-går jeg glipp av noe?

[Gjest sneglala]

Hei!

Jeg og kjæresten min har vært sammen i seks år. Vi er begge 22 år, så er ganske unge. Vi har bodd sammen i et år og skal flytte inn i nyinnkjøpt leilighet om et år. Jeg elsker kjæresten min veldig høyt, og vi har det utrolig bra sammen. Vi ler av de samme tingene og har like verdier og tanker for fremtiden. Problemet mitt er at jeg føler at jeg er i en veldig annen situasjon enn vennene mine. De er single og mye ute på byen. Jeg har aldri hatt noe stort behov for å dra ut og feste, og liker meg best sammen med familien og kjæresten....og rolige kvelder med venninnene. Jeg føler meg mye mer moden i tankegangen enn venninnene mine også,..iallefall på mange områder. Det jeg har blitt litt redd for...er at jeg skal gå glipp av ungdomstida..som alle snakker om. Jeg veit at jeg ikke er en feste type, men er litt redd for at jeg ikke "tok litt mer av" i ungdomstida..og at jeg angrer på det når jeg blir eldre. Det siste jeg vil er at det skal bli slutt mellom meg og kjæresten. Men noen ganger føler jeg at jeg går glipp av noe....siden jeg er så etablert allerede...

Noen som vil dele noen tanker med meg?

[Gjest god helg]

Jeg ser ikke problemet når du har det fint... Alle er forskjellige og du kan ha det slik du trives.

[DarkPink]

Vet du, det er som om du har gått inn i hjernen min og skrivet ned ordrett det som befant seg der for et år siden. _Nøyaktig_. Jeg elsket kjæresten min, hadde vert sammen med ham lenge, men hadde opplevd mye mindre enn venninnene mine.

Dette resulterte i at jeg ble med en fyr hjem fra byen en natt... Vi forsøkte i flere måneder å lappe sammen forholdet, men det var umulig.

Det jeg lærte av dette er at gresset IKKE er grønnere på den andre siden av gjerdet. Jeg håper inderlig at du kan lære det samme uten å miste det først.

Faktisk misunner nok veldig mange av venninne dine deg for at du alltid har noen å komme hjem til om kveldene, noen å kjøpe kule gutte-t-skjorter på tilbud til, osv.

Forsøk å ta del i det venninnene dine gjør som du kan og vil ta del i, og bruk resten av tiden på å fokusere på hvor fint du har det, og hvor heldig du faktisk er.

[Gjest Aimabel]

Ikke alltid det som er riktig for andre er riktig for deg. Gå på byen hvis du føler for det, og bli hjemme hvis du heller vil det. Hvis du angrer når du blir 40 så er det lov å gå ut på jentekveld da også :-)

Hvorfor føler du at det er _du_ som går glipp av noe? Vennene dine går glipp av tryggheten og hyggen ved å ha samboer. Det kan være vanskelig når venninnene er i en annen situasjon, men kan dere ikke treffes på rolige kvelder hjemme? Etterhvert får de sikkert kjærester de også, og blir glad i kosekvelder hjemme.

[Gjest Aimabel]

Vet du, det er som om du har gått inn i hjernen min og skrivet ned ordrett det som befant seg der for et år siden. _Nøyaktig_. Jeg elsket kjæresten min, hadde vert sammen med ham lenge, men hadde opplevd mye mindre enn venninnene mine.

Dette resulterte i at jeg ble med en fyr hjem fra byen en natt... Vi forsøkte i flere måneder å lappe sammen forholdet, men det var umulig.

Det jeg lærte av dette er at gresset IKKE er grønnere på den andre siden av gjerdet. Jeg håper inderlig at du kan lære det samme uten å miste det først.

Faktisk misunner nok veldig mange av venninne dine deg for at du alltid har noen å komme hjem til om kveldene, noen å kjøpe kule gutte-t-skjorter på tilbud til, osv.

Forsøk å ta del i det venninnene dine gjør som du kan og vil ta del i, og bruk resten av tiden på å fokusere på hvor fint du har det, og hvor heldig du faktisk er.

Veldig fint svar DarkPink!

:-)

[Glimtipper]

Jeg ble sammen med samboer da jeg var 20 år gammel. Nå er jeg 23 og vi har en sønn. Om det er noe jeg angrer på, så er det all den meningsløse sexen jeg hadde før vi ble sammen.

