Hva skal jeg gjøre..? Sårer alle..

[Gjest Trenger råd...eller kjeft..]

Nå har jeg mistet kjæresten min..Jeg var utro..for andre gang på 14 dager..!

Jeg har hatt sex med rundt 20 stk allerede..jeg er 22 år..

Da jeg var 16 ble jeg brutalt voldtatt..orker ikke skrive om d nå..d er ikke d som betyr noe nå..

D er d at jeg ikke forstår hvorfor jeg har sex med så mange..hvordan jeg klarer å være utro.

Han jeg var sammen med nå..han var helt perfekt..er han jeg virkelig har elsket..han jeg har kunnet se en framtid sammen med. Få barn med, gifte meg med..

Han er i tillegg den eneste jeg tror ville taklet å være sammen med ei som meg. Med alle de problemene jeg har. Han takler ting på en helt utrolig måte..

Men d var nok da jeg var utro..to ganger..

Jeg vil så gjerne forklare han..ikke for tilgivelse men for forståelse. Men jeg forstår jo ikke selv. Kan ikke stole på meg selv, så hvordan skal jeg kunne forklare han..?

Da jeg ble voldtatt ga jeg til slutt opp..jeg lot han gjøre d han ville til slutt. Orket ikke kjempe imot lenger.

Sa ikke nei til slutt..lot han gjøre seg ferdig..

Var jo livredd..

Den gangen sluttet jeg å si nei..

Vet jo at d ikke er noen som mener å gjøre meg noe vondt når de vil ha sex med meg..de vet jo ikke. Men jeg klarer ikke si nei. Kroppen kobler meg helt ut. Jeg er ikke der, bare kroppen min på en måte..

Sier jeg nei blir jeg redd. Tør ikke si d.. Ser for meg hva som skjedde den gangen...

Det er så vanskelig å forklare...Men jeg har ikke noe respekt for kroppen min lenger.. Jeg føler ikke at d er noe spesielt. Andre kan gjøre d de vil..

MEN..jeg vil jo ikke dette! Jeg ødelegger ikke bare for meg selv, men også for andre.

Jeg har mistet den eneste jeg virkelig var trygg på..og jeg vet jeg har såret han utrolig mye nå..

Jeg har så lyst å ha han tilbake..men samtidig er jeg redd for å såre han igjen.

Jeg trenger hjelp til å finne ut hva jeg skal gjøre..

Trenger å høre at jeg ikke er gal..at d er en normal reaksjon..Men er d d??

Eller er jeg helt ødelagt..? Ikke noe håp for meg nå..?

Jeg føler ikke jeg har hatt sex med de andre enn han jeg elsker.. De hadde sex..ikke jeg..

Men med eksen min så var d helt spesielt. Jeg kunne faktisk nyte d. Ha d bra.. Kanskje fordi jeg stolte på han ..vet ikke..

Jeg koblet ikke ut..jeg var der..og jeg hadde d perfekt..

Hadde det jeg har drømt om. Det jeg ikke trodde jeg kunne få.

Og så mistet jeg d..

Hjelp meg..noen..?

Vet ikke hva jeg skal gjøre..blir sliten av å tenke på dette nå..tenker på d hele tiden. Hvorfor er jeg sånn..? Skjemmes av meg selv..

[earthquake]

Hei

skal ikke kjefte.

Om du leser det du har skrevet om igjen så kan det være at du og ser hva som er i "veien".

I det du har skrevet finner iallefall jeg mange svar på hvorfor du gjør det du gjør.

Visst ikke kan jeg skrive hva jeg ser ut fra det du skriver, men tror det er best om du ser trådene selv i første omgang?!

[Gjest skal]

Hva vet han? Har du fortalt han alt dette? For det kan hende han hadde forstått! Du er ikke gal og etter hva jeg har hørt er det en veldig vanlig måte å reagere på.

Har du fått noe hjelp?

[Gjest Trenger råd...eller kjeft]

Hei

skal ikke kjefte.

Om du leser det du har skrevet om igjen så kan det være at du og ser hva som er i "veien".

I det du har skrevet finner iallefall jeg mange svar på hvorfor du gjør det du gjør.

Visst ikke kan jeg skrive hva jeg ser ut fra det du skriver, men tror det er best om du ser trådene selv i første omgang?!

Hei..takk for svar.

