Denne dagmammaen igjen!

[Gjest Tastefeil rettet!]

Starter en ny tråd ettersom lignende innlegg har havnet langt ned.

Først, jeg ønsker ikke å fordømme dagmammaen, det er ikke min sak å dømme.

Jeg ønsker kun å kommentere det å passe mange barn!

Å passe fire nesten-spedbarn på samme alder, er en helt annen sak enn å ha fire egenfødte unger som er i spredt alder.

Søsken er også bundet sammen med søskenkjærlighet og omsorg for hverandre(iallefall de største i forhold til de minste).

Når en mor passer sin egen, lille (og godt aldersspredte) flokk passer hun på som en hønemor.

Jeg vil tro at en dagmamma som ikke har like sterk kjærlighet til barna, ikke vil ha det samme haukeblikket ubevisst. Men de fleste passer godt på alikevel.

Får en kvinne tvillinger, trillinger eller (enda sjeldnere) firlinger, vil hun normalt få regelmessig offentlig hjelp med ungene i lang tid etter fødselen. Jeg kjenner ei som fikk to unger lyntett, og hun fikk kommunal hjep.

Om du har ungene i barnehage er det normalt lov å ha 4-5 unger på hver voksen, antar det kommer an på barnas alder.

Men da er det ihvertfall alltid noen som kan passe på når den ene må på do, skifte bleie på en unge eller følge noen på do.

Barnehagen er også tilrettelagt for ungene både psykisk og fysisk, det er et inngjerdet miljø med faglært personell(som også kan førstehjelp). Dagene er planlagte og strukturerte, ting er ikke overlatt til tilfeldighetene, og barna skal være under oppsyn.

Bl.a. derfor mener jeg at det er himmelstor forskjell på å være privat dagmamma for fire knøttsmå barn, og det å ha dem i barnehage(eller hos biologisk mor/formynderne).

Du trenger ikke en utdannelse for å få egne barn, men det hadde kansje vært på sin plass med et obligatorisk dagmammakurs (m/ førstehjelp) for de som skal passe barna vårs?

Jeg er ingen stor fan av å putte alle unger i barnehage, men jeg synes fire så små barn er altfor mye på en privat dagmamma som opererer alene uten tilrettelage og trygge lekemuligheter o.l.

Tja, det var alt jeg ville si!