anyone?

[with or without you]

Hei:) første gang jeg er på disse sidene.All respekt til brukere&fagfolk for et slikt nettsted.Jeg har ventet lenge,for lenge,på å søke hjelp for noe jeg ikke klarer ordne alene,- ser nå at et slikt sted kan være gull verdt.For to år siden forelas jeg i auditorium med flere hundre studenter tilstede. Tema var voldtekt og innlegget var basert på egen fagkompetanse og egenerfaring.

Idag må jeg "psyke" meg opp for å gå på butikken.

Foreldrekonferanser,- som jeg tidligere gledde meg slik til,er blitt en skikkelig dørstokkmil.Jeg sover ikke,har mistet over 10kg og har ikke vært på jobb på over 4 mnd.

Har vært samboer i snart to år,han er ikke far til jenta mi.

Jeg elsker han,virkelig.

Han sier han elsker meg,jeg tror han. Selv om han ødelegger meg tror jeg han når han sier det.Han er skikkelig voldelig,noen ganger slik at jeg tror at nå dreper han meg.Han håner meg og truer meg,tar fra meg selvtilliten og helsa.Likevel er jeg livredd for å miste han.For noen ganger får han meg virkelig til å tro at jeg er unik.

Enestående,intelligent,artig og vakker,Jeg er snart 30,har alltid vært sterk,klart meg selv og tatt godt vare på en skatt på snart 11.Hun har sett en gang at han slo,da sa jeg aldri mer,-da reiser vi,lovte henne det.Etter det har jeg vært blå flere ganger.Det går ikke en kveld uten at jeg gråter meg i søvn,men alltid i armene til han som fikk meg til å gråte.

Noen få ganger har jeg til og med skadet meg selv.Ikke alvorlig,men det skremmer meg skikkelig.

Fagfolkene her er alle kollegaer.Etter jobb henter han meg,vi drar hjem,og jeg kommer meg ikke noe sted uten at han blir med.Han bare bestemmer at det gjør vi,det gjør vi ikke.Det er alltid vi.

Han er en såkalt kjernekar, lederstilling i kommunen,politisk engasjert og har generelt sterk sosial status. jeg er utskuddet som flyttet hjem til hjembygda etter flere års byliv.Tross studier og et "straightere" image,er jeg bygdas evige sorte får.Annerledes og "pen".men ikke sosialt akseptert.Ikke uten han,og ikke dithen at noen vil tro meg iallefall. Har levd et liv,men følt til nå at motgang har gjort meg sterk.Ble voldtatt av to da jeg var 13,men det er lenge siden, og jeg har ikke slitt med det på mange år.Ikke før nå.Har opplevd tap,sørget mye,men til nå følt meg sterk.

Nå kryper jeg for han innen husets vegger,er hans fullstendig, med kropp og sjel,når han vil. Er livredd han, og livredd for å være uten han.Forstå det den som kan. Jeg forstår ikke hvor jeg ble av, men forstår at jeg trenger hjelp.

Takk igjen for fint nettsted.

ha en super torsdag..

dere er alle stjerner*

[earthquake]

det gjør skikkelig vondt å lese det du skriver.

Jeg tror jeg vet delvis hvordan du har det, har vert samboer med en selv...

Men jeg finner ikke ord til å forklare at du bør komme deg vekk, for de finnes ikke.

Jeg vet at en rose, eller ett komplement fra en person som er voldelig, retter opp for tusen slag.

Slik var det iallefall for meg.

Men vær så snill å kom deg vekk.

Om det var noe jeg kunne gjort for å gjøre det valget lettere for deg hadde jeg gjort det.

[with or without you]

det gjør skikkelig vondt å lese det du skriver.

Jeg tror jeg vet delvis hvordan du har det, har vert samboer med en selv...

Men jeg finner ikke ord til å forklare at du bør komme deg vekk, for de finnes ikke.

Jeg vet at en rose, eller ett komplement fra en person som er voldelig, retter opp for tusen slag.

Slik var det iallefall for meg.

Men vær så snill å kom deg vekk.

Om det var noe jeg kunne gjort for å gjøre det valget lettere for deg hadde jeg gjort det.

takk for svar earthquake..tusen tusen takk. nå forstår jeg at det er like alvorlig som jeg egentlig ikke har turt å innse.kan jeg spørre hvordan kom du deg vekk? Dette blir en vinterdag jeg ikke har prøvd før.

[storelille]

Hei!

Du rørte meg. Det er sterkt å lese det du skriver. Hadde jeg sittet et annet sted, hadde jeg nok grått noen tårer for deg, og bannet høyt over sleske menneskers ondskap og svakhet.

Jeg har ikke vært i akkurat tilsvarende situasjon, så jeg har ikke noen konkrete råd å sende deg.