Man kan ikke få i både pose og sekk, og det er greit. Hva du må spørre deg selv om, er om du er lykkelig. Hvis svaret er ja, ikke ødelegg hva du har. Hvis svaret er nei, så må noe forandres på. Men at du skal savne å ha en "ordentlig" ungdomstid, tror jeg ingenting på. Hvis du senere finner ut at du vil drikke og feste og kline med fremmede menn, så kan man gjøre det når man er både førti og femti også...

[Gjest pukahontas]

Jeg har det på samme måten som deg. Er også 22, og vært sammen med kjæresten min i 5 år. Vi hadde en pause på et år for to år siden, og da festet jeg mye og rota og slikt,men hadde ingen kjæreste da, for det hadde jeg ikke lyst til. Men ofte lurer jeg på hvordan det hadde vært hvis jeg hadde vært sammen med andre før jeg ble sammen med han. Vi har det supert sammen da, og han er det fineste menneske jeg kjenner.

Vil jo ikke slå opp, for vi har det så fint sammen.

Men du kan jo fortsatt feste sammen med venninner og slikt, ingen stopper deg. Men du kan bare ikke kline osv. med andre gutter.

Jeg personlig fester ikke nå som vi er sammen igjen. Har ikke no behov for det, og det er ikke særlig gøy å feste uten han, men det er kjempegøy å feste MED ham. Jeg syns det er kjekkere å feste med han enn å være singel og feste.

Men lykke til uansett!=)

[Gjest søta83]

Oj! Kjente meg veldig godt igjen i dette. Jeg har også vært sammen med kjæresten min i 6 år og er også 22 år... For ca 2 år siden så hadde jeg de tankene du har nå. Jeg fikk på en måte en liten panikk og tenkte tanker som "er han den eneste jeg skal være med?" "burde jeg "prøvd" andre gutter?" "jeg har gått glipp av å date og være fri og frank" Osv.... Gikk en del måneder med de tankene der og på den tiden var jeg ute på byen hver eneste helg.. flørtet med andre (men rotet aldri med noen!) det var bare noe jeg følte jeg hadde behov for... men jeg visste at jeg elsket kjæresten min, akkurat som du.. men det var en veldig vanskelig periode.. jeg ville jo ikke miste kjæresten min, men hvorfor følte jeg det som jeg gjorde??hvorfor ville jeg heller gå ut på byen enn å være med han?? Vel, det som det endte med var at jeg innså hva jeg hadde, hvor utrolig heldig jeg var... Og det vil jeg si til deg også... Du har noe som andre bare drømmer om! Et liv hvor man er utagerende og har en "ungdomstid" vel..det er ikke noe bra liv.. før eller siden vil du tilbake til det du har nå..det vil jo alle.... Vær glad for det du har! Tror det er helt normalt at når man ble sammen så unge som vi og dere ble så har man sånne tanker..de er ikke til å unngå. Men ikke gjør noe dumt... Du går faktisk ikke glipp av noe! Men. det er viktig at du er med venninner og sånn, at du ikke bare er med han hele tiden. Prøv å gå ut med venninnene dine. Du kan fint gå ut selvom du er i et forhold.. gå ut å dans, flørt (uskyldig), kos deg... så får du på en måte oppleve litt ungdomstid og. Men vær glad for det du har som sagt! Vær glad for at du er etablert.. venninnene dine misunner deg sikkert... det du har er noe alle vil ha. Lykke til!

[Gjest sneglala]

Oj! Kjente meg veldig godt igjen i dette. Jeg har også vært sammen med kjæresten min i 6 år og er også 22 år... For ca 2 år siden så hadde jeg de tankene du har nå. Jeg fikk på en måte en liten panikk og tenkte tanker som "er han den eneste jeg skal være med?" "burde jeg "prøvd" andre gutter?" "jeg har gått glipp av å date og være fri og frank" Osv.... Gikk en del måneder med de tankene der og på den tiden var jeg ute på byen hver eneste helg.. flørtet med andre (men rotet aldri med noen!) det var bare noe jeg følte jeg hadde behov for... men jeg visste at jeg elsket kjæresten min, akkurat som du.. men det var en veldig vanskelig periode.. jeg ville jo ikke miste kjæresten min, men hvorfor følte jeg det som jeg gjorde??hvorfor ville jeg heller gå ut på byen enn å være med han?? Vel, det som det endte med var at jeg innså hva jeg hadde, hvor utrolig heldig jeg var... Og det vil jeg si til deg også... Du har noe som andre bare drømmer om! Et liv hvor man er utagerende og har en "ungdomstid" vel..det er ikke noe bra liv.. før eller siden vil du tilbake til det du har nå..det vil jo alle.... Vær glad for det du har! Tror det er helt normalt at når man ble sammen så unge som vi og dere ble så har man sånne tanker..de er ikke til å unngå. Men ikke gjør noe dumt... Du går faktisk ikke glipp av noe! Men. det er viktig at du er med venninner og sånn, at du ikke bare er med han hele tiden. Prøv å gå ut med venninnene dine. Du kan fint gå ut selvom du er i et forhold.. gå ut å dans, flørt (uskyldig), kos deg... så får du på en måte oppleve litt ungdomstid og. Men vær glad for det du har som sagt! Vær glad for at du er etablert.. venninnene dine misunner deg sikkert... det du har er noe alle vil ha. Lykke til!