Jeg har lest det om og om igjen..Jeg føler at jeg finner noe ut, men samtidig klarer jeg ikke å sette det sammen. Det blir bare rot..

Jeg vil forklare eksen min hva som er i veien. Han vil sikkert ha svar, for å komme seg videre. Ikke tro at noe var hans feil eller noe han gjorde galt.

Og jeg vil ikke være den som ødelegger for han i framtiden når han skal finne seg noen. Han er redd for å bli såret igjen.

Men hva skal jeg si? At jeg ikke klarer å si nei?

Hvordan skal jeg forklare dette for en som ikke har vært gjennom det selv.. Kanskje han tror jeg bare skylder på det med voldtekten. Kanskje jeg gjør det. Jeg vet ikke.

Vet ikke hvorfor jeg er slik.

Men tusen takk for at du orket å lese og svare meg.

[Gjest Trenger råd...eller kjeft]

Hva vet han? Har du fortalt han alt dette? For det kan hende han hadde forstått! Du er ikke gal og etter hva jeg har hørt er det en veldig vanlig måte å reagere på.

Har du fått noe hjelp?

Jeg prøvde å få hjelp for en stund siden. Men det var vanskelig..

Man vil jo virke perfekt ut..virke som at man har orden i livet og har et stabilt og flott liv. Tror andre det, så kanskje jeg vil tro på det selv.

Men psykologen gjennomskuet meg..og da kom han for nære..Ville ikke at han skulle se de sidene av meg som jeg skjemmes av.

Så jeg sluttet..

Vet at jeg må åpne meg og ikke prøve å late som jeg er noen andre enn jeg er , om jeg skal få hjelp.

men det er bare så vanskelig..

Eksen min vet en del..men tror han har vanskelig for å forstå alt sammen..spesielt når jeg ikke forstår helt selv.

Tusen takk for svar iallefall!

Takk

[earthquake]

Hei..takk for svar.

Jeg har lest det om og om igjen..Jeg føler at jeg finner noe ut, men samtidig klarer jeg ikke å sette det sammen. Det blir bare rot..

Jeg vil forklare eksen min hva som er i veien. Han vil sikkert ha svar, for å komme seg videre. Ikke tro at noe var hans feil eller noe han gjorde galt.

Og jeg vil ikke være den som ødelegger for han i framtiden når han skal finne seg noen. Han er redd for å bli såret igjen.

Men hva skal jeg si? At jeg ikke klarer å si nei?

Hvordan skal jeg forklare dette for en som ikke har vært gjennom det selv.. Kanskje han tror jeg bare skylder på det med voldtekten. Kanskje jeg gjør det. Jeg vet ikke.

Vet ikke hvorfor jeg er slik.

Men tusen takk for at du orket å lese og svare meg.

Hei igjen

Fint at du ser selv det er utrolig bra.

Visst du ønsker selv å fortelle eksen din hva som har skjedd.Og du tror det vil hjelpe deg videre så er jeg enig at du bør gjøre det.

Hvordan du skal fortelle det er vanskelig for meg å gi noe fornuftig svar på.

Du sier du er redd for at han vil tro du skylder på voldtekten..

Jeg kjenner ikke til eksen din, og vet ikke hvordan han er eller reagerer.

Jeg kan selvsagt si at jeg ikke syntes at han er verd deg om han skulle finne på å tro det...

Men det jeg tenker litt på er, om hvordan det påvirker deg, om han skulle reagere på den måten du er redd for at han vil.

Om du vet med deg selv at du klarer å takle det?

Håper bare ikke du får det værre etter samtalen.

Om en slik reaksjon hos ham er noe du tror kan bli vanskelig å takle, så vent med det.

Har du fortalt noen om denne voldtekten før?

Det er tydelig at det som skjedde da, fortsatt ødelegger for deg i dag.

Vet ikke om svaret ble helt forståelig, skriv tilbake om det er noe du lurer på i forhold til det jeg har skrevet. Eller jeg ikke har svart på det du ønsket svar på :-)

Vil bare si helt til slutt at din reaksjons måte i forhold til voldteketen er helt normal, uansett hva du skulle tro.

[Gjest Trenger råd...eller kjeft]

Hei igjen

Fint at du ser selv det er utrolig bra.

Visst du ønsker selv å fortelle eksen din hva som har skjedd.Og du tror det vil hjelpe deg videre så er jeg enig at du bør gjøre det.

Hvordan du skal fortelle det er vanskelig for meg å gi noe fornuftig svar på.

