det er likom ingen utvei... sitter fast

[Gjest 16 år gammel jente]

har vært veldig deppa de siste årene, og har derfor en del manglende karakterer på skolen pga stort fravær. gjør det ellers ganske bra, når jeg ikke er så deppa får jeg stort sett 5'ere og 6'ere, men... har virkelig prøvd å ikke rote det til i år også, men det ser dårlig ut... jeg tror jeg hadde klart meg mye bedre hvis jeg ikke hadde bodd hjemme (det er litt av problemet), men den lille støtten man får er ikke nok, jeg må ha en jobb for å overleve. meeeeeeen... får ikke noen jobb, pga det store fraværet. det blir en slags ond sirkel, dette her...

vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg må gjøre NOE, ellers... vet ikke jeg... tror jeg holder på å bli gal :/

??????

[Gjest Raisty17]

Heisann!

Dette virket da kjent.. Hm.

Hadde og har samme problem som deg, ganske så veldig likt, faktisk!

Altså, går du til psykolog? Du skjønner, jeg gikk til psykolog og de mente at det var best for meg å ikke bo hjemme, derfor ordnet de det slik at jeg fikk borteboerstipend. Det kan helt sikkert du også!

Og jada, det hjalp å bo borte.

Lykke til videre, og tro det eller ei, men det blir bedre!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du trenger å få litt hjelp.

Det beste er om du oppsøker en lege og lar denne skaffe deg den hjelpen du trenger. Dette kan være samtalebehandling, medisiner, samarbeid med skolen, penger, annen bolig osv. osv.

Du kan også gå til helsesøster eller til barnevernet. Barnevernet har dårlig klang hos mange. En tror at det er et slikt "vesen" som kommer og tar barn fra foreldrene. Men barnevernet gjør alle slags oppgaver for å hjelpe barn og unge. Du finner barnevernet på sosialkontoret.

All hjelp for psykiske vansker er gratis for alle under 18 år.

Som 16-åring er du helt beskyttet av taushetsplikten. Den som hjelper deg kan ikke snakke med andre uten din tillatelse.

[Gjest motisaz]

hva er problemet med å bo hjemme? er det foreldrene fdine som gjør at du føler deg fanget? sånn er det med meg. Luftet tanken om å flytte..men bare negative svar. Det er visst ingen som tror det ville hjelpe. Mangler også karakterer pga stort fravær. Vet ikke hva jeg skal si til deg...bare at jeg tror jeg forstår deg. Håper du finner en løsning

[Gjest motisaz]

Heisann!

Dette virket da kjent.. Hm.

Hadde og har samme problem som deg, ganske så veldig likt, faktisk!

Altså, går du til psykolog? Du skjønner, jeg gikk til psykolog og de mente at det var best for meg å ikke bo hjemme, derfor ordnet de det slik at jeg fikk borteboerstipend. Det kan helt sikkert du også!

Og jada, det hjalp å bo borte.

Lykke til videre, og tro det eller ei, men det blir bedre!

hadde du giddi å fortelle litt om grunnen til at de mente det var bedre for deg å bo borte?? hadde blitt kjempe takknemlig. Mener nemlig det samme om meg selv..men de rundt meg mener visst ikke det. Enten er jeg gal..eller så tar de helt feil av hva som plager meg

[Gjest Raisty17]

hadde du giddi å fortelle litt om grunnen til at de mente det var bedre for deg å bo borte?? hadde blitt kjempe takknemlig. Mener nemlig det samme om meg selv..men de rundt meg mener visst ikke det. Enten er jeg gal..eller så tar de helt feil av hva som plager meg

Tja, hvorfor? Vel, jeg husker ikke helt, men jeg tror blant annet de mente at foreldra mine maste for mye på meg og at jeg trengte å være litt for meg selv og å klare meg selv.

I det hele tatt at jeg trengte å være litt friere!

Hm.. Tror nok også at de mente at foreldra var litt stress og mas for meg, ikke at de var slemme eller noe slikt.

Dessuten trengte jeg å klare meg selv, å gjøre ting uten at folk gjorde det for meg!

[Gjest motisaz]

Tja, hvorfor? Vel, jeg husker ikke helt, men jeg tror blant annet de mente at foreldra mine maste for mye på meg og at jeg trengte å være litt for meg selv og å klare meg selv.

I det hele tatt at jeg trengte å være litt friere!

Hm.. Tror nok også at de mente at foreldra var litt stress og mas for meg, ikke at de var slemme eller noe slikt.

Dessuten trengte jeg å klare meg selv, å gjøre ting uten at folk gjorde det for meg!

høres ut som slik jeg føler det!! hvorfor sier da ikke psykn min at detville vært bedre for meg å bo alene da tro? mmma og pappa sier jeg har den friheten jeg vil..bare at jeg ikke tar den..mulig det. Men hva hjelper det når jeg ikke føler det slik?? når jeg bare føler at mamma er sur og grinete stadig. Sikkert på pappa. Men det går utover meg. Og klager og syter på altm den minste ting...e ikke så lett å føle seg fri da...

[Gjest Raisty17]

høres ut som slik jeg føler det!! hvorfor sier da ikke psykn min at detville vært bedre for meg å bo alene da tro? mmma og pappa sier jeg har den friheten jeg vil..bare at jeg ikke tar den..mulig det. Men hva hjelper det når jeg ikke føler det slik?? når jeg bare føler at mamma er sur og grinete stadig. Sikkert på pappa. Men det går utover meg. Og klager og syter på altm den minste ting...e ikke så lett å føle seg fri da...

Ganske likt slik jeg føler det!

Hm, teit at psykiateren din har en egen mening, kan jo hende han/hun har en grunn, eller kanskje han/hun ganske enkelt ikke forstår at du trenger frihet!?

Ikke vet jeg, men noe jeg vet at det verste som finnes er å føle seg fanget! Jeg har et veldig stort behov for frihet, dah, så det hjalp ganske mye å komme seg litt vekk for meg, så det burde du prøve å få fixa på et vis.. Vet ikke helt hvordan, men.. Kanskje prøve å snakke med krymperen? Eller med noen andre?

[Gjest gypsy rose lee]

Heisann!

Dette virket da kjent.. Hm.

Hadde og har samme problem som deg, ganske så veldig likt, faktisk!

Altså, går du til psykolog? Du skjønner, jeg gikk til psykolog og de mente at det var best for meg å ikke bo hjemme, derfor ordnet de det slik at jeg fikk borteboerstipend. Det kan helt sikkert du også!

Og jada, det hjalp å bo borte.

Lykke til videre, og tro det eller ei, men det blir bedre!

tusen takk for svar

(det var jeg som skrev det, har bare funnet et skikkelig nick nå)

skal til psykolog på mandag, for første gang, etter å ha snakket med (og fullstendig forvirret) rådgiveren på skolen. er litt nervøs og ganske skeptisk, men vil heller gå enn å la være og kanskje angre senere... kan ikke skade, så lenge foreldrene mine ikke finner ut av det. da blir det bråk, da *skjelver ved tanken*

anyway, takk igjen