Ekspertsvar ny behandler|

[Gjest nu behnadler]

Er pasient og går til psykolog. Hun slutter nå og det er selfølgelig veldig trist. Hun skal videre. jeg er veldig lei , tror dere hun også er det eller var jeg bare en jobb , et slags oppdrag som skulle utføres ?

Noen glupe svar.

[frosken]

Jeg tror ikke hun er trist over at hun skal bytte jobb og dermed må avslutte behandlingen av sine nåværende pasienter. Hun håper sikkert at det skal gå best mulig med deg fremover, men hun kommer ikke til å savne deg på den måten du vil savne henne.

[Gjest Liza i London]

Jeg tror ikke hun er trist over at hun skal bytte jobb og dermed må avslutte behandlingen av sine nåværende pasienter. Hun håper sikkert at det skal gå best mulig med deg fremover, men hun kommer ikke til å savne deg på den måten du vil savne henne.

behandlere kan faktisk synes det er ganske saa trist aa skilles fra sine pasienter.

Aa soeke seg over i ny jobb er frivillig,og som regel gledelig.

men det er ofte et skaar i gleden at man maa forlate sine pasienter,ihvertfall de man ser har potensiale for behandling og utvikling.

Man bekyrmerer seg for dem...vil den som overtar ha samme optimisme og innsatsvilje,evne til aa se styrke etc?

Selvsagt vil de det!

men man skulle saa gjerne fulgt med videre paa den slitsomme veien pasienten maa gaa.

Tilknytningen og foelelsene er nok ikke helt de samme.

Men om de er annerledes betyr de ikke at de finnes.

En god terapeutisk allianse betyr et mote mellom mennesker.

Og om man som terapeut ikke beroeres av det,er man da en god terapeut?

[Gjest lei av tomhet]

behandlere kan faktisk synes det er ganske saa trist aa skilles fra sine pasienter.

Aa soeke seg over i ny jobb er frivillig,og som regel gledelig.

men det er ofte et skaar i gleden at man maa forlate sine pasienter,ihvertfall de man ser har potensiale for behandling og utvikling.

Man bekyrmerer seg for dem...vil den som overtar ha samme optimisme og innsatsvilje,evne til aa se styrke etc?

Selvsagt vil de det!

men man skulle saa gjerne fulgt med videre paa den slitsomme veien pasienten maa gaa.

Tilknytningen og foelelsene er nok ikke helt de samme.

Men om de er annerledes betyr de ikke at de finnes.

En god terapeutisk allianse betyr et mote mellom mennesker.

Og om man som terapeut ikke beroeres av det,er man da en god terapeut?

Er du psykolog?

[frosken]

behandlere kan faktisk synes det er ganske saa trist aa skilles fra sine pasienter.

Aa soeke seg over i ny jobb er frivillig,og som regel gledelig.

men det er ofte et skaar i gleden at man maa forlate sine pasienter,ihvertfall de man ser har potensiale for behandling og utvikling.

Man bekyrmerer seg for dem...vil den som overtar ha samme optimisme og innsatsvilje,evne til aa se styrke etc?

Selvsagt vil de det!

men man skulle saa gjerne fulgt med videre paa den slitsomme veien pasienten maa gaa.

Tilknytningen og foelelsene er nok ikke helt de samme.

Men om de er annerledes betyr de ikke at de finnes.

En god terapeutisk allianse betyr et mote mellom mennesker.

Og om man som terapeut ikke beroeres av det,er man da en god terapeut?

Ok dah...*s*

Jeg var vel kanskje i mitt litt for kyniske hjørne i kveld, Poenget mitt var vel at følelsene hos klient og behandler er forskjellige (og dessuten tror jeg at du er mer bløthjertet enn de fleste!).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er rimelig sikker på at froskens svar er nærmere sannheten for de fleste terapeuter enn det Lizas svar er.

Jeg har gjennom 22 år i psykiatrien tatt farvell med ganske mange behandlere og snakket om deres tanker rundt dette...

[DarkPink]

Jeg er rimelig sikker på at froskens svar er nærmere sannheten for de fleste terapeuter enn det Lizas svar er.

Jeg har gjennom 22 år i psykiatrien tatt farvell med ganske mange behandlere og snakket om deres tanker rundt dette...

Dette er jo ganske forferdelig. Jeg regner ikke med at de skal sitte å tenke på pasientene sine julaften 10 år etter, men jeg trodde da de brydde seg litt mer enn jeg brydde meg om matvarene i kassa på rema?

[Gjest Calóni]

Dette er jo ganske forferdelig. Jeg regner ikke med at de skal sitte å tenke på pasientene sine julaften 10 år etter, men jeg trodde da de brydde seg litt mer enn jeg brydde meg om matvarene i kassa på rema?

Jeg jobber i hjemmetjenesten. Det hender brukere flytter slik at vi ikke har dem lenger, eller at de dør. Det er noen jeg liker bedre enn andre, men jeg har likevel ikke følt noe regelrett savn etter dem. Det blir et helt profesjonelt forhold. Men det hender ganske ofte vi sitter på vaktrommet og mimrer litt om gamle brukere, pussige historier eller om brukeren generelt (positivt så vel som negativt). Så -glemt- blir de iallfall ikke

Jeg får nesten håpe for behandlerens del at h*n klarer å holde et såpass profesjonelt forhold til sine pasienter. Hvis ikke ville det jo bli fryktelig trist for h*n hver gang en pasient slutter hos ham?