...sliter nå...

[vanilje]

...kjenner at min døde far, overgriper, er i rommet nå. Han smiler bredt, tar på meg, er klar, slikker halsen min, presser seg opp mot ryggen min. Jeg kommer meg ikke vekk, kjenner at han er her, jeg ser han, får han ikke vekk. Jeg sier at han må gå vekk, men han hører ikke på meg....

[solstrålen]

kom deg ut og vær med noen du vet støtter deg. Du må avbryte situasjonen. Ikke la han vinne! Ta deg en røyk eller hva det enn måtte være, så lenge du ikke blir sittende i rommet alene og hjelpesløs. Klem fra en som vet hvordan det er.....

[Gjest Nomaden]

Han er ikke her nå fysisk. Han kan ikke skade deg. Ofte kan fantasiene oppleves verre enn de selve opplevelsene.

Det er du som har kontrollen nå. Det hadde du ikke før, men nå har du det. Kanskje det er det du blir minnet om nå, den gangen du ikke hadde kontrollen?

[Gjest skal]

kom deg ut og vær med noen du vet støtter deg. Du må avbryte situasjonen. Ikke la han vinne! Ta deg en røyk eller hva det enn måtte være, så lenge du ikke blir sittende i rommet alene og hjelpesløs. Klem fra en som vet hvordan det er.....

Håper du kom deg ut av det! Vet hvor jævlig (unnskyld..) det kan være! Vært sånn før? Noe som pleier å hjelpe?

Pleier egentlig bare å krype sammen under dynen til det går over jeg..

Men psykologen min foreslo at jeg skulle prøve å dytte "han" hardt vekk eller slå og protestere på en eller annen måte. Har prøvd det to ganger og det funket på en måte, ihvertfall ene gangen. Var fryktelig skummelt og ble litt hysterisk, men gikk fortere over og tror ikke det var så gale etterpå som det pleier.

Hvis du bare vil ha forståelse og ikke råd, så glem det siste..

[Gjest skal]

Håper du kom deg ut av det! Vet hvor jævlig (unnskyld..) det kan være! Vært sånn før? Noe som pleier å hjelpe?

Pleier egentlig bare å krype sammen under dynen til det går over jeg..

Men psykologen min foreslo at jeg skulle prøve å dytte "han" hardt vekk eller slå og protestere på en eller annen måte. Har prøvd det to ganger og det funket på en måte, ihvertfall ene gangen. Var fryktelig skummelt og ble litt hysterisk, men gikk fortere over og tror ikke det var så gale etterpå som det pleier.

Hvis du bare vil ha forståelse og ikke råd, så glem det siste..

[Gjest skal]

kom deg ut og vær med noen du vet støtter deg. Du må avbryte situasjonen. Ikke la han vinne! Ta deg en røyk eller hva det enn måtte være, så lenge du ikke blir sittende i rommet alene og hjelpesløs. Klem fra en som vet hvordan det er.....

.. den skulle til vanilje..

[vanilje]

Håper du kom deg ut av det! Vet hvor jævlig (unnskyld..) det kan være! Vært sånn før? Noe som pleier å hjelpe?

Pleier egentlig bare å krype sammen under dynen til det går over jeg..

Men psykologen min foreslo at jeg skulle prøve å dytte "han" hardt vekk eller slå og protestere på en eller annen måte. Har prøvd det to ganger og det funket på en måte, ihvertfall ene gangen. Var fryktelig skummelt og ble litt hysterisk, men gikk fortere over og tror ikke det var så gale etterpå som det pleier.

Hvis du bare vil ha forståelse og ikke råd, så glem det siste..

takk for svar alle

det gikk over etterhvert i går kveld, klarte å bryte "situasjonen" eller hva jeg skal kalle det.

Men dette skjer ofte og jeg blir like redd/panisk/lammet hver gang. Har også mest lyst til å krype under dyna, men da blir ting 100 ganger verre, så får ikke lov til å gå å legge meg, jeg må prøve alt jeg kan for å holde meg i aktivitet, så han ikke får enda mer overtak

Har en liten pause fra han nå, men han er aldri lenge borte.

[thinkerbell]

Hold ut.

*klem*

[Gjest Oslo 30]

...er kanskje nok å vite at det er et overgrep når noen går over dine grenser???