Har du tatt "voksenpraten" med barnet?

[Gjest Ramina]

Var på felles foreldremøte nå i sta.

Der ble det fra lærerne spurt om hva barna visste hjemme siden en del temaer i bla. kristendom tok for seg dette med kropp og nærhet.

Noen foreldre begynte da å si "men hvordan i all verden begynner man da"?

Spurte av nyskjerrighet derfor alle om ingen hadde hatt en slik skikkelig prat med barna sine...

mye stillhet...litt tjoda...

Altså er jeg eneste forelder som har hatt denne skikkelige praten med barnet mitt.

Nå skal sies at poden selv ytret ønsket om dette, han spurte voksent om hva kondom var for, hvordan dette med mensen var ol. Og før jeg visste ordet av det så pratet vi om alt, sex, kondom, kjønnsykdommer, graviditet, respekt for andres kropp, eieretten til sin egen, morgenlivlig lillemann, våte drømmer mm.

Gutten var lydhør og interessert og ikke det minste fnisete. En flott samtale.

(Han er en særdeles voksen og "alright" gutt ellers også)

Så da lurer jeg selvsakt på :

Er det meg/vi som er tidlig ute?

Har dere hatt "praten" med deres håpefulle og hvilken alder var de da?

Aldersgruppen det her er snakk om er 11 år.

[Mrs. Wallace]

Tja, nå er min sønn ganske liten foreløpig (snart 5), men han har fått forklaring på hvordan barn blir lagd. Det kom av seg selv da noen av damene i vennekretsen vår fikk store mager.

Han vet også at to jenter eller to gutter også kan bli par og gifte seg - det har han sett på takkekort vi har fått fra homofile venner.

Resten får vi ta etter hvert, men innstillingen min generelt er at jo tidligere ting kommer på bane, jo mer naturlig og greit blir det å ta det opp. Ikke sånn at det skal presses, men dersom situasjonen (og han) åpner for det, griper jeg sjansen til å ta en prat.

Så får man begynne med enkle forklaringer (men korrekte), og utdype ved behov.

[Gjest ibro]

Tja, nå er min sønn ganske liten foreløpig (snart 5), men han har fått forklaring på hvordan barn blir lagd. Det kom av seg selv da noen av damene i vennekretsen vår fikk store mager.

Han vet også at to jenter eller to gutter også kan bli par og gifte seg - det har han sett på takkekort vi har fått fra homofile venner.

Resten får vi ta etter hvert, men innstillingen min generelt er at jo tidligere ting kommer på bane, jo mer naturlig og greit blir det å ta det opp. Ikke sånn at det skal presses, men dersom situasjonen (og han) åpner for det, griper jeg sjansen til å ta en prat.

Så får man begynne med enkle forklaringer (men korrekte), og utdype ved behov.

Jeg kjøpte 'Kroppen vår' av Trond Wiggo og en annen opplysningsbok som jeg ikke husker navnet på. Gav dem til ungene mine da jeg syntes det passet i henhold til spørsmnål osv. Det er jo stor forskjell på barn. Jeg svarte jo direkte på det de spurte om altså, men noen unger synes nok det er bedre å lese om det, ikke fullt så flaut kanskje, og så kan de spørre om det de lurer på etterpå.

[mamma til ni]

Når gutane har vore så unge som 11 år har vi hatt greie samtaler om kropp og seksualitet.

Men frå 13 år og oppover synst dei det er kjempeflaut, og vil ikkje høyre eitt ord. Eg trur dei er redd for at eg skal få for stort innblikk i deira tanker og følelsar på det området. Det er eit personlig område som dei vil ha i fred.

Jentene har vore opne heile tida.Vi har snakka ope om både prevensjon og forhold til kjærestar. Og med 25 åringen snakker eg naturleg om det meste.

[Mrs. Wallace]

Jeg kjøpte 'Kroppen vår' av Trond Wiggo og en annen opplysningsbok som jeg ikke husker navnet på. Gav dem til ungene mine da jeg syntes det passet i henhold til spørsmnål osv. Det er jo stor forskjell på barn. Jeg svarte jo direkte på det de spurte om altså, men noen unger synes nok det er bedre å lese om det, ikke fullt så flaut kanskje, og så kan de spørre om det de lurer på etterpå.