tusen takk alle sammen! Deilig å høre fra noen som har vært i samme situasjon!

Jeg veit hva jeg har, og det siste jeg vil er å miste det:)

[Gjest kroppogsjel]

Du går ikke glipp av noe når du frivillig gir avkall på noe du i utgangspunktet ikke savner.

Du har jo vært på byen og vet hvordan det er å gå på byen, og hvis ikke du savner det hver helg, så gjør det du liker bedre da.

Jeg hadde en laaaang periode med det du tror du går glipp av før jeg ble sammen med gubbingsen. Greit nok det- men har aldri savnet det livet i etterkant.

Nå går jeg på byen i korte perioder, får "rast" fra meg da. Blir litt brisen og bor mer eller mindre på dansegulvet. Men i det store og hele skjønner jeg aldri helt hva det er jeg har savnet ved å gå i kø, stå i kø, drikke i kø, danse i kø, taxi kø- i det hele tatt. Det som er moro er jo å snakke med folk og være sammen, danse og høre på god musikk- og det gjør man ennå bedre hjemme- hvertfall for min del.

Er ikke redd for å si at jeg liker meg godt hjemme/ hjemme hos andre, med en en god film, smågodt og brus i helgen.

[Sofline]

Jeg har det litt som deg. Jeg er 21, har vært sammen med kjæresten i nesten tre år og har bodd sammen i to i disse dager. Vi har det utrolig bra sammen og satser på en felles fremtid.

Jeg lurer også av og til på om jeg går glipp av noe. Men når jeg tenker over det, har jeg det som det, det er ikke meg å gå på byen hver helg og dra med en ny mann hjem.

Du sier selv du har det fint, så hør på deg selv!

[Gjest mojita]

Har prøvd begge deler. Det stabile forhold er absolutt å foretrekke.

Det er klart at du "går glipp" av noe. Det ligger jo i sakens natur, men jeg tror - basert på mine erfaringer - at det beste (som single flest drømmer om) er å ha en trygg og god kjæreste, og et stabilt samliv.

Hva går du glipp av? One night stands, kanskje. Alt det andre (kanskje minus flørting, alt etter hvordan du og kjæresten din vil ha det) kan jo du oppleve selv om du har kjæreste. Dans og fest, oppmerksomhet fra andre menn, venninnekvelder.

Eneste forskjell nå blir at du kan gå hjem til kjæresten din og glede deg til det, heller enn å gå hjem alene og synes synd på deg selv, nettopp fordi du er alene. Du slipper å lure på om du igjen finner noen å elske. Du har en du elsker!

[Gjest mojita]

Rett skal være rett: Jeg har ikke prøvd begge deler når jeg tenker meg om hehe , men har erfart nok til å uttale meg som jeg gjør.

[Speak]

Det sies at forhold hvor man er flinke til å snakke sammen (om alt mulig) holder i lengden.

Jeg tror ikke man må ha "festet fra seg" for å ha det bra.

Men det er viktig at du vet hva som er viktig for deg, og at du ikke stoler på dine venner som sier at du burde vært mer ute og festet.

Tenk over hva som er viktigst for deg og gjør det.

[favn]

Hm, vanskelig... når man blir eldre ser man mye klarere hva som er bra i livet og hva som er mindre bra.

Jeg ble etablert tidlig, men i og med at vi var på samme frekvens mht til fester, musikk, reiser etc, fikk jeg i pose og sekk.

Det går fint an å være trofast i forhold OG få med seg de artige ungdomstingene!

Puling rundt skal du ikke tenke på som et gode du går glipp av. Nyt livet med din elskede, og ta evt bekymringer når de kommer - om en tyve-tredve år :-)