok bommet, beklager det! Jeg er oppriktig interessert i svar fra folk som har erfaring!

Jeg har pga. at jeg er så veldig samvittighetsfull og pliktoppfyllende alltid prøvd å gjøre mitt beste og gjøre alle til lags. Det har jeg slitt meg ut på og angret bittert på mange år i arbeidslivet.

Jeg måtte takke ja til jobben i går, fikk tilbudet på fredag ettermiddag. Så jeg har ikke hatt sjanse til å kontakte noen lege. I hele går var jeg i samtaler med aetat og drømmejobben for å prøve å få til en løsning, uten å lykkes.

Jeg tror jeg bare får holde ut og håpe det beste. Hadde virkelig aldri trodd at jeg skulle havne her igjen nå.

Skal jeg noen gang bli lykkelig i arbeidslivet, tro. Jeg har iallefall lært veldig mye og mye av mine dyrekjøpte erfaringer er gode erfaringer når jeg ser på dem i ettertid, for jeg har lært at jeg aldri mer skal la meg utnytte og være snill pike. Jeg skal være overflatisk og slu og kun tenke på meg selv, det er det man kommer lengst med, dessverre.

[ikke fast nick]

Jeg burde vel ikke hive meg på denne diskusjonen ettersom jeg tror det bare er en konstruert situasjon.

Men i fall den skulle være ekte;

Send skriftlig klage med kopier av alle papirer til Aetat sentralt og til Arbeidsdirektoratet. Forklar saken fra a-å, hold en saklig tone og be dem finne en løsning.

Aetat kan være skikkelig vriene om de vil, men de kan også være greie. Det fikk jeg oppleve da jeg fikk beskjed om å hente inn opplysninger om arbeidede timer fra tidligere arbeidsgiver sist jeg søkte om dagpenger. Dette er en arbeidsgiver som behandlet meg så jævlig at jeg aldri i mitt liv vil ha noe som helst mer med dem å gjøre. Aetats saksbehandlere var forståelsesfulle, og ga meg tillatelse til å kontakte en som ikke lengre var ansatt hos nevnte arbeidsgiver for å få bekreftet arbeidstiden. Egentlig var det imot Aetats regler, men de gjorde et unntak. Jeg tror alt kommer an på hvordan en selv opptrer overfor Aetat. Viser en god folkeskikk, opptrer høflig og holder en saklig tone, tror jeg det er lettere å få gehør for sine ønsker.

Nå er jeg endelig ute av Aetats klør og har startet som selvstendig næringsdrivende.

[MsSophie]

Kan du ikke prøve å forhandle med stedet du er i tiltak da, om muligheten for fast ansettelse tidligere, kanskje med lønnstilskudd fra aetat...?

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Kan du ikke prøve å forhandle med stedet du er i tiltak da, om muligheten for fast ansettelse tidligere, kanskje med lønnstilskudd fra aetat...?

Du har nok dessverre misforstått litt.

Jeg får ikke praksisplassen/tiltaket gjennom aetat eller noen annen ordning, fordi de nå har funnet en jobb de mener jeg er kvalifisert for. Jeg måtte søke på den og har fått den og måtte takke ja, selv om jeg ikke ønsker.

[Gjest Må takke ja til en stilling mot min vilje]

Jeg burde vel ikke hive meg på denne diskusjonen ettersom jeg tror det bare er en konstruert situasjon.

Men i fall den skulle være ekte;

Send skriftlig klage med kopier av alle papirer til Aetat sentralt og til Arbeidsdirektoratet. Forklar saken fra a-å, hold en saklig tone og be dem finne en løsning.

Aetat kan være skikkelig vriene om de vil, men de kan også være greie. Det fikk jeg oppleve da jeg fikk beskjed om å hente inn opplysninger om arbeidede timer fra tidligere arbeidsgiver sist jeg søkte om dagpenger. Dette er en arbeidsgiver som behandlet meg så jævlig at jeg aldri i mitt liv vil ha noe som helst mer med dem å gjøre. Aetats saksbehandlere var forståelsesfulle, og ga meg tillatelse til å kontakte en som ikke lengre var ansatt hos nevnte arbeidsgiver for å få bekreftet arbeidstiden. Egentlig var det imot Aetats regler, men de gjorde et unntak. Jeg tror alt kommer an på hvordan en selv opptrer overfor Aetat. Viser en god folkeskikk, opptrer høflig og holder en saklig tone, tror jeg det er lettere å få gehør for sine ønsker.

Nå er jeg endelig ute av Aetats klør og har startet som selvstendig næringsdrivende.

Kjære deg, dette er ikke en oppkonstruert situasjon. Tror du virkelig jeg hadde giddet?!....

Jeg har blitt møtt med full forståelse fra min saksbehandler (kvinnelig) og hun er på min side. Dessverre har hun ikke nok myndighet til å ta avgjørelsen. Hun har tatt saken til øverste hold sier hun, og de hadde møte om dette i går, men de andre (alle menn) velger å se bort i fra alle grunnene mine. Fast jobb kommer foran tiltak, UANSETT!!!

Jeg måtte i går takke ja til jobben, for da gikk fristen ut. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg mistet dagpengene i 8 uker, og da har vi ikke nok penger til regninger.

Så det er rimelig fastlåst nå, jeg føler meg trykket opp i et hjørne.

Siden jeg kun har en historie som ligger hos bedriftslegen i min forrige jobb gjennom 8 år, så må jeg evt. begynne helt forfra hos min fastlege. Jeg rakk ikke å kontakte noen lege fra fredag da jeg fikk jobbtilbudet og fram til mandag da jeg måtte takke ja. Hele mandag satt jeg i telefonen med aetat og drømmejobben og forhandlet.

[Gjest tidligere '!-o-!']

Kjære deg, dette er ikke en oppkonstruert situasjon. Tror du virkelig jeg hadde giddet?!....

Jeg har blitt møtt med full forståelse fra min saksbehandler (kvinnelig) og hun er på min side. Dessverre har hun ikke nok myndighet til å ta avgjørelsen. Hun har tatt saken til øverste hold sier hun, og de hadde møte om dette i går, men de andre (alle menn) velger å se bort i fra alle grunnene mine. Fast jobb kommer foran tiltak, UANSETT!!!

Jeg måtte i går takke ja til jobben, for da gikk fristen ut. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg mistet dagpengene i 8 uker, og da har vi ikke nok penger til regninger.

Så det er rimelig fastlåst nå, jeg føler meg trykket opp i et hjørne.

Siden jeg kun har en historie som ligger hos bedriftslegen i min forrige jobb gjennom 8 år, så må jeg evt. begynne helt forfra hos min fastlege. Jeg rakk ikke å kontakte noen lege fra fredag da jeg fikk jobbtilbudet og fram til mandag da jeg måtte takke ja. Hele mandag satt jeg i telefonen med aetat og drømmejobben og forhandlet.

I "gamle dager" var det en uke frist på å takke ja eller nei til en jobb, er det slutt på dette? Eller kanskje det bare var i det offentlige... ?