MEn jeg sender deg støtte og varme tanker. Vær sterk!Dra så langt vekk at du kan få hjelp! Du fortjener det og ungen din fortjener det!

[earthquake]

takk for svar earthquake..tusen tusen takk. nå forstår jeg at det er like alvorlig som jeg egentlig ikke har turt å innse.kan jeg spørre hvordan kom du deg vekk? Dette blir en vinterdag jeg ikke har prøvd før.

For å være helt erlig så prøvde jeg flere ganger.

Men jeg endte altid opp med å be om tilgivelse for at jeg hadde flyttet ut... for å så flytte inn igjen.

Det kommer fortsatt dager hvor jeg tviler på at det han gjorde mot meg var galt. Dager der jeg tenker at jeg var skyld i at han slo.

Etter flere misslykkede forsøk, så klarte jeg det. Men det var vanskelig, han sendte på fine meldinger. Han innrømmet skyld og lovde til og med å gå i behandling.

Var på nippet til å gå tilbake flere ganger, men hver dag sa jeg til meg selv "bare en dag til".

Er vanskelig å forklare hvordan jeg tenkte og følte for det var så mye som spillte inn.

Men jeg lover deg, om du velger å gå i fra ham så skal jeg støtte så godt jeg kan. Det lover jeg, jeg vet at jeg ikke kan skrive at jeg vet hvordan du har det... Men jeg vet hvordan det er å være "avhengig" av den som ødelegger en litt etter litt dag etter dag.

[with or without you]

Hei!

Du rørte meg. Det er sterkt å lese det du skriver. Hadde jeg sittet et annet sted, hadde jeg nok grått noen tårer for deg, og bannet høyt over sleske menneskers ondskap og svakhet.

Jeg har ikke vært i akkurat tilsvarende situasjon, så jeg har ikke noen konkrete råd å sende deg.

MEn jeg sender deg støtte og varme tanker. Vær sterk!Dra så langt vekk at du kan få hjelp! Du fortjener det og ungen din fortjener det!

Til earthquake&storelille. Jeg blir stille over rausheten

jeg møter fra dere. Raushet på oppriktig engasjement,omsorg og støtte. Jeg forstår at det sier mye,veldig mye og veldig bra,-om dere.Jeg har egentlig alltid ment at ord ofte blir overflødige og meningsløse.

Men ordene fra dere gir veldig mening.De gir meg ei sterk tro på at denne mannen som ødelegger livet mitt,en dag skal forstå og ta ansvar for hva han har gjort.Han skal ikke få lov å lære jenta mi at det er slik kjærlighet er.

Hun og jeg vet bedre.

Har lyst til å spørre tusen spørsmål, får en følelse av at dere har mange svar. Tenker mye på hvor lang tid tar det før angsten og "avhengigheten"slipper tak.Har den sluppet dere?

Hva hjalp? Jeg vet at å skrive om smerte en selv har opplevd,og fremdeles kjenner på,kan være styrkende,og tungt.Vit det.

Dere vet nok bedre enn meg at "as long as it doesn't kill

you..it makes you stronger".

Kommer jeg bort fra han kan det komme det som vil.Virkelig hva som helst.

Tusen takk for å bidra i riktig retning. LEV

[earthquake]

Til earthquake&storelille. Jeg blir stille over rausheten

jeg møter fra dere. Raushet på oppriktig engasjement,omsorg og støtte. Jeg forstår at det sier mye,veldig mye og veldig bra,-om dere.Jeg har egentlig alltid ment at ord ofte blir overflødige og meningsløse.

Men ordene fra dere gir veldig mening.De gir meg ei sterk tro på at denne mannen som ødelegger livet mitt,en dag skal forstå og ta ansvar for hva han har gjort.Han skal ikke få lov å lære jenta mi at det er slik kjærlighet er.

Hun og jeg vet bedre.

Har lyst til å spørre tusen spørsmål, får en følelse av at dere har mange svar. Tenker mye på hvor lang tid tar det før angsten og "avhengigheten"slipper tak.Har den sluppet dere?

Hva hjalp? Jeg vet at å skrive om smerte en selv har opplevd,og fremdeles kjenner på,kan være styrkende,og tungt.Vit det.

Dere vet nok bedre enn meg at "as long as it doesn't kill

you..it makes you stronger".

Kommer jeg bort fra han kan det komme det som vil.Virkelig hva som helst.

Tusen takk for å bidra i riktig retning. LEV

Var virkelig fint å høre at det jeg har skrevet til deg kunne hjelpe.

Du må bare spørre om så mye du vil, er nok ikke alt jeg klarer å gi noen gode svar på.

Avhengigheten og angsten satt lenge i hos meg, nå er det "bare to år" siden jeg så det siste til ham.