Du sier du er redd for at han vil tro du skylder på voldtekten..

Jeg kjenner ikke til eksen din, og vet ikke hvordan han er eller reagerer.

Jeg kan selvsagt si at jeg ikke syntes at han er verd deg om han skulle finne på å tro det...

Men det jeg tenker litt på er, om hvordan det påvirker deg, om han skulle reagere på den måten du er redd for at han vil.

Om du vet med deg selv at du klarer å takle det?

Håper bare ikke du får det værre etter samtalen.

Om en slik reaksjon hos ham er noe du tror kan bli vanskelig å takle, så vent med det.

Har du fortalt noen om denne voldtekten før?

Det er tydelig at det som skjedde da, fortsatt ødelegger for deg i dag.

Vet ikke om svaret ble helt forståelig, skriv tilbake om det er noe du lurer på i forhold til det jeg har skrevet. Eller jeg ikke har svart på det du ønsket svar på :-)

Vil bare si helt til slutt at din reaksjons måte i forhold til voldteketen er helt normal, uansett hva du skulle tro.

Tusen takk igjen for at du orker å "snakke" med meg om dette og gi meg råd..setter utrolig stor pris på d:)

Jeg tror kanskje ikke han vil tro at jeg skylder på d med voldtekten..men d kan jo høres sånn ut. Når jeg ikke selv vet helt hvordan voldtekten og dette henger sammen. Merker em sammenheng..men ikke helt hvordan..hvis du forstår.

Og d er vel bare jeg som er redd for at han skal reagere på det som om jeg skylder på d, og prøver å avskrive meg ansvar på en måte.

Det er ikke det jeg vil..vil bare at han skal forstå litt hvorfor.

Jeg skjønner at jeg har såret han såpass mye at han ikke vil ta meg tilbake, det vet jeg. Og jeg vet også at d er umulig for han å stole på meg når jeg har d problemet.

Skulle bare ønske d var en måte å løse dette på..midlertidig..mens jeg venter på at ting skal skje og bedre seg hos psykolog. Det kan jo ta tid..

Du sa at du så at dette hadde en sammenheng med voldtekten. Hva ser du da..? Hvis du forstår..

Om du forklarer meg så er det kanskje enklere for meg å se sammenhengen, og igjen forklare for meg selv og han..

Skjønner bare ikke at en voldtekt kan gjøre så mye skade i ettertid.. Før voldtekten så så jeg på det som noe vondt der og da..men så gikk livet videre og man ville glemme d. Vondt, men der og da.

Men d var jo ikke sånn i d hele tatt..Var self skremmende og helt for jævlig da d skjedde..men d var der problemene startet. Det var voldtekten som var begynnelsen på alt d vonde..

Trodde ikke d skulle være sånn..

Huff..er så mye rot her..tenker hele tiden og prøver å finne ut av ting..men er ikke så lett..

[storelille]

Tusen takk igjen for at du orker å "snakke" med meg om dette og gi meg råd..setter utrolig stor pris på d:)

Jeg tror kanskje ikke han vil tro at jeg skylder på d med voldtekten..men d kan jo høres sånn ut. Når jeg ikke selv vet helt hvordan voldtekten og dette henger sammen. Merker em sammenheng..men ikke helt hvordan..hvis du forstår.

Og d er vel bare jeg som er redd for at han skal reagere på det som om jeg skylder på d, og prøver å avskrive meg ansvar på en måte.

Det er ikke det jeg vil..vil bare at han skal forstå litt hvorfor.

Jeg skjønner at jeg har såret han såpass mye at han ikke vil ta meg tilbake, det vet jeg. Og jeg vet også at d er umulig for han å stole på meg når jeg har d problemet.

Skulle bare ønske d var en måte å løse dette på..midlertidig..mens jeg venter på at ting skal skje og bedre seg hos psykolog. Det kan jo ta tid..

Du sa at du så at dette hadde en sammenheng med voldtekten. Hva ser du da..? Hvis du forstår..

Om du forklarer meg så er det kanskje enklere for meg å se sammenhengen, og igjen forklare for meg selv og han..

Skjønner bare ikke at en voldtekt kan gjøre så mye skade i ettertid.. Før voldtekten så så jeg på det som noe vondt der og da..men så gikk livet videre og man ville glemme d. Vondt, men der og da.

