Time etter time

[Gjest smulen]

Å sitte å vente forran dataen på en liten mail er ganske tragisk, men det er det jeg gjør.

-"kjempe bra" at du tørr å fortelle"

-"du skal få all den støtten du trenger"

Enda en dag har jeg sittet her forran dataen, logget inn og ut av mail boksen for å se om det er kommet svar.

"kanskje fikk jeg feil mail adresse..." ikke vet jeg???

Eller er jeg bare en av mange på en liste, slik jeg frykter mest.

"sak nr 198 svares senest onsdag uke 42" står det det skrevet på kontoret? på en liten gul post it lapp??

Kanskje..

Jeg oker ikke dette, følte meg så modig som søkte hjelp...

Kanskje var jeg modig, men er ikke modig nok til å sitte her å vente time etter time.. dag etter dag.

Var vondt nok å bare tenke at jeg må gå igjennom alt på nytt, gjøre seg sårbar.

Jeg som har brukt så mange år på å bli tøff, tenkte at det bare skulle forsvinne... måtte bare gi det litt tid, så kom det til å forlate.

Men så stoppet alt opp.

Fikk vanskeligheter med å konsentrere meg

Vanskelig med å orke å være sosial

Fikk raserianfall uten å ha grunner for det.

Bilder begynte å komme, husket plutselig ting jeg ikke har husket før, detaljer....

så forsvant nattesøvnen..

Å ligge inne i sengen med ham jeg har lagt ved siden av så lenge ble utenkelig.

Vet jeg har vert så nær ved å gjøre det før, men vil egentlig ikke.

Ønsket egentlig ikke å søke hjelp, men gjorde det.

Ønsket ikke at noen andre skulle se hva jeg egentlig var..

Misbrukt?

Voldtatt?

Føler ingen forbindelse til ordene i det hele tatt.

Det er ikke meg, jeg trenger ikke hjelp!!

Så hvorfor sitter jeg her ved dataen... time etter time å venter på at jeg skal få en mail.

[Gjest skal]

Hvem venter du på mail fra? Kan ikke love deg all støtte du trenger, men kan jo prøve iallfall? Håper du får svar og hjelp! Ikke gi opp iallfall!

[Gjest smulen]

Hvem venter du på mail fra? Kan ikke love deg all støtte du trenger, men kan jo prøve iallfall? Håper du får svar og hjelp! Ikke gi opp iallfall!

Hei venter på svart fra smih.

Alt er bare blitt verre husker mer og mer.

[Gjest skal]

Hei venter på svart fra smih.

Alt er bare blitt verre husker mer og mer.

Rart de ikke svarer! Tenker at de skjønner hvor sårbar man er når man har fortalt! Har ikke turd å ta kontakt med de enda, men har heldigvis andre, både gode venner og en psykolog.

Begynnte selv å huske i fjor høst. Sa ingenting, men ble veldig deprimert og syk. Er rett og slett litt heldig med venner og lege som så at det gikk dårlig og fikk meg til psykolog. Men tok alikevel et halvt år før jeg våget å fortelle.

Har du noen andre som støtter deg? Er vondt å være alene!

[Gjest smulen]

Rart de ikke svarer! Tenker at de skjønner hvor sårbar man er når man har fortalt! Har ikke turd å ta kontakt med de enda, men har heldigvis andre, både gode venner og en psykolog.

Begynnte selv å huske i fjor høst. Sa ingenting, men ble veldig deprimert og syk. Er rett og slett litt heldig med venner og lege som så at det gikk dårlig og fikk meg til psykolog. Men tok alikevel et halvt år før jeg våget å fortelle.

Har du noen andre som støtter deg? Er vondt å være alene!

Det er nå 4 år siden jeg husket noe, men har holdt det isjakk i mange år.

Kunne aldri klart å tatt kontakt med noen som skulle sett meg.

Er derfor jeg skriver.

Du er heldig som har kommet så langt som du har gjort, det er veldig imponerende!!

At du har fått ordnet med lege, og psykolog, syntes jeg det står veldig respekt av.

Skulle ønskle jeg var like tøff.

[Gjest skal]

Det er nå 4 år siden jeg husket noe, men har holdt det isjakk i mange år.

Kunne aldri klart å tatt kontakt med noen som skulle sett meg.

Er derfor jeg skriver.

Du er heldig som har kommet så langt som du har gjort, det er veldig imponerende!!

At du har fått ordnet med lege, og psykolog, syntes jeg det står veldig respekt av.

Skulle ønskle jeg var like tøff.

Skjønner deg veldig godt! Og ja, jeg er heldig!

