Den rette

[Gjest Hva er så spesielt med Henne/Ham?]

Hvordan vet du at han eller hun er den rette for deg? Hva får deg til å ville bringe resten av livet med din utvalgte?

[Gjest LucySky]

Det er i alle fall ikke nok å være veldig forelsket!

Da jeg flyttet sammen med han som jeg er gift med nå (for ufattelig lenge siden), var jeg faktisk temmelig i tvil. Han var nok mer forelsket enn meg. Og selv etter femten år, kom det lange perioder hvor vi begge (men aldri på likt) nesten var på vei ut.

Sterke personligheter på kollisjonskurs, og veldig forskjellige interesser i livet.

Nå? Visst er og var han Den rette. Vi har det veldig fint nå. Mange av de interessene som skilte oss, har vi selv gått trøtt av og vi liker å gjøre ting sammen som vi ikke likte noe større før.

Så nei, jeg visste ikke at han var Den Rette. (Men han sier at han var ganske sikker mht til meg, da ...)

[alannia]

Hei, jeg vil skyte inn å svare. Som venninnen min svarte meg på det samme spørsmål endel år tilbake nå. Hvordan hun visste at hennes tilkommende mann var den rette for henne. Hun kunne ikke svare meg mer direkte enn at ”hun bare visste det”. Jeg grublet lenge på det svaret, i flere år, uten å få noe mer forståelse ut av det. Men nå har jeg forstått. Jeg har funnet mannen jeg vil være sammen med for resten av livet, og dette ”vet jeg bare”.

[jubalong70]

Jeg tror ikke man kan si at noen er den rette - hele livet.

Da jeg traff eksen var det kjærlighet ved første blikk for oss begge. Kjærligheten var intens og lidenskapen likeså.

Men etter 3 år fungerte det ikke lenger. (Og vi var begge overbevist om at vi var de rette for hverandre.)

Så traff jeg mannen min. Følte ikke noe spesielt for ham i begynnelsen, men følelsene grodd hos oss begge. Plutselig var vi et par. Plutselig hadde vi vært sammen i 4 år, og plutselig var vi forlovet med fastsatt bryllupsdato. Plutselig var vi gravide, og jammen har vi ikke plutselig vært gift i 6 år og venter barn nr. 3!!!

Jeg tror at den rette er den du holder ut med i det lange løp. Og det vet man ikke fra starten av.

[Lillemus]

Jeg tror ikke nødvendigvis det finnes bare en eneste Rette for hele livet. Jeg har truffet han som var den rette for meg i en lang periode, men det døde ut.

Nå har jeg møtt en annen som jeg føler er så absolutt den Ene Rette som jeg kan tenke meg å bli gammel sammen med. Men hvorfor? Derfor! )

[mariaflyfly]

Jeg tror ikke nødvendigvis det finnes bare en eneste Rette for hele livet. Jeg har truffet han som var den rette for meg i en lang periode, men det døde ut.

Nå har jeg møtt en annen som jeg føler er så absolutt den Ene Rette som jeg kan tenke meg å bli gammel sammen med. Men hvorfor? Derfor! )

Dette var et koselig innlegg å lese, Lillemus.

*klem*

[KaVa]

For meg er det dette:

Han er den jeg føler meg hjemme sammen med.

Han er min beste venn

Han kjenner meg og vet når jeg trenger en klem, en vits eller bare å få være i fred littegrann.

Han er åpen og våger å vise sine såre sider også til meg.

Han får meg til å le.

Han får meg til å føle meg trygg.

Han får meg til å føle meg sterk!

Han er en fantastisk , god, snill og tålmodig pappa til våre barn :-)

Og jeg kan leve med alle hans svake sider også :-)

[Aryane]

Jeg tror kjæresten min er den rette fordi jeg kjenner ham så utrolig godt. Vi var bestevenner i 22 år før vi ble kjærester.

Jeg føler meg trygg sammen med ham.

Han er ærlig og rettferdig.

Han får meg til å le.

Han kommer godt overens med barna mine.

Han er rett og slett fantastisk!

[Glimtipper]

Når jeg er sammen med han, så er jeg hjemme. Og sånn har det føltes fra begynnelsen av.

[Lillemus]

Når jeg er sammen med han, så er jeg hjemme. Og sånn har det føltes fra begynnelsen av.

Nemlig! ))) Kjæresten min sier det også, at det føles som om vi har kjent hverandre siden den første gangen vi møttes for 16 år siden - enda vi ikke har sett hverandre og sannsynligvis ikke tenkt på hverandre heller siden i vår... )

[pip]

Tommelfingerregel: Man liker den andre bedre og bedre, ikke dårligere og dårligere.

Man føler seg friere og friere til å være seg selv.

[damedame]

Den første jeg ville dele livet med var de sterke følelsene for henne eneste begrunnelse. Kjærlighet ved første blikk. Men, vi hadde så mange odds mot oss at det ikke fungerte. Den dag i dag (flere år etter bruddet) er jeg sikker på at følelsene for henne vil vare, og om lidenskapen vekkes til live igjen, om man hadde gått inn for det.

Med den jeg sannsynligvis kommer til å gifte meg med, så føler vi begge at "dette er riktig". Fra det tidpunkt for det var naturlig å kysse hverandre "uten å spørre om lov", har vi hatt den følelsen begge. Ingen av oss har følt det slik før og med ingen har vi passet så utrolig godt sammen før.

(Om jeg er lykkelig?

JA!)

[damedame]

Og videre så er det jo ikke bare følelsene, men at jeg ser at dette er et skikkelig menneske som deler min etikk, som jeg tror kommer til å bli en god mor/medmor, som har orden på livet sitt, gjensidig tillit, som er meget oppegående i hodet osv osv osv

OG ikke minst: Ei som deler min holdning til hva et parforhold/livslangt forhold innebærer og krever av en! Sånn sett synes jeg at kjæresten min er et funn for meg!!!

Og én ting til: Hun er ei jeg er stol over å være sammen med (men det har jeg forsåvidt vært med de tidligere kjærester).

[Gjest schnachtswürde]

Bare hun er jomfru...

[favn]

Knulleriet er førsteklasses.

Pluss mye annet.

[ShitDiddelyDo]

Så lenge hun vet å bruke høvelen er hun den rette for meg.

[Mrs. Wallace]

Tanken på å leve livet uten ham er uutholdelig.

Han gjør meg til en bedre versjon av meg selv.

Han får meg til å le før frokost.