Brystreduksjon

[spent og redd]

Jeg skal til brystreduksjon om ca. 20 dager (hjeeeeelp!!!) Gruer meg noe sinnsykt og gleder meg like mye. Jeg lurer på særlig to ting, og det hvor sengeliggende dere var etterpå, hvor store var smertene, og i hvilken grad klarte dere å være mamma med ansvar for barn? Og når var dere fit for fight igjen etter operasjonen?

Jeg lurer også veldig på det psykiske aspektet ved en brystreduksjon eller forøvrig annen forandring av kroppen. Jeg er jo redd for at jeg vil føle meg totalt fremmedgjort ovenfor egen kropp. Man er jo vant til å gå med to meloner foran der i alle år, og så skal man våkne opp med to grapefruit'er i stedet!! Føles alt bare helt greit ved forandring av kroppen, kommer det en sorgreaksjon? Eller føler man at ting er totalt fremmed?

Og så lurer jeg innmari på et skikkelig teit spørsmål, og det er om man går ned i str. på klær når man tar brystreduksjon? Selvfølgelig, ville jeg først svart meg selv, men så tenker jeg på at jeg trekker jo så innmari over ryggen (svømt alt for mye!) at jeg lurer på dette. Hadde jo vært kult å gå i noe annet enn stormote telt-skjorter da!!

Jeg må si at det jeg er mest redd for bortsett fra at sting ikke skal gro, at det skal se helt på jordet ut, er å miste følelsene i brystvortene mine. Men jeg er beredd på å takle det også. Alt er bedre enn disse sinsvake øktene jeg har hele tiden til fysioterapi og kiropraktor pga. plager i nakke og skuldre.

Herregud som jeg skravler....

Og til slutt en ting til... og det er at jeg røyker, røyket, røyker igjen, sluttet, begynte...Jeg vet om alle farene ved å røyke, men hvor stor er faren når jeg tar 1 EN!! røyk om dagen??? Jeg har klart å trappe ned fra ca. 10-20 som jeg gjorde i ferien til denne ene vesle shit-pinnen, men det er så vanskelig å kutte ut den! Føler meg skikkelig dum og svak som ikke klarer å gi opp siste røyken også... men.....

sukk....

Skal også ha en bukplastikk om noen måneder ser det ut til. Den tid den sorg...

[Gjest yigtf]

Hei det er nå snart et år siden jeg tok brystreduksjon, og jeg er fornøyd, men det virker som at de har sunket en del, så vær veldig!! nøye med å bruke sportsbh etter operasjonen i flere mnd. hele døgnet.Og vær helt sikker på at legen har skjønt hvilken størrelse du vil ha på brystene etterpå, det virker som om mange leger fjerner for lite,Spør hvordan formen vil bli, jeg synes de peker utover som spyd.

Og du må ha hjelp til barna etterpå, du skal ikke løfte og kjøre bil på flere uker, og ikke begynn å jobb for tidlig. Jeg anbefaler å bruke kirurgisk teip på arrene i flere mnd. etterpå, arrene blir veldig fine av det.

Jeg gikk litt ned i størrele på klær mye fordi at jeg ble så kvalm av narkosen at jeg ikke spiste på en uke, men det trenger du ikke å bli.

Spertene var helt overkommelig, bruk smertestillende, det var ikke noe problem.

Uansett lykke til. Det er kjempedeilig med mindre bryster og jeg savner igenting ved de store brystene jeg hadde før. Overhodet ikke!!!!!!!

[lalala1365380457]

Bare slapp av, hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg ikke gruet meg det grann =)

Gjennomførte reduksjon i januar, gikk fra 70G til 70E/75D.

Operasjonen gikk helt greit (hadde aldri hatt narkose før, så sa fra på forhånd at min mor bruker å bli veldig syk, fikk dermed litt ekstra medisin mot kvalme). Ble sendt hjem samme dag, det er jo litt kjedelig da men. Måtte holde meg _helt_ i ro det første døgnet, og _veldig_ i ro frem til drenene ble fjernet. (2-3 dager). Tror nok du må forvente å ha hjelp med barna lenge, jeg husker jeg glemte meg og skulle presse en hvitløksbåt et par uker etter operasjonen og fikk _kjempe_ vondt, altså å løfte barn tror jeg du må se bort fra! Direkte smerter etter operasjonen kjente jeg faktisk ikke noe særlig til. Var litt redd for å få vondt så spiste paralgin forte de 2 første dagene med så tette mellomrom at jeg skulle slippe å kjenne hvis jeg ev. fikk vondt. Etter 2 dager prøvde jeg uten, og fant ut at jeg ikke hadde smerter =)

Tapet sårene i 1-2mnd, arrene er fine nå! Brukte vel sportsbh i ca 2 mnd. Vil anbefale deg og huske hvor viktig det er å holde alt sterilt, så du slipper å få betennelse! Ikke ta direkte på sårtapen som du skal ha på sårene osv.

