gode råd?

[hilgul (trist22)]

Jeg ble misbrukt som liten og kjørte sak som jeg vant i 2002...Men nå har det fæle skjedd,jeg var på date og han prøvde å voldta meg.Fikk ikke trengt inni meg,men jeg er totalt ødelagt likevel.Jeg er fortvila,og redd.Og føler meg kjemoe skitten.Noen som har noen gode råd?

[Gjest Skorpion25]

HEI!

Skjønner godt at dette ikke er enkelt. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men det er nå to år siden jeg ble voldtatt. Er selv blitt utsatt for overgrep som barn, det er mye som kan være vanskelig etter slike opplevelser.

Jeg fortrengte hele voldtekten i ett år etter det skjedde, men i drømmer dukket det opp fæle ting. Jeg visste jeg var voldtatt, men sannheten var for fæl til at jeg kunne takle den. Nøyaktig ett år etter voldtekten ble jeg psykisk syk og så ingen mening med noe. Det gikk lang tid før venner fikk meg til å prate med noen. Nå prater jeg med en psykiatrisk sykepleier når tankene blir for tøffe.

Dette har hjulpet meg mye, alt går så mye bedre nå.

Vi mennesker er forskjellige så det er litt vanskelig å gi råd.

Mitt råd må være at det er lurt å søke hjelp så fort som mulig, da får man hjelp til å bearbeide det som er vanskelig.

Senter mot incest kan være en vei å gå.

Vet ikke om dette var til så stor hjelp.

Ta vare på deg selv og ikke la deg knekke av at syke mennesker har krenket deg. Det har du ikke fortjent. Bygg opp din egen figthervilje og bestem deg for at dette skal du klare! Men det kan være greit å ha litt hjelp på veien, for dette er tøffe ting å takle alene.

Klem fra meg.

[hilgul (trist22)]

HEI!

Skjønner godt at dette ikke er enkelt. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men det er nå to år siden jeg ble voldtatt. Er selv blitt utsatt for overgrep som barn, det er mye som kan være vanskelig etter slike opplevelser.

Jeg fortrengte hele voldtekten i ett år etter det skjedde, men i drømmer dukket det opp fæle ting. Jeg visste jeg var voldtatt, men sannheten var for fæl til at jeg kunne takle den. Nøyaktig ett år etter voldtekten ble jeg psykisk syk og så ingen mening med noe. Det gikk lang tid før venner fikk meg til å prate med noen. Nå prater jeg med en psykiatrisk sykepleier når tankene blir for tøffe.

Dette har hjulpet meg mye, alt går så mye bedre nå.

Vi mennesker er forskjellige så det er litt vanskelig å gi råd.

Mitt råd må være at det er lurt å søke hjelp så fort som mulig, da får man hjelp til å bearbeide det som er vanskelig.

Senter mot incest kan være en vei å gå.

Vet ikke om dette var til så stor hjelp.

Ta vare på deg selv og ikke la deg knekke av at syke mennesker har krenket deg. Det har du ikke fortjent. Bygg opp din egen figthervilje og bestem deg for at dette skal du klare! Men det kan være greit å ha litt hjelp på veien, for dette er tøffe ting å takle alene.

Klem fra meg.

Tusen takk for svaret,jeg har nå sagt det til psykologen,psykiatriske sykepleieren min og til legen.Så nå får jeg ganske god oppfølging.

[Gjest Skorpion25]

Tusen takk for svaret,jeg har nå sagt det til psykologen,psykiatriske sykepleieren min og til legen.Så nå får jeg ganske god oppfølging.

Det var godt å høre.

Lykke til videre:)