når psykologen bare leter etter en episoden som utløste depresjonen...

[Gjest Thundercoaster]

plages ofte med depresjoner som kommer og går. og ofte angst uten at jeg kan forklare det.

Hvis jeg nevner for psykologen at "nå har jeg hatt en j..uke, har bare ligget hjemme og grått og hatt angst, så begynner hun med en gang å prøve å finne årsaken til det som har gjort meg psykisk ustabil"

Problemet er at jeg selv ikke kan finne årsaken. Kan ofte lete meg frem til noen episoder som ikke var så hyggelige for meg, men det var jo ikke DET som slo meg ut.Jeg vet at jeg kan bli lei av ting, men vet også at det ikke får meg til å ligge i senga i flere dager fordi jeg orker ikke å gjøre noe.

Hvordan kan jeg bli trodd på at jeg bare kan føle uforklarelig depresjon uten at det egentlig er noen spesiell foranledning til det?

Eller er det alltid en foranledning til at man blir deprimert? Vil ikke være vanskelig pasient som ikke vil samarbeide her, men hva gjør man når man selv ikke finner noen utløsende årsak til depresjonen? Eller er enig i at det var DET som gjorde at jeg ble deprimert denne gangen?

noen tips?

[gullan]

Kanskje psykologen prøver å hjelpe deg til å se et mønster i reaksjonene dine? Ting som kan virke ubetydelige eller uklare for deg kan være viktig informasjon til henne. Det er hennes jobb å spørre, men det er ikke galt av deg å ikke kunne svare. Mye som dreier seg om angst og depresjon ligger på et ubevisst plan og det kan være psykologen prøver å finne ut noe om dette. Kanskje du kan si til henne hvordan du opplever spørsmålene hennes, at du blir forvirret av dem.

[willow]

litt enig med gullan. det kan være et forsøk på å bevisstgjøre deg. jeg har opplevd to psykolger (skiftet psykolog nylig) spurte meg hvordan de kunne hjelpe meg, hva jeg ville de skulle gjøre.... tror det kanskje er litt av samme greia. første gangen tenkte jeg: hvordan i allv erden skal jeg vite hva du skal gjøre? følte meg ganske tapt. jeg vil jo bare fungere.

[Gjest thundercoaster]

litt enig med gullan. det kan være et forsøk på å bevisstgjøre deg. jeg har opplevd to psykolger (skiftet psykolog nylig) spurte meg hvordan de kunne hjelpe meg, hva jeg ville de skulle gjøre.... tror det kanskje er litt av samme greia. første gangen tenkte jeg: hvordan i allv erden skal jeg vite hva du skal gjøre? følte meg ganske tapt. jeg vil jo bare fungere.

men nå blir det jo til at jeg nærmest må si meg enig i at "jo det var nok det som gjorde at jeg ble deppa" uten at jeg er sikker selv.

for psykologen vil jo ha en forklaring og det er vel meningen at man skal finne det ut i terapi?

Men er det en god nok forklaring at jeg tror at PMS spilte en stor rolle her+ at jeg har arbeidet veldig mye i det siste?

[Gjest tenk over det]

"Hvordan kan jeg bli trodd på at jeg bare kan føle uforklarelig depresjon uten at det egentlig er noen spesiell foranledning til det?"

Kanskje du kan snu litt på tankegangen, det er ikke sikkert det er psykologen din som ikke forstår, men du selv. Depresjon HAR som regel årsak i noe. Om ikke en hendelse, så måten du velger å oppfatte/forstå hendelsen (eller flere hendelser) på.

Derfor er det viktig å bevisstgjøre seg på dette, hva som setter igang depresjonen. Hva du velger å tenke rundt hendelsene i livet ditt, som i neste omgang kan gjøre deg deprimert.

[Gjest thundercoaster]

"Hvordan kan jeg bli trodd på at jeg bare kan føle uforklarelig depresjon uten at det egentlig er noen spesiell foranledning til det?"

Kanskje du kan snu litt på tankegangen, det er ikke sikkert det er psykologen din som ikke forstår, men du selv. Depresjon HAR som regel årsak i noe. Om ikke en hendelse, så måten du velger å oppfatte/forstå hendelsen (eller flere hendelser) på.

Derfor er det viktig å bevisstgjøre seg på dette, hva som setter igang depresjonen. Hva du velger å tenke rundt hendelsene i livet ditt, som i neste omgang kan gjøre deg deprimert.

Jeg vil faktisk si at det ikke er noen av oss som forstår dette. verken jeg eller psykologen. Eller noen av dere.

og nei, jeg tror ikke alltid at depresjon har noen klar årsaksammenheng og kan spores tilbake til en hendelse. Mulig kan det være en konsekvens av flere hendelser over tid.

men fasiten tror jeg ingen av oss sitter på.

[thinkerbell]

"Hvordan kan jeg bli trodd på at jeg bare kan føle uforklarelig depresjon uten at det egentlig er noen spesiell foranledning til det?"

Kanskje du kan snu litt på tankegangen, det er ikke sikkert det er psykologen din som ikke forstår, men du selv. Depresjon HAR som regel årsak i noe. Om ikke en hendelse, så måten du velger å oppfatte/forstå hendelsen (eller flere hendelser) på.

Derfor er det viktig å bevisstgjøre seg på dette, hva som setter igang depresjonen. Hva du velger å tenke rundt hendelsene i livet ditt, som i neste omgang kan gjøre deg deprimert.

joda, men så har vi også noe som kalles biologisk depresjon. Depresjoner som kommer og går uten kjent grunn. Det kan være rimelig frustrerende å ha en behandler som på død og liv skal finne en grunn når grunnen kanskje ikke finnes.

Det er faktisk ikke alltid nødvendig å lete etter årsaker, av og til kan det være klokt å fokusere på fremtiden og hvordan man kan skape et godt liv for seg selv.Og ikke minst, hvordan kjenne igjen symptomer og forebygge nye depresjoner.

[gullan]

Jeg vil faktisk si at det ikke er noen av oss som forstår dette. verken jeg eller psykologen. Eller noen av dere.

og nei, jeg tror ikke alltid at depresjon har noen klar årsaksammenheng og kan spores tilbake til en hendelse. Mulig kan det være en konsekvens av flere hendelser over tid.

men fasiten tror jeg ingen av oss sitter på.

Å gå til psykolog handler mye om å "nøste" opp ulike tråder. Når hun spør deg forsøker hun å finne en trådende å begynne i. At ingen skjønner noe på dette tidspunkt betyr mindre enn at prosessen er i gang. Man ser jo ikke hele puslespillet før nesten alle bitene er på plass.

[willow]

men nå blir det jo til at jeg nærmest må si meg enig i at "jo det var nok det som gjorde at jeg ble deppa" uten at jeg er sikker selv.

for psykologen vil jo ha en forklaring og det er vel meningen at man skal finne det ut i terapi?

Men er det en god nok forklaring at jeg tror at PMS spilte en stor rolle her+ at jeg har arbeidet veldig mye i det siste?

det er nok meningen at man skal finne en forklaring ja. men om du er usikker, bør du kanskje lete litt til? det kan alltids være mer enn en enkelt ting som gjør at du sliter. hos meg er det en rekke ting (familie, mobbing, arvelige ting...). men det er godt at du har funnet av noe av grunnen iallefall. men ikke føl deg pushet til å tro thats it om du føler deg usikker.