Snorkfrøken Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Muligens litt groteskt spørsmål..men jeg prøver likevel ) Jeg synes begravelse er groteskt, klarer ikke å tenke på forråtnelsesprosessen... Jeg skal i allefall kremeres, og ikke ligge å råtne. Hva sier dere? 0 Siter
lex Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 At kroppen nedbrytes i jorda ser jeg på som en helt naturlig prosess og ikke grotesk i det hele tatt. Begravelse er dessuten mer miljøvennlig. At mange - særlig i byene - kremeres var nok opprinnelig et plassspørsmål. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg kjenner meg igjen der, ja... Tanken på smådyr/insekter i jorda får meg til å grøsse... På den annen side vet jeg ikke om kremering er så mye bedre... Tror jeg dropper å tenke på dette og overlater til de etterlatte å bestemme ;-) 0 Siter
tuss&troll Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Vet ikke .... kanskje det kommer an på når i livet jeg dør. Var i en begravelse til en ung mamma, hun skulle kremeres, fordi at pappaen til barna ikke ville at de skulle se at kisten ble senket ned i et mørkt hull. Men samtidig så får jo de nærmeste på en måte to begravelser ..... for da blir det jo litt opprivende når urna skal settes ned ..... Det skremmer meg ikke å begraves på vanlig måte, om det går mark i meg eller om jeg skal brennes opp .... mer skremmenes å brenne opp egentlig. 0 Siter
Gjest Amused Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg vet ikke hva det blir til Ingen av delene er særlig avskrekkende, så det blir vel opp til de etterlatte å bestemme. Ved nærmere ettertanke hadde det vært "fint" å kremeres, for så å bli spredd utover sjøen på hytta Men det er vel ikke lov i Norge? 0 Siter
Lillemus Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg vet ikke hva det blir til Ingen av delene er særlig avskrekkende, så det blir vel opp til de etterlatte å bestemme. Ved nærmere ettertanke hadde det vært "fint" å kremeres, for så å bli spredd utover sjøen på hytta Men det er vel ikke lov i Norge? Joda, det er lov, men du må selv søke om det på forhånd, dine etterlatte kan ikke søke etter at du er død. 0 Siter
Hønemoren Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 At kroppen nedbrytes i jorda ser jeg på som en helt naturlig prosess og ikke grotesk i det hele tatt. Begravelse er dessuten mer miljøvennlig. At mange - særlig i byene - kremeres var nok opprinnelig et plassspørsmål. Er jo en naturlig prosess, men synes det var forferdelig dengang min 3-åring ble begravd og jeg fulgte ham i tankene etterpå......! 0 Siter
Gjest LucySky Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Er jo en naturlig prosess, men synes det var forferdelig dengang min 3-åring ble begravd og jeg fulgte ham i tankene etterpå......! "Krematoriets hvite ild" (Rudolf Nilsen) for meg og mine. Fort og borte! 0 Siter
skorpionfisken Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg vet ikke hva det blir til Ingen av delene er særlig avskrekkende, så det blir vel opp til de etterlatte å bestemme. Ved nærmere ettertanke hadde det vært "fint" å kremeres, for så å bli spredd utover sjøen på hytta Men det er vel ikke lov i Norge? Jeg har sagt klart fra til alle rundt meg at jeg vil råtne i fred. De får ikke brenne kroppen min nei. Mine foreldre har heldigvis heller ikke utrykt ønske om kremering. Min bestefars kone insisterte på at min bestefar skulle kremeres. Noe mer stusslig enn den urna som ble satt ned i grava har jeg aldri vært med på. Jeg føler ikke at han er der når jeg er på grava og planter. Mine andre besteforeldre er der mye mer for meg når jeg er på deres graver enda var min bestefar den jeg var mest knyttet til. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg håper at når det er tid for å putte meg i jorda eller fyre meg opp, vil jeg ikke merke forskjellen i det hele tatt. I motsatt fall har vi nok et problem uansett løsning... 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Er jo en naturlig prosess, men synes det var forferdelig dengang min 3-åring ble begravd og jeg fulgte ham i tankene etterpå......! Huff ja, det er jo nettopp for de pårørende at slike ting teller. For meg personlig har det lite å si. Jeg har også hatt de tankene der, etter å ha mistet en veldig kjær person. *stor klem* 0 Siter