Grunnen til at jeg kollapset var at jeg ikke sov.Det var derfor jeg gikk til legen. Klarte ikke å gå på jobb lenger.Men masken hadde begynnt å sprekke så legen så igjennom og fikk lang sykemelding, AD og henvisning til psykolog.

Takket være venner, så fikk jeg både komme raskt til og dessuten til en veldig bra. Var en god støtte å ha, men klart bare å snakke om altmulig annet.

Først etter et halvt år klarte jeg via mange omveier og si bittelitt. Og blir mer og mer men går langsomt.

Er bra du kan skrive, det er også en måte å fortelle, og du setter ord på det! Jeg sliter fortsatt med å finne ord, og det gjør det så vannskelig å snakke om det. I tillegg til alt annet som gjør det vannskelig..

Fortsett å skrive, så går det fremover i ditt tempo.Fortell det du vil fortelle, jeg skal lese.Tror det er viktig å få gjøre det på sin egen måte og selv bestemme når. Har iallfall vært veldig viktig for meg! (og er..)

Kan ikke love raske svar, for går veldig opp og ned her, men svare skal jeg!Akkurat nå er jeg litt fortvilet fordi jeg ikke klarer å fortelle til mamma.

Synes du er tøff som skriver, både her og til SMIH!

[Gjest smulen]

Skjønner deg veldig godt! Og ja, jeg er heldig!

Grunnen til at jeg kollapset var at jeg ikke sov.Det var derfor jeg gikk til legen. Klarte ikke å gå på jobb lenger.Men masken hadde begynnt å sprekke så legen så igjennom og fikk lang sykemelding, AD og henvisning til psykolog.

Takket være venner, så fikk jeg både komme raskt til og dessuten til en veldig bra. Var en god støtte å ha, men klart bare å snakke om altmulig annet.

Først etter et halvt år klarte jeg via mange omveier og si bittelitt. Og blir mer og mer men går langsomt.

Er bra du kan skrive, det er også en måte å fortelle, og du setter ord på det! Jeg sliter fortsatt med å finne ord, og det gjør det så vannskelig å snakke om det. I tillegg til alt annet som gjør det vannskelig..

Fortsett å skrive, så går det fremover i ditt tempo.Fortell det du vil fortelle, jeg skal lese.Tror det er viktig å få gjøre det på sin egen måte og selv bestemme når. Har iallfall vært veldig viktig for meg! (og er..)

Kan ikke love raske svar, for går veldig opp og ned her, men svare skal jeg!Akkurat nå er jeg litt fortvilet fordi jeg ikke klarer å fortelle til mamma.

Synes du er tøff som skriver, både her og til SMIH!

Tusen takk for fint svar.

er greit å skrive her, vet ikke om det hjelper så mye.

klare å sove men ikke om natten, akkurat nå går det ganske greit fordi jeg er inni nattevakts perioden på jobben.

Er lettere å sove om dagen for da er det så mye lyder rundt meg slik at jeg klarer å fokusere på dem, og dermed klarer jeg å la være å tenke på det som har hendt.

Husker bare mer og mer for tiden og det er ikke noe hyggelig, prøver å stenge det vekk for jeg vet at jeg ikke klarer å takle det på egenhånd visst jeg skulle følt på det som ligger.

så hver gang jeg husker noe så gjør jeg alt annet, ringer en telefon til en jeg kjenner eller noe.

Kommer det folk eller at jeg ringer kommer "masken" på helt automatisk, klarer ikke hindre det, så derfor pleier jeg ringe eller lignende når ting kommer tilbake til meg... og jeg husker ting jeg ikke orker å huske.

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med med hensyn til hvordan du kan få fortalt din mor det du ønsker å fortelle.

Men jeg tror hun kommer til å ta det helt fint å være glad for at du forteller det.

Vet ikke om det var du som hadde skrevet at du hadde prøvd men at du bare hadde endt opp med å diskutere alt annet.

Og at hun ikke hadde syntes å forstå noe.

Jeg tror nok at selv om du ikke sa noe direkte så har det nok startet en prosess i henne.

Om ikke bevisst så kanskje u bevisst.

Så om du forteller det så blir det kanskje ikke ett så stor sjokk som om du hadde sagt det når dere snakket nå sist.

Og uansett hadde det ver ett av mine barn så hadde jeg nok selvsagt vert kjempe glad for at de valgte å fortelle meg det, og dermed ønsket å støtte opp så bra jeg bare kunne.

Hadde jeg hatt noe mor jeg hadde hatt kontakt med, så hadde jeg nok helt sikker skrevet det fordi jeg er flinkere til å skrive enn å snakke.

Kanskje gidd det slik at hun kunne lese det og dermed kunne vi snakke om det for da hadde den strtfasen vert løst...