Psykisk ja.. Må si jeg føler meg såååå mye finere nå! Er KJEMPE fornøyd med puppene mine! Har faktisk _aldri_ savnet dem. Ble litt overrasket i starten hver gang jeg gikk forbi et speil, _men_ kjempepositivt overrasket, sånn "stemmer det, ah så deilig" =)

Følelse i brystvortene; for å være helt ærlig, jeg har mere følelse i de nå enn jeg hadde før operasjonen, seriøst

Klesstørrelse; nja, kan bruke klærne jeg hadde før, men har nok gådd ned et par størrelser i skjorter som ikke er i stretch stoff ja, slipper å tenke på at de skal passe over puppene lengre (ok, sliter faktisk fortsatt litt med dette da, mange skjorter og jakker som man skulle tro var sydd uten tanke på bryst, men ikke på langt nær som før)

Slapp av og gled deg, det blir så deilig at! Om mine bryster øker etter eventuell graviditet, så vil jeg ikke nøle med å gjennomføre operasojnen en gang til!

Bare spør om du lurer på noe mer

[Gjest jeg har tatt]

Jeg tok brystreduksjon for ca. 6 måneder siden. Hadde ca. 75 D før og går nå inn i 75B.

Jeg trengte faktisk bare smertestillende første dagen, jeg syns ikke det gjorde noe vondt i det hele tatt.

Arrene er fortsatt litt røde, men jeg håper de blir lysere etterhvert.

Formen er jeg ganske så fornøyd med, men jeg har fått noen rynker i midten av brystene som jeg har lyst å gjøre noe med, men dette er bare en puslesak.

Jeg tapet i ca. 6 uker og gikk med sportsbh dag og natt i tilsvarende.

Følelsen i brystene har faktisk blitt mye bedre og jeg hadde forferdelig vondt i brystene når jeg hadde mensen, men dette er nesten helt borte.

Jeg er rimelig slank og brystene står mye mer i stil til resten nå. I tillegg så er det kjempedeilig å trene uten at brystene hopper opp og ned.

[felina]

Jeg tok brystredusjon for 7 år siden, og har aldri angret etterpå, selv om det tok et år før arrene ble fine. Rødheten varte mye lenger enn jeg hadde fått oppgitt på forhånd.

Jeg begynte å jobbe igjen etter kun en uke, selv om jeg kunne være sykmeldt i to. Det var ikke noe problem. Løfte barn gikk også bra, bare jeg var forsiktig. Smerter var det ikke så mye av etterpå, og en fast sportsbeha pluss tape holdt brystene på plass slik at jeg kunne bevege meg og bruke kroppen som normalt.

Fra første stund føltes det som om brystene var naturlige for kroppen min og savnet av den ekstra massen hadde jeg aldri. Følsomheten er også som før i brystvortene. Under det ene brystet er det et område i huden uten følelse, men det gjør ingenting. Liten ulempe i forhold til den de store ulempene jeg er kvitt. Etter operasjonen var det deilig å kunne kjøpe overdeler uten å tenke for mye på om brystene skulle få plass.

Vil forresten anbefale deg om ikke å fjerne for mye. For meg var det en fordel at det ikke var altfor stor forskjell mellom hvordan jeg så ut før og etter operasjonen.

Jeg har også blitt skilt og fått nye partner etter operasjonen. Han synes brystene mine er fine og like mye mine som om jeg ikke hadde blitt operert. Men jeg må innrømme at jeg gruet meg litt til å måtte avsløre at jeg hadde opererte bryst.

Lykke til med operasjonen din du. Det går nok veldig bra!

[spent og redd]

Jeg tok brystredusjon for 7 år siden, og har aldri angret etterpå, selv om det tok et år før arrene ble fine. Rødheten varte mye lenger enn jeg hadde fått oppgitt på forhånd.