God idé. Det er forskjell på unger, og derfor bør man prøve å lese signalene, og ikke presse dem til fortrolighet.

Men unger merker også utrolig fort om foreldrene er utilpass.

[Mrs. Wallace]

Når gutane har vore så unge som 11 år har vi hatt greie samtaler om kropp og seksualitet.

Men frå 13 år og oppover synst dei det er kjempeflaut, og vil ikkje høyre eitt ord. Eg trur dei er redd for at eg skal få for stort innblikk i deira tanker og følelsar på det området. Det er eit personlig område som dei vil ha i fred.

Jentene har vore opne heile tida.Vi har snakka ope om både prevensjon og forhold til kjærestar. Og med 25 åringen snakker eg naturleg om det meste.

Nettopp derfor er det jo greit å prate om så mye som mulig før ungene når den "flaue" alderen.

Mamma fortalte meg masse om mensen, prevensjon og slike ting før jeg selv kom skikkelig i puberteten. Og godt var det, for da jeg først kom dit selv, kunne jeg IKKE tenke meg å snakke med henne om sånt, det var bare for teit. ;o)

Men da visste jeg heldigvis en hel masse fra før av.

Og man vet jo ikke på forhånd hvilke av ungene som blir sjenerte og hvilke som blir åpne. Eller man kan kanskje ane det?

[Dorthe]

Minstemann på 9 år har fått svar på det han har spurt om. Har ikke lært noe om prevansjon enda da )

Litt i tidligste laget kanskje ;o)

[Mrs. Wallace]

Minstemann på 9 år har fått svar på det han har spurt om. Har ikke lært noe om prevansjon enda da )

Litt i tidligste laget kanskje ;o)

Tja, før du vet ordet av det er du bestemor. ;o)

[Dorthe]

Tja, før du vet ordet av det er du bestemor. ;o)

Men forhåpentligvis er det elstemann på 23 som er først ute ;o)

[Aryane]

Jepp, hadde den praten med eldstegutten i fjor. Han kom og sa at han hadde noe idiotiske greier i lekse. Han skulle lese høyt for meg og plutselig leste han stillere og stillere, og ble rødere og rødere i fjeset. Så da var det bare å trø til....

[Mrs. Wallace]

Men forhåpentligvis er det elstemann på 23 som er først ute ;o)

Tok du prevensjonssamtalen med ham, da? ;o)

[Lillemus]

Jeg kjøpte 'Kroppen vår' av Trond Wiggo og en annen opplysningsbok som jeg ikke husker navnet på. Gav dem til ungene mine da jeg syntes det passet i henhold til spørsmnål osv. Det er jo stor forskjell på barn. Jeg svarte jo direkte på det de spurte om altså, men noen unger synes nok det er bedre å lese om det, ikke fullt så flaut kanskje, og så kan de spørre om det de lurer på etterpå.

*Hehe* Tantisen min fikk en bok om kroppen og mensen og sånt av sin mor da hun var i 9-10 årsalderen. Forsvant ned på rommet med nesa i boka. Kom opp igjen etter en stund:"Mamma! Vet du hva som står her!?" )

[Gjest nepa]

Mine barn har helt fra de var små, fått høre at deres egg ble kjøpt på Rema 1000

At vi ikke hadde råd til noe annet.

Hver gang det har oppstått noe hjemme hos oss, har vi ledd og sagt at det var jo ikke rart at "det" skjedde, dere er jo kjøpt på rema 1000.

Hatt mye moro ut fra dette, uten og tenkt meg om.

Ved kveldsmaten for 14 dager siden, spurte min datter på 9 om jeg og kjærsten hadde tenkt å få barn, og om vi hadde råd til og kjøpe egg hos gullsmeden denne gangen.

Da lo storebror (13) og jeg godt...

Min venninne som var der da, lo godt hun også men kom med hele sexualundervisningen under smørgrøten...

Så den slapp jeg unna, men har måttet svare på 1000 spørsmål siden da...men det hadde jeg vel bare godt av

)

[Gjest nepa]

*Hehe* Tantisen min fikk en bok om kroppen og mensen og sånt av sin mor da hun var i 9-10 årsalderen. Forsvant ned på rommet med nesa i boka. Kom opp igjen etter en stund:"Mamma! Vet du hva som står her!?" )

Sønnen (6 år) til ei venninne av meg, kom stormende inn på kjøkkenet en morgen...

