Er så trist....

[Kathla]

Så gikk det ikke denne gangen heller...Hadde virkelig håpet på å klar å gjøre meg ferdig med skolen denne gangen men klarte det ikke nå heller...Selv om jeg fikk engen lærer som skulle hjelpe meg med å konsentrere meg og som skulle hjelpe meg med oppgaver...Har det så tøft akkurat nå at jeg ikke klarer å møte opp på skolen...klare ikke en gang å ta en tlf og forklare hvorfor jeg ikke møter opp...Ingen rundt meg forstår hva som er galt...Ingen å snakke med.Føler at jeg stanger hodet mot en vegg.Kommer jo ingen vei uannsett hvor mye jeg prøver...

Sitter her med hunden min.Den er faktisk den eneste som forstår.Den eneste som kommer bort til meg for å gi meg en klem flere ganger om dagen og som viser at den bryr seg om meg.Den kommer og setter seg inntil meg når jeg har det vondt...

Er så fortvilet...vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvem jeg skal snakke med...

[thinkerbell]

Er det noen som vet om dette som har hendt deg? Har du fortalt det til noen? Hvis ikke.. hvordan skal de da forstå...?

Får du hjelp til å takle det du har vært igjennom?

Gode tanker fra

[Kathla]

Er det noen som vet om dette som har hendt deg? Har du fortalt det til noen? Hvis ikke.. hvordan skal de da forstå...?

Får du hjelp til å takle det du har vært igjennom?

Gode tanker fra

Hele familien og slekten min vet om voldtekten det helvete som jeg har vært i gjennom i ettertid med rettsaker ol,men det virker ikke som om de bryr seg.Får bare beskjed om å skjerpe meg.

De få vennene jeg har forstår hvordan jeg har det,men det er vanskelig å støtte hverandre når man sitter på helt forskjellig kant av landet.De fleste av vennene mine trakk seg unna da de fikk vite om voldtekten...Det er så sårt å oppleve at både venner og familie trekker seg unna når man virkelig trenger å ha dem rundt seg...

Jeg går til behandling for å få snakket om alt men jeg ser ingen frem gang...selv om behandlerern min mener at det er det.Har ikke lyst til å bytte behandler heller for det har jeg gjordt mange ganger før uten at det har hjulpet.Jeg klarer ikke å fortelle alt i reddsel for å bli innlagt igjen...har ingen positive erfaringer når det gjelder det.

[thinkerbell]

Hele familien og slekten min vet om voldtekten det helvete som jeg har vært i gjennom i ettertid med rettsaker ol,men det virker ikke som om de bryr seg.Får bare beskjed om å skjerpe meg.

De få vennene jeg har forstår hvordan jeg har det,men det er vanskelig å støtte hverandre når man sitter på helt forskjellig kant av landet.De fleste av vennene mine trakk seg unna da de fikk vite om voldtekten...Det er så sårt å oppleve at både venner og familie trekker seg unna når man virkelig trenger å ha dem rundt seg...

Jeg går til behandling for å få snakket om alt men jeg ser ingen frem gang...selv om behandlerern min mener at det er det.Har ikke lyst til å bytte behandler heller for det har jeg gjordt mange ganger før uten at det har hjulpet.Jeg klarer ikke å fortelle alt i reddsel for å bli innlagt igjen...har ingen positive erfaringer når det gjelder det.

Kunne det ha hjulpet å ha kontakt med en støtte-forening?

Jeg tror det vil gjøre deg godt å forsøke å skape et nettverk, men det er usigelig vanskelig når man har det så tungt som du har det nå. Psykiatrisk pleier å ha dagavdelinger med ulike aktiviteter kombinert med terapi, kunne det vært noe for deg? (kanskje de er så heldig at de har et tilbud om kunst/uttrykksterapi). Uansett bør du ha noe positivt å fylle dagene med, det er forferdelig å sitte å ha de så grusomt alene.