hvis din mann/kone ble pleietrengende , ville du skilt deg?

[Gjest hva ville du gjort?]

Leser en artikkel i et ukeblad om en dame som opplevde at mannen hennes ble hundre prosent ufør i en trafikkulykke og ble avhengig av stell og pleie 24 timer i døgnet. Han hadde kommunikasjonsevnen i behold og kommuniserte gjennom en talemaskin.

Hun fant til slutt ut at hun ville skille seg, fordi hun ikke fikk oppfylt noen av de behovene som hun hadde i forhold til seksualitet etc.. Så når hun var skilt så kunne hun finne en ny partner

jeg har selvfølgelig respekt for hennes situasjon og at det er trist å miste en du elsker på en slik måte, men hva med " de gode og onde dagene". Selv om man ikke har mulighet til å ha ektefellen hjemme lenger, skal man da skille seg pga det seksuelle behovet ikke kan tilfredstilles?

og hva med ektefellens følelser?

hva tenker dere?

[Gjest mitt liv]

Jeg vil så snart som mulig be om at de ikke lar meg leve, dersom jeg skulle komme i en slik situasjon. jeg vil også si til ektemaken min at han må skille seg og finne en ny om jeg allikevel MÅ leve.

Av kjærlighet til ham vil jeg skilles.

Av kjærlighet til meg selv vil jeg dø

[Gjest ikke signatur]

Det er vanskelig å vite. Man kan leve sammen og få hjelp av hjemmetjenesten til avlastning. Personen kan få leilighet på sykehjem der ektefelle/barn kan besøke og være om dagene. Ektefellen kan ha en elsker/elskerinne (om f.eks. den andre er dement). De kan skille seg.

Jeg mener at man skal være gift i gode og onde dager, og jeg har sett ektefeller som holder sammen i en vanskelig periode og jeg har sett den ene ville ha skilsmisse fordi den andre ble syk.

[Åsemor]

Om han ble utsatt for noe NÅ som gjorde at han ikke kunne jobbe, hjelpe til med barnet, prate, ha sex, og måtte ha hjelp til alt hele tiden, da tror jeg sannelig ikke jeg hadde orket. Jeg vil ha flere barn, familieliv, ikke være hjelpepleier. Men om 30 år eller noe, kan jeg sikkert syns det er greit å ta meg av han resten av livet.

[Gjest hva ville du gjort?]

Om han ble utsatt for noe NÅ som gjorde at han ikke kunne jobbe, hjelpe til med barnet, prate, ha sex, og måtte ha hjelp til alt hele tiden, da tror jeg sannelig ikke jeg hadde orket. Jeg vil ha flere barn, familieliv, ikke være hjelpepleier. Men om 30 år eller noe, kan jeg sikkert syns det er greit å ta meg av han resten av livet.

at man selv skal pleie ektefellen synes jeg kan være en umenneskelig byrde særlig hvis man er ung.

men hvis han ble overflyttet til en institusjon.. Ville du da skilt deg?

[Åsemor]

at man selv skal pleie ektefellen synes jeg kan være en umenneskelig byrde særlig hvis man er ung.

men hvis han ble overflyttet til en institusjon.. Ville du da skilt deg?

Da syns jeg det er nærliggende å spørre: hva er vitsen med å fortsette? Å være venner, dra på besøk, osv, ja. Men å ikke kunne gå videre i livet, finne en som kan fungere som stefar for mine barn, en å dele pizzaen med på lørdagskvelden..

Nei, det er selvsagt helt umulig å svare på før man står i situasjonen selv.

[Dorthe]

Kan ikke svare jeg før jeg vet hva det feiler mannen. Dessuten tror jeg alle tenker forskjellig i et slikt tilfelle. De fleste menn er dødsredde for å ligge til byrde så de pleier oftest å gjøre det slutt og så angrer de etterpå.

[Gjest hva ville du gjort?]

Kan ikke svare jeg før jeg vet hva det feiler mannen. Dessuten tror jeg alle tenker forskjellig i et slikt tilfelle. De fleste menn er dødsredde for å ligge til byrde så de pleier oftest å gjøre det slutt og så angrer de etterpå.

nå trodde jeg du mente " å gjøre slutt", altså å ta kvelden. så lurte jeg på hvordan de kunne angre etterpå da...

men etter å ha lest det et par ganger så forstår jeg hva du mener:)

[Dorthe]

nå trodde jeg du mente " å gjøre slutt", altså å ta kvelden. så lurte jeg på hvordan de kunne angre etterpå da...

men etter å ha lest det et par ganger så forstår jeg hva du mener:)

Uff, nei, jeg mente ikke ta kvelden nei. Det hadde vært tragisk.

[hjertebarnet]

Jeg tenker at jeg aldri ville komme til å fordømme noen som skilte seg i en slik situasjon. Man vet ikke hva man ville gjort selv før man befinner seg i en slik situasjon.

[Gjest anonym3344]

ser vinkelen , men kan si det ærlig som det er, når en dame kan sminke seg for deg , kan hun også sminke seg for andre.

Ta den, dem som kan.

[Gjest ibro]

Jeg tenker at det kommer helt an på hvilket forhold en har hatt til hverandre FØR sykdommen rammet. Hvis en ikke var glad i ektefellen sin før sykdommen, vil en nok ikke orke å stelle for vedkommende. Det samme hvis den som er blitt syk ikke behandlet deg pent, da ville en heller ikke orke det. En snill ektefelle derimot, som en har beholdt følelsene for, ville en helt sikkert fått styrke til å stelle for. Seksualitet eller ikke. Noen har jo ikke sex allikevel, selv om de er friske. Viktig at en ikke dømmer de som går. Det med sex kunne bare være et påskudd for å slippe å si at ektefellen hadde vært en drittsekk feks.

[tuss&troll]

Den situasjonen klarer vi ikke å sette oss inn i før vi er der.

[Speak]

Tror det er håpløst å sette seg inn i en slik situasjon. Vil derfor ikke dømme noen for valg de tar her!!!