"mamma, mamma, Jeg har fått krampe i tissen" :-)))

Da var det hennes tur til å fortelle litt....

(rart dette egentlig, siden barn ofte oppdager tissen sin mange år før dette...)

)

[Dorthe]

Tok du prevensjonssamtalen med ham, da? ;o)

Ja, men han ville ikke høre på

men jeg tror han har fått det med seg

Har ikke vært noen barnebarn i vente enda.

Dattera mi har jeg snakket skikkelig med

[Mrs. Wallace]

Ja, men han ville ikke høre på

men jeg tror han har fått det med seg

Har ikke vært noen barnebarn i vente enda.

Dattera mi har jeg snakket skikkelig med

Hm, nå er du den andre her som forteller at det har vært lettere å prate med døtre om sånt enn med sønner.

Lurer på om det er en generell greie? I så fall hvorfor? Er det slik at mødre og døtre prater bedre sammen i den alderen, og dermed fedre og sønner? Eller er sønner mer utilnærmelige?

Nysgjerrig, nå. Kanskje såpass at det bør bli en ny tråd?

[asterix]

Har ikke vært noen _en_ voksenprat. Her hos oss har dette blitt snakket om på ulike nivåer hele veien oppover fra det begynte med at de fikk vite allerde før de var 2 år at babyer er i magen før de kommer ut av et hull mellom tissen og rumpa.

Så har det vært stadige samtaler om temaet på lik linje med alle andre temaer videre slik at de har visst _mye_ lenge før de var kommet til 11 år i hvertfall. Jeg og jenta på 7 hadde f.eks nå om dagen en grundig samtale om puberteten og hva som skjer både med gutter og jenter da. Selv om hun hadde hørt disse tingen før ble det nå en del presiseringer og utdypninger.

Synes det blir merkelig om dette er noe som skal "spares" til en spesiell "voksenprat". Dette er jo helt naturlige ting på linje med hvordan fordøyelsen virker f.eks eller hvordan vi forholder oss til andre mennesker på alle nivåer i livet.

[Dorthe]

Hm, nå er du den andre her som forteller at det har vært lettere å prate med døtre om sånt enn med sønner.

Lurer på om det er en generell greie? I så fall hvorfor? Er det slik at mødre og døtre prater bedre sammen i den alderen, og dermed fedre og sønner? Eller er sønner mer utilnærmelige?

Nysgjerrig, nå. Kanskje såpass at det bør bli en ny tråd?

Tja, eldstemann bare sa enkelt og greit at han ikke var interessert i å snakke om det, at han visste det som var å vite og at jeg ikke skulle bry meg. Så da var det ikke så mye mer å si da.

[Mrs. Wallace]

Tja, eldstemann bare sa enkelt og greit at han ikke var interessert i å snakke om det, at han visste det som var å vite og at jeg ikke skulle bry meg. Så da var det ikke så mye mer å si da.

Sant det.

Jeg oppfordrer deg for øvrig til å svare på den nye tråden min, direkte inspirert av bl.a deg. ;o)

[Gjest Ramina]

Har ikke vært noen _en_ voksenprat. Her hos oss har dette blitt snakket om på ulike nivåer hele veien oppover fra det begynte med at de fikk vite allerde før de var 2 år at babyer er i magen før de kommer ut av et hull mellom tissen og rumpa.

Så har det vært stadige samtaler om temaet på lik linje med alle andre temaer videre slik at de har visst _mye_ lenge før de var kommet til 11 år i hvertfall. Jeg og jenta på 7 hadde f.eks nå om dagen en grundig samtale om puberteten og hva som skjer både med gutter og jenter da. Selv om hun hadde hørt disse tingen før ble det nå en del presiseringer og utdypninger.

Synes det blir merkelig om dette er noe som skal "spares" til en spesiell "voksenprat". Dette er jo helt naturlige ting på linje med hvordan fordøyelsen virker f.eks eller hvordan vi forholder oss til andre mennesker på alle nivåer i livet.

vel, det er vel ikke det at det "spares" da.

Som dere så har også vi pratet litt om ting og tang underveis.

Med voksenprat mente jeg dog inn på de mer direkte sakene, som jeg beskrev.

Men det er faktisk mange som drøyer det hele, det skjønte jeg jo på foreldremøte