Søvnig behandler

[ikke noen]

Jeg har gått en stund i terapi hos en flink, imøtekommende, erfaren og hyggelig psykolog. Imidlertid føler jeg at jeg stanger i veggen. Problemet er at han nesten alltid er så trett. Når jeg ser på ham, så skjer det svært ofte - oftest - at han sitter og gjesper, eller kvaler gjesp. Jeg vet at jeg ikke er det mest spennende kasus han har arbeidet med, men jeg tror ikke at det er årsaken til hans tretthet. Jeg har oftest time seint på dagen, og jeg kan tenke meg at det er begrenset energi man har igjen til å møte pasient nr. 7 med. Men - det fører til at jeg binder meg, unngår å se på ham, prøver å avpasse problemstilling etter noe jeg tenker han takler, evt. trekker det og fokuserer på noe annet dersom han ikke synes å være opplagt nok. I grunnen står alt ganske i stampe. Løsningen er ikke å bytte terapeut: det betyr et nytt års ventetid for å komme til, i beste fall. Løsningen er heller ikke å komme tidligere på dagen: Jeg har ikke anledning til å gå fra jobben min på formiddag. Jeg er redd for å ta dette opp med ham - og vet heller ikke hvordan jeg skal gjøre det. Stakkaren er jo trett, og det er jo vanskelig å kontrollere. Jeg vil heller ikke si noe som kan virke fornærmende. Kan jeg få råd?

[frosken]

Løsningen ligger selvfølgelig i å snakke om hvilke tanker og følelser du har som følge av at du mener at han er trett. Dersom du går i innsiktsorientert terapi, så er det nettopp slike ting som kan være utgangspunkt for nyttige refleksjoner. Hvorfor tror du din behandler er så skjør at han ikke skulle tåle å høre at du synes han virker trett? Hvorfor tror du ikke han kan klare å konsentrere seg om det du vil snakke om selv om han skulle være litt trett? Er det vanskelig for deg å tenke på at du sannsynligvis er pasient nr 7 den dagen, osv. osv. i det uendelige.

Hvordan psykiateren velger å forholde seg til det du sier om hans gjesping er sannsynligvis noe avhengig av hva slags type terapi du går i, men for din del er det uansett meningsløst at du sitter i timene og er mer opptatt av hans eventuelle tretthet enn dine egne vansker.

[Gjest Sabeltanna]

Jeg hadde sagt det til han.Si at du synes han har sett så trett ut i det siste.Og at du er usikker på om han klarer å hjelpe deg når han er så trøtt.

[thinkerbell]

Ta med deg en trippel espressso til ham neste gang du skal dit.

Du kan innlede seansen med å overrekke ham den og si noe sånt som at .."du har virket litt trett i det siste..".

Da viser du at du har lagt merke til det, du åpner du for en konfrontasjon på en mild og vennlig måte.

Egentlig burde han hatt et spark bak.. men men.

[ikke noen]

Ta med deg en trippel espressso til ham neste gang du skal dit.

Du kan innlede seansen med å overrekke ham den og si noe sånt som at .."du har virket litt trett i det siste..".

Da viser du at du har lagt merke til det, du åpner du for en konfrontasjon på en mild og vennlig måte.

Egentlig burde han hatt et spark bak.. men men.

Den likte jeg!

Det er et lite sted, terapeuten og jeg har felles kjente.Derfor opplever jeg at det er viktig å ikke gjøre noe overtramp: Jeg vil ikke at han skal føle seg ille til mote.

[Gjest verdt et forsøk]

Den likte jeg!

Det er et lite sted, terapeuten og jeg har felles kjente.Derfor opplever jeg at det er viktig å ikke gjøre noe overtramp: Jeg vil ikke at han skal føle seg ille til mote.

jeg holder også med thinkerbell.. det er jo klart det er uheldig for deg som pasient at behandleren er trett - men samtidig så er jo han et menneske.. og å være trett etter en lang arbeidsdag er menneskelig og ikke noe han kan noe for.. så ta det opp, men på en fin måte! spørs om det er stort han kan gjøre med det, men..:o/

[cathlin]

Ta med deg en trippel espressso til ham neste gang du skal dit.

Du kan innlede seansen med å overrekke ham den og si noe sånt som at .."du har virket litt trett i det siste..".

Da viser du at du har lagt merke til det, du åpner du for en konfrontasjon på en mild og vennlig måte.

Egentlig burde han hatt et spark bak.. men men.

"Egentlig burde han hatt et spark bak..."

Tiltredes.

[Gjest sissli]

Uff, det der er jo skikkelig ubehagelig.

En kollega av meg som er politisk flyktning (blitt torturert og mye grusomt) går i terapi. En dag sovnet psykologen - min kollega synes det var helt forferdelig. Jeg skjønner det godt. Der sitter du og åpner hjertet ditt og forteller om det vondeste i livet ditt - så sovner psykologen. Helt jævelig spør du meg!

[Gjest LucySky]

Løsningen ligger selvfølgelig i å snakke om hvilke tanker og følelser du har som følge av at du mener at han er trett. Dersom du går i innsiktsorientert terapi, så er det nettopp slike ting som kan være utgangspunkt for nyttige refleksjoner. Hvorfor tror du din behandler er så skjør at han ikke skulle tåle å høre at du synes han virker trett? Hvorfor tror du ikke han kan klare å konsentrere seg om det du vil snakke om selv om han skulle være litt trett? Er det vanskelig for deg å tenke på at du sannsynligvis er pasient nr 7 den dagen, osv. osv. i det uendelige.

Hvordan psykiateren velger å forholde seg til det du sier om hans gjesping er sannsynligvis noe avhengig av hva slags type terapi du går i, men for din del er det uansett meningsløst at du sitter i timene og er mer opptatt av hans eventuelle tretthet enn dine egne vansker.

Etter mange år i behandling (psykoterapi) med en behandler jeg både likte godt og syntes var flink og forståelsesfull, skulle jeg slutte.

Siste dag sa jeg: "Men det har vært litt vanskelig å se at du har så vondt i nakken, jeg har faktisk blitt litt distrahert i blant at du gnir deg sånn".

(Litt distrahert var en underdrivelse. jeg syntes det virket som om han tenkte bare på nakkesmertene sine når han satt der og klemte og gned på nakkemusklene sine med rynkete bryn).

Han ble veldig overrasket. Han hadde ikke problemer med nakken. Han visste ikke om at han gjorde det.

Gjesping er kanskje noe annet, men likevel. Det KAN være at han ikke er ukonsentrert selv om han gjesper, mener jeg.

[frosken]

Etter mange år i behandling (psykoterapi) med en behandler jeg både likte godt og syntes var flink og forståelsesfull, skulle jeg slutte.

Siste dag sa jeg: "Men det har vært litt vanskelig å se at du har så vondt i nakken, jeg har faktisk blitt litt distrahert i blant at du gnir deg sånn".

(Litt distrahert var en underdrivelse. jeg syntes det virket som om han tenkte bare på nakkesmertene sine når han satt der og klemte og gned på nakkemusklene sine med rynkete bryn).

Han ble veldig overrasket. Han hadde ikke problemer med nakken. Han visste ikke om at han gjorde det.

Gjesping er kanskje noe annet, men likevel. Det KAN være at han ikke er ukonsentrert selv om han gjesper, mener jeg.

Enig :-)