Donering

[muriel]

Uff for en deprimerende tråd

Ingen får bruke meg og mine, sånn er det bare!

Men jeg har tenkt å leve leeenge, jeg blir deppa av slike tråder, det er nitrist!

Ett av barna mine er nå i den situasjon at h*n kan havne på venteliste for transplantasjon i løpet av et års tid eller så.

Jeg kan love deg at det gjør noe med deg som person.

[Gjest Cezalion]

da blir det bare til noen du kjenner da eller?

Tar du samme valg ved organdonasjon også?

Uavhengig om du kjenner personen eller ikke. Om du selv ønsker å overleve ved hjelp av andres blod/organer om det blir nødvendig, hvordan kan man da si at man selv ikke ønsker å donere? Helt greit å benytte det av seg, så lenge man slipper å gi noe selv?

[Gjest Cezalion]

Oh my God...

Sorry at jeg svarte på litt mer enn det tråden spurte om. Jeg sier da vitterlig "jepp" på spørsmålet om jeg har sagt til noen hvorvidt jeg vil donere eller ikke. "Jepp" i denne sammenhengen betyr altså "ja" :-)

Poenget er jo ikke om man vil donere bort øyne og hjerne, ettersom man ikke driver med hjernetransplantasjon. Poenget er om man er såpass uegoistisk at man er villig til å gi bort noe som kan redde et annet menneske den dagen man selv ikke har bruk for de tingene mer.

[Gjest togli]

Poenget er jo ikke om man vil donere bort øyne og hjerne, ettersom man ikke driver med hjernetransplantasjon. Poenget er om man er såpass uegoistisk at man er villig til å gi bort noe som kan redde et annet menneske den dagen man selv ikke har bruk for de tingene mer.

Jeg er heldigvis så uegoistisk at jeg er for organdonasjon!

[Gjest Cezalion]

Jeg er heldigvis så uegoistisk at jeg er for organdonasjon!

Men ikke villig til å donere selv?

[Gjest togli]

Men ikke villig til å donere selv?

Jo, jeg sier da det!

Jeg tror jeg går og legger meg før jeg blir sprø ;-)

[Gjest kanskje donor]

"Har dere opplyst de nærmeste pårørende om dere vil / ikke vil donere ?"

Ja. Går med donorkort i lommeboka.

http://organdonasjon.no/

[Gjest kanskje donor]

Det vet du allerede svaret på, man gjør hva som helst for barna sine. Men bare for barna mine, og mannen, ingen andre!

Hva om du selv blir alvorlig syk og bare et nytt organ kan redde deg, ville du tatt imot det da?

[Gjest Neiåneiånei]

Så da ønsker du ikke noe organ selv heller da hvis du blir dårlig. Du foretrekker å dø?

Det var ikke det som var spørsmålet her!

Og, det er ingen sperre på å få ta imot organer, selv om du avstår fra å gi selv.

Og, ikke minst, jeg håper jeg slipper å komme i den situasjonen du nevner. Men gjør jeg det, er det kansje andre(leger og pårørende som avgjør saken for meg)?

Er jeg bevisst og skal avgjøre det selv, så slipper jeg å fortelle deg og andre her det svaret på det.

Så det får du aldri vite!

[Gjest Neiåneiånei]

Ett av barna mine er nå i den situasjon at h*n kan havne på venteliste for transplantasjon i løpet av et års tid eller så.

Jeg kan love deg at det gjør noe med deg som person.

Ja,vi gjør alt for barna våre ikke sant?

Men det at ukjente(for meg) barn står i donorkø, forandrer ikke min innstilling til donorspørsmålet.

Jeg gjør ikke hva som helst for andres barn, heller ikke for mine søskens barn(ikke de for mine heller, det har vi diskutert), bare for egne.