Gjest Rusle Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Liker ikke tanken på at jeg plutselig er blitt bare aske..... 0 Siter
Gjest måneogsol Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg må si det høres mye verre ut å bli brent. Tenk om jeg ikke var helt død, bare skinndød? Og da blir man jo liksom borte så fort, brenner bare opp, poff liksom. Dessuten så blir man ikke da plassert noe sted, sikkert mye svinn av aske, og tull med at asken ikke havner der den skal. Nei, liker best tanken på å sakte bli borte og bli til blomster på grava:) 0 Siter
Snorkfrøken Skrevet 11. november 2005 Forfatter Skrevet 11. november 2005 Jeg må si det høres mye verre ut å bli brent. Tenk om jeg ikke var helt død, bare skinndød? Og da blir man jo liksom borte så fort, brenner bare opp, poff liksom. Dessuten så blir man ikke da plassert noe sted, sikkert mye svinn av aske, og tull med at asken ikke havner der den skal. Nei, liker best tanken på å sakte bli borte og bli til blomster på grava:) Jeg har sikkert lest for mange iskalde grøss.. Har heller ville blitt brent i x antall grader enn å bli levende begravd.. ;o) 0 Siter
Gjest måneogsol Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg har sikkert lest for mange iskalde grøss.. Har heller ville blitt brent i x antall grader enn å bli levende begravd.. ;o) Næmmæn hvis man blir kasta inn i flammene så dør man jo da. Blir man levende begravd kan man jo klore seg ut;) Evt bli reddet av den kjekke(? hehe) kirketjeneren som hører ens dempede rop om hjelp;) Jeg synes også det er mer trøst i å besøke en grav enn et sted hvor en urne er satt ned, det blir så upersonlig det. 0 Siter
Snorkfrøken Skrevet 11. november 2005 Forfatter Skrevet 11. november 2005 Næmmæn hvis man blir kasta inn i flammene så dør man jo da. Blir man levende begravd kan man jo klore seg ut;) Evt bli reddet av den kjekke(? hehe) kirketjeneren som hører ens dempede rop om hjelp;) Jeg synes også det er mer trøst i å besøke en grav enn et sted hvor en urne er satt ned, det blir så upersonlig det. De som ble levende begravd i iskalde grøss ble ikke reddet... :-/ 0 Siter
kaffepiken Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Ingen har spurt meg om dette før.. For meg er det likegyldig - er man død så er man død. Det er vel mer et spørsmål om hva de som lever videre, syns er best. Om de i etterkant vil slite med ekle tanker om forråtnelse, marker og liknende, så må de gjerne kremere meg. Organdonasjon er også greit. Men jeg kommer ikke til å donere kroppen min til forskning. Grensen går der! Vil ikke ligge på formalin og bli håndtert av medisinerstudenter etter min død, nei! 0 Siter
Gjest måneogsol Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 De som ble levende begravd i iskalde grøss ble ikke reddet... :-/ Man må jo sørge for å begraves med en liten hakke da, evt mobil.. og en lommelykt? hehe 0 Siter
Gyda Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg er ikke i tvil. Jeg vil kremeres. Jeg vil ikke ligge under jorda og sakte men sikkert råtne og oppløses med masse mark kravlende rundt omkring i kroppen min. (Det er jo ikke det at jeg vil komme til å merke noe av det da, men likevel.) Jeg har mistet en del i familien, og jeg må si at jeg har tenkt mye verre tanker om hva som skjer med de som ble senka i jorda enn de vi tok farvel med idet kista ble båret inn i begravelsesbilen for å bli kjørt til krematoriet etter seremonien i kirka. Og urnenedsettelsen på gravstedet var en fin "avslutning". 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.