Men d var jo ikke sånn i d hele tatt..Var self skremmende og helt for jævlig da d skjedde..men d var der problemene startet. Det var voldtekten som var begynnelsen på alt d vonde..

Trodde ikke d skulle være sånn..

Huff..er så mye rot her..tenker hele tiden og prøver å finne ut av ting..men er ikke så lett..

Hei!

Jeg håper at det er greit at jeg skriver noen ord til deg, selv om du var i gang med en "prat" med Earthquake...

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å skjønne hvordan kroppen kan bli så påvirka av en voldtekt, selv om du opplever det igjen og igjen. Men det er en helt normal reaksjon! Når mennesker opplever traumer, hender det at hjernen på en måte kobler seg ut for å overleve situasjonen. At man på en måte fjerner seg fra seg selv når det skjer. Faktisk blir ikke minnene fra traumer lagret på samme måte som andre minner. De blir splittet opp og lagret i biter - "passelige (les: overlevbare) porsjoner" kan man kanskje si.. Så lenge disse bitene ligger hver for seg, blir de ikke bearbeida. (Jeg tror kanskje man kan si at på en måte er det noen biter i deg som fremdeles befinner seg midt i voldtekten) Det går an å hente bitene inn igjen og bearbeide de, men da trenger man proffesjonell hjelp.

En av disse bitene er de kroppslige minnene. Tror noe av det som skjer når du ikke klarer å si nei, er at kroppen din plutselig hopper tilbake til voldtektssituasjonen, og reagerer med å "koble seg ut" - som var nødvendig for å overleve den gang, men som fører deg inn i situasjoner du ikke ønsker nå...

Det er kanskje litt vågalt av meg å påstå så mye om hva jeg tror skjer med deg. Det er selvfølgelig ikke noe jeg vet. Men det er en vanlig mekanisme når man har opplevd en voldtekt.Håper kanskje at det kan hjelpe deg til å begynne å nøste...

Angående eks-kjæresten din: dersom du bestemmer deg for å fortelle ham/prøve å forklare ham mer, kan det kanskje være en ide å vise ham hva du har skrevet her inne? Jeg synes at du forklarer veldig bra i innlegget ditt.

Og husk at det er enda vanskeligere for han å forstå hvordan kroppen noen ganger bare kobler av uten at vi vil det, når han ikke har opplevd det sånn som oss...

Ønsker deg lykke til!

[earthquake]

Tusen takk igjen for at du orker å "snakke" med meg om dette og gi meg råd..setter utrolig stor pris på d:)

Jeg tror kanskje ikke han vil tro at jeg skylder på d med voldtekten..men d kan jo høres sånn ut. Når jeg ikke selv vet helt hvordan voldtekten og dette henger sammen. Merker em sammenheng..men ikke helt hvordan..hvis du forstår.

Og d er vel bare jeg som er redd for at han skal reagere på det som om jeg skylder på d, og prøver å avskrive meg ansvar på en måte.

Det er ikke det jeg vil..vil bare at han skal forstå litt hvorfor.

Jeg skjønner at jeg har såret han såpass mye at han ikke vil ta meg tilbake, det vet jeg. Og jeg vet også at d er umulig for han å stole på meg når jeg har d problemet.

Skulle bare ønske d var en måte å løse dette på..midlertidig..mens jeg venter på at ting skal skje og bedre seg hos psykolog. Det kan jo ta tid..

Du sa at du så at dette hadde en sammenheng med voldtekten. Hva ser du da..? Hvis du forstår..

Om du forklarer meg så er det kanskje enklere for meg å se sammenhengen, og igjen forklare for meg selv og han..

Skjønner bare ikke at en voldtekt kan gjøre så mye skade i ettertid.. Før voldtekten så så jeg på det som noe vondt der og da..men så gikk livet videre og man ville glemme d. Vondt, men der og da.

Men d var jo ikke sånn i d hele tatt..Var self skremmende og helt for jævlig da d skjedde..men d var der problemene startet. Det var voldtekten som var begynnelsen på alt d vonde..

Trodde ikke d skulle være sånn..

Huff..er så mye rot her..tenker hele tiden og prøver å finne ut av ting..men er ikke så lett..

Såg du hadde fått ett veldig bra svar av "storelille".

Så vet ikke om du føler at du trenger svar fra meg også?

[Gjest Trenger råd...eller kjeft]

Såg du hadde fått ett veldig bra svar av "storelille".