Ønsker deg masse lykke til uansett.

[Gjest skal]

Tusen takk for fint svar.

er greit å skrive her, vet ikke om det hjelper så mye.

klare å sove men ikke om natten, akkurat nå går det ganske greit fordi jeg er inni nattevakts perioden på jobben.

Er lettere å sove om dagen for da er det så mye lyder rundt meg slik at jeg klarer å fokusere på dem, og dermed klarer jeg å la være å tenke på det som har hendt.

Husker bare mer og mer for tiden og det er ikke noe hyggelig, prøver å stenge det vekk for jeg vet at jeg ikke klarer å takle det på egenhånd visst jeg skulle følt på det som ligger.

så hver gang jeg husker noe så gjør jeg alt annet, ringer en telefon til en jeg kjenner eller noe.

Kommer det folk eller at jeg ringer kommer "masken" på helt automatisk, klarer ikke hindre det, så derfor pleier jeg ringe eller lignende når ting kommer tilbake til meg... og jeg husker ting jeg ikke orker å huske.

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med med hensyn til hvordan du kan få fortalt din mor det du ønsker å fortelle.

Men jeg tror hun kommer til å ta det helt fint å være glad for at du forteller det.

Vet ikke om det var du som hadde skrevet at du hadde prøvd men at du bare hadde endt opp med å diskutere alt annet.

Og at hun ikke hadde syntes å forstå noe.

Jeg tror nok at selv om du ikke sa noe direkte så har det nok startet en prosess i henne.

Om ikke bevisst så kanskje u bevisst.

Så om du forteller det så blir det kanskje ikke ett så stor sjokk som om du hadde sagt det når dere snakket nå sist.

Og uansett hadde det ver ett av mine barn så hadde jeg nok selvsagt vert kjempe glad for at de valgte å fortelle meg det, og dermed ønsket å støtte opp så bra jeg bare kunne.

Hadde jeg hatt noe mor jeg hadde hatt kontakt med, så hadde jeg nok helt sikker skrevet det fordi jeg er flinkere til å skrive enn å snakke.

Kanskje gidd det slik at hun kunne lese det og dermed kunne vi snakke om det for da hadde den strtfasen vert løst...

Ønsker deg masse lykke til uansett.

Hvordan går det? Vil først bare si at jeg klarte det. Tok tid og gråt og fikk vel bar sagt at han gjørde fæle ting, men hun var der og støttet meg og kanskje noen sårkan begynne å leges. Endelig!!

Så tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om terapien - heter visst det, men føles ikke som det! Kjenner meg nemlig veldig igjen i det du forteller! Gjorde det hele tidenfør, og fremdeles mye. Trenger det, det er min beskyttelse og gjør at jeg ikke behøver å forholde meg til minnene i for store porsjoner.

Så fortsett med det med god samvittighet! Tenker nå jeg! Men tror ikke det er en løsning som holder i det lange løp, for det krever såenormt med energi, iallfall gjør det det for meg. Merker at når jeg kan slippe litt på "jerngrepet", så får jeg mere krefter - iblant.

Hos psykologen snakker jeg veldig lite om overgrepene. Veldig lite! Men snakker mye om reaksjonene her og nå, hva som akjer når jeg beskytter meg, hva som skjer når jeg ikke klarer det eller iblant faktisk velger å la ting slippe til. For det hender faktisk iblant når jeg føler meg sterk!

Vi snakker rett og slett om min hverdag her og nå. Og om min hverdag tidligere, tanker og følelser. Når jeg vil, snakker vi om marerittene mine, men vi snakker og om gode drømmer iblant. Og noen ganger har vi snakket om det som skjedde, men da kutter jeg ofte ut, dvs alle tankene blir borte.

Er som å ha en aliert, et trygt sted i hverdagen. En ventil der jeg kan si ting jeg aldri kunne sagt andre steder. Jeg håper for deg at du skal få dette en gang. Men for nå, godta forsvarsverkene dine, du laget dem for å beskytte deg!

Håper dette var ok å høre, du får si i fra hvis det blir masete!

Hilsen en litt gladere meg i dag!

[Gjest smulen]

Hvordan går det? Vil først bare si at jeg klarte det. Tok tid og gråt og fikk vel bar sagt at han gjørde fæle ting, men hun var der og støttet meg og kanskje noen sårkan begynne å leges. Endelig!!

Så tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om terapien - heter visst det, men føles ikke som det! Kjenner meg nemlig veldig igjen i det du forteller! Gjorde det hele tidenfør, og fremdeles mye. Trenger det, det er min beskyttelse og gjør at jeg ikke behøver å forholde meg til minnene i for store porsjoner.