Jeg begynte å jobbe igjen etter kun en uke, selv om jeg kunne være sykmeldt i to. Det var ikke noe problem. Løfte barn gikk også bra, bare jeg var forsiktig. Smerter var det ikke så mye av etterpå, og en fast sportsbeha pluss tape holdt brystene på plass slik at jeg kunne bevege meg og bruke kroppen som normalt.

Fra første stund føltes det som om brystene var naturlige for kroppen min og savnet av den ekstra massen hadde jeg aldri. Følsomheten er også som før i brystvortene. Under det ene brystet er det et område i huden uten følelse, men det gjør ingenting. Liten ulempe i forhold til den de store ulempene jeg er kvitt. Etter operasjonen var det deilig å kunne kjøpe overdeler uten å tenke for mye på om brystene skulle få plass.

Vil forresten anbefale deg om ikke å fjerne for mye. For meg var det en fordel at det ikke var altfor stor forskjell mellom hvordan jeg så ut før og etter operasjonen.

Jeg har også blitt skilt og fått nye partner etter operasjonen. Han synes brystene mine er fine og like mye mine som om jeg ikke hadde blitt operert. Men jeg må innrømme at jeg gruet meg litt til å måtte avsløre at jeg hadde opererte bryst.

Lykke til med operasjonen din du. Det går nok veldig bra!

Tusen takk jenter, for at dere er så villige til å dele med dere av erfaringene deres. Jeg må si det gjør meg godt å lese hva dere skriver.

Nå er det fjorten dager igjen til operasjon. Jeg tenker på det omtrent HELE tiden. Jeg forsøker å forberede meg, er redd for narkosen, redd for evt. smerter etterpå, redd for å ikke kjenne igjen kroppen min og ikke minst veldig redd for disse eselørene/hundeørene som kirurgen advarte meg for at jeg kom sikkert til å få grunnet kroppsfasong og ennå overvekt. Ser jo at noen har hatt så store hundeører at de synes utenpå klærne. Ikke kuult å se ut som jeg har en pupp til under armen! :-)

Samtidig tror jeg at det kommer til å bli veldig, veldig greit å bli kvitt det lasset jeg drar på. Håper veldig på en reduksjon av alle smertene i nakke/skuldre. Og sannsynligvis kommer jeg til å tenke "søren, at jeg ikke gjorde dette for 20 år siden!!"

[MonaLita]

Jeg tok brystreduksjon for ca. 6 måneder siden. Hadde ca. 75 D før og går nå inn i 75B.

Jeg trengte faktisk bare smertestillende første dagen, jeg syns ikke det gjorde noe vondt i det hele tatt.

Arrene er fortsatt litt røde, men jeg håper de blir lysere etterhvert.

Formen er jeg ganske så fornøyd med, men jeg har fått noen rynker i midten av brystene som jeg har lyst å gjøre noe med, men dette er bare en puslesak.

Jeg tapet i ca. 6 uker og gikk med sportsbh dag og natt i tilsvarende.

Følelsen i brystene har faktisk blitt mye bedre og jeg hadde forferdelig vondt i brystene når jeg hadde mensen, men dette er nesten helt borte.

Jeg er rimelig slank og brystene står mye mer i stil til resten nå. I tillegg så er det kjempedeilig å trene uten at brystene hopper opp og ned.

Hei! jeg har 85 d-dd. Ble avvist av kirurgen, han ville ikke gjøre det for jeg var for ung(23) og han mente jeg var bra proporsjonert. Men jeg sliter jo med dem.. skal til ny vurdering på tirsdag og er drittredd! Fikk du dekket operasjonen?

[Gjest jeg har tatt]

Hei! jeg har 85 d-dd. Ble avvist av kirurgen, han ville ikke gjøre det for jeg var for ung(23) og han mente jeg var bra proporsjonert. Men jeg sliter jo med dem.. skal til ny vurdering på tirsdag og er drittredd! Fikk du dekket operasjonen?

Ja, jeg fikk dekket operasjonen uten noe problem. Jeg er mye eldre enn deg og har født de barna jeg skal ha, men jeg må si at hadde jeg visst det jeg visste i dag hadde jeg tatt reduksjonen når jeg var 23 år uten forbehold, selvom jeg evt. ikke hadde kunnet komme til å amme.

Håper det ordner seg for deg.