Så vet ikke om du føler at du trenger svar fra meg også?

Er d noe sånt du mente da..?

Tusen takk iallefall for å ha fulgt med og svart meg!

Tusen takk!

[Gjest Trenger råd..eller kjeft]

Hei!

Jeg håper at det er greit at jeg skriver noen ord til deg, selv om du var i gang med en "prat" med Earthquake...

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å skjønne hvordan kroppen kan bli så påvirka av en voldtekt, selv om du opplever det igjen og igjen. Men det er en helt normal reaksjon! Når mennesker opplever traumer, hender det at hjernen på en måte kobler seg ut for å overleve situasjonen. At man på en måte fjerner seg fra seg selv når det skjer. Faktisk blir ikke minnene fra traumer lagret på samme måte som andre minner. De blir splittet opp og lagret i biter - "passelige (les: overlevbare) porsjoner" kan man kanskje si.. Så lenge disse bitene ligger hver for seg, blir de ikke bearbeida. (Jeg tror kanskje man kan si at på en måte er det noen biter i deg som fremdeles befinner seg midt i voldtekten) Det går an å hente bitene inn igjen og bearbeide de, men da trenger man proffesjonell hjelp.

En av disse bitene er de kroppslige minnene. Tror noe av det som skjer når du ikke klarer å si nei, er at kroppen din plutselig hopper tilbake til voldtektssituasjonen, og reagerer med å "koble seg ut" - som var nødvendig for å overleve den gang, men som fører deg inn i situasjoner du ikke ønsker nå...

Det er kanskje litt vågalt av meg å påstå så mye om hva jeg tror skjer med deg. Det er selvfølgelig ikke noe jeg vet. Men det er en vanlig mekanisme når man har opplevd en voldtekt.Håper kanskje at det kan hjelpe deg til å begynne å nøste...

Angående eks-kjæresten din: dersom du bestemmer deg for å fortelle ham/prøve å forklare ham mer, kan det kanskje være en ide å vise ham hva du har skrevet her inne? Jeg synes at du forklarer veldig bra i innlegget ditt.

Og husk at det er enda vanskeligere for han å forstå hvordan kroppen noen ganger bare kobler av uten at vi vil det, når han ikke har opplevd det sånn som oss...

Ønsker deg lykke til!

Tusen takk for svar!

Du har kanskje rett i d du sier..det virker som du har mer forståelse enn meg.

Kanskje det er vanskeligere for meg å sette alt sammen enn d er for andre.. For meg blir alt bare rot..orker såvidt å tenke lenger.

Skal snakke med en psykolog så snart som mulig.. han\hun vil vel kunne se ting fra en annen "vinkel" enn meg, og klare å sette alt sammen..

Håper sånn det vil hjelpe.

Og tusen takk for svar..igjen.. Kanskje jeg skal vise eksen min dette da.. Bare slik at han forstår litt og klarer å gi slipp på dette med _hvorfor_ jeg kunne gjøre det mot han..

Stor klem til deg

[storelille]

Tusen takk for svar!

Du har kanskje rett i d du sier..det virker som du har mer forståelse enn meg.

Kanskje det er vanskeligere for meg å sette alt sammen enn d er for andre.. For meg blir alt bare rot..orker såvidt å tenke lenger.

Skal snakke med en psykolog så snart som mulig.. han\hun vil vel kunne se ting fra en annen "vinkel" enn meg, og klare å sette alt sammen..

Håper sånn det vil hjelpe.

Og tusen takk for svar..igjen.. Kanskje jeg skal vise eksen min dette da.. Bare slik at han forstår litt og klarer å gi slipp på dette med _hvorfor_ jeg kunne gjøre det mot han..

Stor klem til deg

Takk for klem

Bare for å presisere... Hodet mitt og hele meg har vært veldig veldig kaotisk det også... Det tar tid å se seg selv og bearbeide ting. Holder fremdeles på, er mye jeg ikke klarer å se og føle på i min egen historie enda. Men jeg har jobba og kjempa så lenge, og fått så god hjelp, at mer har fallt på plass enn tidligere.Og jeg har gode hverdager:) Tenk det! Det er mulig...

Så jeg tror veldig på at du kan skjønne og bearbeide mer av din historie også - og få det bedre i livet nå! For det er jo det vo ønsker oss, er det ikke??!!

Ønsker det massevis av mot og krefter! og en klok psykolog;)

*Klem tilbake*