Så fortsett med det med god samvittighet! Tenker nå jeg! Men tror ikke det er en løsning som holder i det lange løp, for det krever såenormt med energi, iallfall gjør det det for meg. Merker at når jeg kan slippe litt på "jerngrepet", så får jeg mere krefter - iblant.

Hos psykologen snakker jeg veldig lite om overgrepene. Veldig lite! Men snakker mye om reaksjonene her og nå, hva som akjer når jeg beskytter meg, hva som skjer når jeg ikke klarer det eller iblant faktisk velger å la ting slippe til. For det hender faktisk iblant når jeg føler meg sterk!

Vi snakker rett og slett om min hverdag her og nå. Og om min hverdag tidligere, tanker og følelser. Når jeg vil, snakker vi om marerittene mine, men vi snakker og om gode drømmer iblant. Og noen ganger har vi snakket om det som skjedde, men da kutter jeg ofte ut, dvs alle tankene blir borte.

Er som å ha en aliert, et trygt sted i hverdagen. En ventil der jeg kan si ting jeg aldri kunne sagt andre steder. Jeg håper for deg at du skal få dette en gang. Men for nå, godta forsvarsverkene dine, du laget dem for å beskytte deg!

Håper dette var ok å høre, du får si i fra hvis det blir masete!

Hilsen en litt gladere meg i dag!

Jeg syntes det var godt å høre.. får ofte litt dårlig samvittighet fordi jeg er slik jeg er for tiden.

Gratulerer så mye med at du fikk fortalt det til din mor, kjempe fint.

Syntes du har fått det kjempe bra til, du er nok mye sterkere enn det jeg er for øyeblikket.

:-)

[Ritva]

Du er nok ikke sak nr...198..., men SMI har mye å gjøre og må dessverre ta det fortløpene, selv om de vet at det er mange som sitter spent, og venter på svar. -Men kan hende også at ikke mailen din har kommet igjennom - og da bør du prøve å sende den igjen. Uansett hvor lang tid det tar å få svar av de du har sendt e-post til, så er du modig...ikke bare fordi du sendte mailen til SMI, men fordi du i utgangspunktet har erkjent at du trenger hjelp til hva du går igjennom, og det er mega-flott og modig gjordt! Du er fortsatt modig og tøff til å vente!

Å trenge hjelp, å gå igjennom alt på nytt med f.eks. SMI, gjøre deg sårbar med de menneskene du føler kjemi med og er fortrolig med at skal få vite, vil gjøre deg sterk, sterkere og sterkest...selv om det akkurat nå føles og kjennes som en helt uovervinnelig greie...men det greier du når du selv vil og ønsker at Du og Ditt liv skal ble bedre og bedre og best!..Det hjelper dessverre ikke i lengden å gjøre seg tøff utad...det hjelper ikke, hvis du ikke er det innad...

Du sliter med helt normale ting, ikke tenkt så mye...ikke føl så mye...er ganske så overbevist om at du selv føler og kjenner ting som ikke er din "rett"!

Hvis du våger, så ringer du SMI, anoymt og spør om de har motatt mail og venter svar!

Lykke til!

[Gjest smulen]

Du er nok ikke sak nr...198..., men SMI har mye å gjøre og må dessverre ta det fortløpene, selv om de vet at det er mange som sitter spent, og venter på svar. -Men kan hende også at ikke mailen din har kommet igjennom - og da bør du prøve å sende den igjen. Uansett hvor lang tid det tar å få svar av de du har sendt e-post til, så er du modig...ikke bare fordi du sendte mailen til SMI, men fordi du i utgangspunktet har erkjent at du trenger hjelp til hva du går igjennom, og det er mega-flott og modig gjordt! Du er fortsatt modig og tøff til å vente!

Å trenge hjelp, å gå igjennom alt på nytt med f.eks. SMI, gjøre deg sårbar med de menneskene du føler kjemi med og er fortrolig med at skal få vite, vil gjøre deg sterk, sterkere og sterkest...selv om det akkurat nå føles og kjennes som en helt uovervinnelig greie...men det greier du når du selv vil og ønsker at Du og Ditt liv skal ble bedre og bedre og best!..Det hjelper dessverre ikke i lengden å gjøre seg tøff utad...det hjelper ikke, hvis du ikke er det innad...

Du sliter med helt normale ting, ikke tenkt så mye...ikke føl så mye...er ganske så overbevist om at du selv føler og kjenner ting som ikke er din "rett"!

Hvis du våger, så ringer du SMI, anoymt og spør om de har motatt mail og venter svar!

Lykke til!

tusen takk for svar... ønsker så kjempe mye at det skal bli bra. men livet mitt ellers tilsier ikke at jeg kan gjøre dette likevel.