Så var vi her igjen..

[Gjest skal]

Hatt pause en stund fra minner og vonde følelser. Men nå klarer jeg ikke holde dem på avstand lengre. Brystet verker og magen gjør opprør og søvnen er langt vekke. vet det er nye minner på gang men de kan godt vente litt til.. :-(

Så mange ting som skal gjøres og orker ikke bli helt lammet nå! Skal til legen til uken og hadde tenkt jeg skulle klare å fortelle henne litt om overgrepene og be om henvisning til gynekolog. Men vet at skammen blir veldig påtrengende når nye minner dukker opp.

Og må klare å si til fysioterapauten min at jeg ikke vil gå der lenger for det funker ikke. Skjønner ikke hvordan jeg skal tørre bare..

Trodde det skulle være så bra å få fortalt det til foreldrene mine. Var bra der og da, fikk trøst. Men nå orker jeg ikke ta imot. Blir liksom bare en påminnelse om at de ikke var der da. I mange jævlige år!

Og så er det tannlege og jobb og.. VIL IKKE NÅ!!

Bare måtte si det til noen..

[thinkerbell]

Du skal få en god klem av meg om du vil ha.

Først av alt; du var fryktelig modig som klarte å snakke om dette til dine foreldre. Du har er en lang vei å gå..flere hindre du må bekjempe. Alle dine reaksjoner, mot fysioterapi -tannleger -gynekolog, er fullstendig normale. Jeg vil tro det er forferdelig vondt, men skal du komme deg noe vei må du forsøke å si litt til de som skal hjelpe deg. Kanskje det ville hjulpet om du involverte din behandler/ primærlege i dette..slik at du slapp å si det samme til alle. Og, husk at alle disse yrkesgruppene har vært borti slike tilfeller før. Men ja, jeg ser at dette kan føles fullstendig umulig å klare på egenhånd i den fasen du er i nå. Du trenger støtte, og jeg er sikker på at disse menneskene vil gjøre det de kan for å hjelpe deg.

[Gjest skal]

Du skal få en god klem av meg om du vil ha.

Først av alt; du var fryktelig modig som klarte å snakke om dette til dine foreldre. Du har er en lang vei å gå..flere hindre du må bekjempe. Alle dine reaksjoner, mot fysioterapi -tannleger -gynekolog, er fullstendig normale. Jeg vil tro det er forferdelig vondt, men skal du komme deg noe vei må du forsøke å si litt til de som skal hjelpe deg. Kanskje det ville hjulpet om du involverte din behandler/ primærlege i dette..slik at du slapp å si det samme til alle. Og, husk at alle disse yrkesgruppene har vært borti slike tilfeller før. Men ja, jeg ser at dette kan føles fullstendig umulig å klare på egenhånd i den fasen du er i nå. Du trenger støtte, og jeg er sikker på at disse menneskene vil gjøre det de kan for å hjelpe deg.

Takk! Trenger den nok nå..

Trodde og at profesjonelle skulle forstå, og psykologen min har vært og er fantastisk. Har egentlig bare positiv erfaring med legen og, selvom hun ikke vet enda. Men tror kanskje hun aner.

Men fysioterapauten har vært et slit!! Har virkelig prøvd å forklare og fortalt litt iallfall! Men får liksom aldri sjansen der! Tridde det var et minimum å bli spurt om hvordan man har det før man går igang! Og å ikke bli avbrutt av telefoner og folk som banker på døren hver gang.

Har prøvd å gi det en sjanse, prøvd å forklare. men det blir bedre den gange og kanskje neste, så er det tilbake fra start igjen! Nå vil jeg ikke mer! Men det er så vanskelig å si, for føler at jeg egentlig bare burde holde ut!

Men vil ikke være den lenger! Det er mitt liv og min kropp! Lett å si her, ikke så lett å si til henne.. Spesiellt fordi jeg vet jeg trenger hjelp, og ikke lett og skulle prøve en annen heller.

[thinkerbell]

Takk! Trenger den nok nå..

Trodde og at profesjonelle skulle forstå, og psykologen min har vært og er fantastisk. Har egentlig bare positiv erfaring med legen og, selvom hun ikke vet enda. Men tror kanskje hun aner.

Men fysioterapauten har vært et slit!! Har virkelig prøvd å forklare og fortalt litt iallfall! Men får liksom aldri sjansen der! Tridde det var et minimum å bli spurt om hvordan man har det før man går igang! Og å ikke bli avbrutt av telefoner og folk som banker på døren hver gang.

Har prøvd å gi det en sjanse, prøvd å forklare. men det blir bedre den gange og kanskje neste, så er det tilbake fra start igjen! Nå vil jeg ikke mer! Men det er så vanskelig å si, for føler at jeg egentlig bare burde holde ut!

Men vil ikke være den lenger! Det er mitt liv og min kropp! Lett å si her, ikke så lett å si til henne.. Spesiellt fordi jeg vet jeg trenger hjelp, og ikke lett og skulle prøve en annen heller.