Men fortsatt om jeg tenker tilbake på tiden vi var sammen, og på "sluttprossesen" så kan jeg bli usikker på om jeg gjorde det rette.

Nå endte nok forholdet mellom meg og han jeg bodde sammen med, litt annerledes enn det jeg håper at deres forhold vil ende med.

Men om jeg ser vekk fra den hendelsen...

Det var mange spørsmål som svirret rundt i hodet mitt i den tide.

Rett etter at jeg flyttet ut var det jeg hadde mest lyst til av alt, å flytte tilbakt til ham.

Og jeg gjorde akkurat det flere ganger også.

Det føltes utrygt uten ham, jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg hadde flyttet.

Huff det var masse, masse tanker, men den som dominerte mest var nok trangen til å flytte tilbake.

Så jeg begynte å si til meg selv at bare en dag til, hver gang tankene kom.

Er igrunnen rart at en kan savne en mann som har gjort en så mye vondt.

Jeg forstod det ikke selv før jeg møtte ham, og tror ikke folk som ikke har vert borti voldelige menn kan forstå.

Jeg håper at du klarer å flytte ut, og vekk fra ham.

Og om ting skulle bli vanskelig rundt deg så håper jeg at du kan komme inn hit å skrive.

Jeg skal iallefall svare deg.

Selv skulle jeg ønske at jeg hadde hatt noen å snakke med om alle de tankene som kom hver gang jeg flyttet ut.

Kanskje hadde jeg da kommet meg vekk før jeg gjorde.

Og kanskje hadde jeg sluppet en del andre ting også.

Er en side her på internett : http://home.no.net/feline/

Om du har mulighet til å gå inn der å se, så er det en god del greie linker ++.

Mange tanker fra

[storelille]

Til earthquake&storelille. Jeg blir stille over rausheten

jeg møter fra dere. Raushet på oppriktig engasjement,omsorg og støtte. Jeg forstår at det sier mye,veldig mye og veldig bra,-om dere.Jeg har egentlig alltid ment at ord ofte blir overflødige og meningsløse.

Men ordene fra dere gir veldig mening.De gir meg ei sterk tro på at denne mannen som ødelegger livet mitt,en dag skal forstå og ta ansvar for hva han har gjort.Han skal ikke få lov å lære jenta mi at det er slik kjærlighet er.

Hun og jeg vet bedre.

Har lyst til å spørre tusen spørsmål, får en følelse av at dere har mange svar. Tenker mye på hvor lang tid tar det før angsten og "avhengigheten"slipper tak.Har den sluppet dere?

Hva hjalp? Jeg vet at å skrive om smerte en selv har opplevd,og fremdeles kjenner på,kan være styrkende,og tungt.Vit det.

Dere vet nok bedre enn meg at "as long as it doesn't kill

you..it makes you stronger".

Kommer jeg bort fra han kan det komme det som vil.Virkelig hva som helst.

Tusen takk for å bidra i riktig retning. LEV

Takk for gode ord fra deg også

Noen tanker når jeg leser det du skriver...

Jeg kjenner en styrke i det du skriver.En livsvilje. Det gjør meg glad. Bruk styrken og livsviljen din for alt de er verdt! Du trenger dem nå..

Det viktigste er ikke om mannen din en dag kan forstå eller ta ansvar for alt han ødelegger for deg - i så fall sitter på en måte han med makta (igjen) - det viktigste er at du tar ansvar for å redde deg og datteren din, og at du får hjelp til å snakke sant om og fortså hva han har gjort mot deg.

Ut fra det du skriver om mannen din, virker det som det er du som må lære datteren din hva kjærlighet er...Og det tror jeg du kan klare veldig, veldig godt - men du trenger et rom som ikke fylles med ødeleggelse.

Hvor lang tid det tar før angsten slipper taket, vet vi heldigvis ikke før vi kan se tilbake. Men jeg vet at den kan det Angsten kommer av og til på besøk fremdeles, men den har sluppet det jerngrepet den hadde..

For meg har det vært veldig viktig at jeg til slutt fant en psykolog som var spesialist på traumebehandling. Arbeidet hos henne har satt meg i stand til å ta imot kjærlighet. Ord og berabeiding kan ta en mange steg på veien, og har vært helt nødvendige for at jeg i det hele tatt skulle gå i riktig retning. Men det som har forandret meg mest - dvs gitt meg et rom å være meg selv i, og være glad i meg selv i - er nye erfaringer. Erfaringer av respektfull, lekende, ærlig kjærlighet. Erfaringer av god nærhet. Erfaringer av at noen liker meg. Erfaringer av å ikke måtte være perfekt eller feilfri for å få omsorg eller respekt. Erfaringer av å klare og sette grenser - og bli møtt på det. Erfaring av å ikke være alene.

ønsker deg mot&krefter