Du er virkelig flink, du jobber bra med deg selv. Selvsagt er det vanskelig å dette opp med fysioterapeuten (dobbelt så ille blir det vel når man hele tiden blir avbrutt).

Kan din behandler snakke med henne, forklare henne situasjonen? Tenk på den løsningen ihvertfall.

Legen din BØR vite dette (!). Kanskje du kan skrive det til vedkommende?

Dette er vanskelig. Jeg vil tro du føler deg til bry og besvær og at du aller helst ikke vil kreve noe av noen.

[Gjest skal]

Du er virkelig flink, du jobber bra med deg selv. Selvsagt er det vanskelig å dette opp med fysioterapeuten (dobbelt så ille blir det vel når man hele tiden blir avbrutt).

Kan din behandler snakke med henne, forklare henne situasjonen? Tenk på den løsningen ihvertfall.

Legen din BØR vite dette (!). Kanskje du kan skrive det til vedkommende?

Dette er vanskelig. Jeg vil tro du føler deg til bry og besvær og at du aller helst ikke vil kreve noe av noen.

Kanskje det. Hadde vært godt å slippe! Men skal ikke tilbake til henne, har gått for langt. Rett og slett.

Men er så forferdelig skummelt å si til noen som tross alt har prøvd å hjelpe meg at det ikke er bra nok! At JEG liksom skulle kunne vurdere det! Men det kan jeg jo! Så tenker jeg at da fortjener jeg jo ikke at noen andre skal hjelpe meg, må ta til takke med det jeg får! Vet det er tull, men føles sånn alikevel!

Og så føler jeg at det er feigt å la noen andre si det. Og er litt kontrollfrik på dette - fryktelig skummelt at noen andre skal si noe vil liksom ha kontroll på det som blir sagt. Helst det som blir tenkt og, men der har jeg jo måttet gi opp, og det går egentlig ganske bra nå.

Men tanken på at noen andre skulle snakke til fysioterapauten - den er skremmende! Men å gjøre det selv er jo, ja, kanskje minst like ille! Bør vel gjerne snakke med psykologen min om det. Hun er heldigvis tilbake nå, har været borte en stund. Skal bli godt å ha den tryggheten tilbake iallfall!

[thinkerbell]

Kanskje det. Hadde vært godt å slippe! Men skal ikke tilbake til henne, har gått for langt. Rett og slett.

Men er så forferdelig skummelt å si til noen som tross alt har prøvd å hjelpe meg at det ikke er bra nok! At JEG liksom skulle kunne vurdere det! Men det kan jeg jo! Så tenker jeg at da fortjener jeg jo ikke at noen andre skal hjelpe meg, må ta til takke med det jeg får! Vet det er tull, men føles sånn alikevel!

Og så føler jeg at det er feigt å la noen andre si det. Og er litt kontrollfrik på dette - fryktelig skummelt at noen andre skal si noe vil liksom ha kontroll på det som blir sagt. Helst det som blir tenkt og, men der har jeg jo måttet gi opp, og det går egentlig ganske bra nå.

Men tanken på at noen andre skulle snakke til fysioterapauten - den er skremmende! Men å gjøre det selv er jo, ja, kanskje minst like ille! Bør vel gjerne snakke med psykologen min om det. Hun er heldigvis tilbake nå, har været borte en stund. Skal bli godt å ha den tryggheten tilbake iallfall!

Du er flink til å forklare, skriftlig, hvordan du har det og hva som er problemet. Din behandler, og annet helsepersonell, ønsker å hjelpe deg og da må du veilede dem i hvordan de på best mulig måte kan hjelpe deg. Å forklare dem hvordan de kan hjelpe deg er bare positivt, det er kun i dine øyne det virker "krevende".

Du trenger en god prat med din behandler om dette, godt at vedkommende er tilbake.

Ta godt vare på deg selv.

[Gjest skal]

Du er flink til å forklare, skriftlig, hvordan du har det og hva som er problemet. Din behandler, og annet helsepersonell, ønsker å hjelpe deg og da må du veilede dem i hvordan de på best mulig måte kan hjelpe deg. Å forklare dem hvordan de kan hjelpe deg er bare positivt, det er kun i dine øyne det virker "krevende".

Du trenger en god prat med din behandler om dette, godt at vedkommende er tilbake.

Ta godt vare på deg selv.

Prøver.. Bare gruer meg sånn til denne natten.. Nå kom tårene og, men det var vel egentlig på tide. Takk for at du orker bry deg!

[thinkerbell]

Prøver.. Bare gruer meg sånn til denne natten.. Nå kom tårene og, men det var vel egentlig på tide. Takk for at du orker bry deg!

Bare gråt du lille venn..

Jeg må snart vakle inn i sengen, må bare ha en sigarett og et glass vin først. Kan du love meg å skrive i morgen hvordan natten var, jeg skal titte innom.

klem