Gjest møkkalei Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg har seriøse problemer med å forholde meg til han som er samværsfar til barna mine. Alle gode forsetter ender i en jævla krangel hver gang jeg må forholde meg til han. Han går inn for å lage helvete i ett og alt. Nå er jeg dritt lei, jeg skal pakke sammen alt vi eier og har og flytte langt unna, så langt at han ikke har råd til å ringe til oss engang! Ungene kommer til å juble når de slipper helveteshelger to ganger i måneden! 0 Siter
Gjest Se litt på deg selv Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Ja, for DU virker jo som et sukkerspinn å samarbeide med. 0 Siter
Gjest møkkalei Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Ja, for DU virker jo som et sukkerspinn å samarbeide med. Etter å ha vært sukkerspinn i flere år uten at det har hjulpet har jeg også begynt å si ifra. Ikke minst for barnas skyld. NOE er galt når barn ikke vil til sin far, og jeg kan garantere, det er ikke jeg som har påvirket dem. Tvert imot har jeg presset og presset for at barna skal kjenne sin egen far, mot hans vilje. Nå er barna blitt stor og kan brukes til nyttige ting (les husarbeid og lignende), nå vil han ha barna på besøk. Ja, ja, men du får nå tro hva du vil om meg. Du mener kanskje at det alltid er mødrene som er vanskelig? 0 Siter
Gjest Se litt på deg selv Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Etter å ha vært sukkerspinn i flere år uten at det har hjulpet har jeg også begynt å si ifra. Ikke minst for barnas skyld. NOE er galt når barn ikke vil til sin far, og jeg kan garantere, det er ikke jeg som har påvirket dem. Tvert imot har jeg presset og presset for at barna skal kjenne sin egen far, mot hans vilje. Nå er barna blitt stor og kan brukes til nyttige ting (les husarbeid og lignende), nå vil han ha barna på besøk. Ja, ja, men du får nå tro hva du vil om meg. Du mener kanskje at det alltid er mødrene som er vanskelig? Nei, mener så absolutt ikke at det alltid er moren som er vanskelig. Men kan faktisk forestille meg at du snakker til barna, om faren og situasjonen, slik du gjorde i det første innlegget. 0 Siter
Gjest Ramina Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Etter å ha vært sukkerspinn i flere år uten at det har hjulpet har jeg også begynt å si ifra. Ikke minst for barnas skyld. NOE er galt når barn ikke vil til sin far, og jeg kan garantere, det er ikke jeg som har påvirket dem. Tvert imot har jeg presset og presset for at barna skal kjenne sin egen far, mot hans vilje. Nå er barna blitt stor og kan brukes til nyttige ting (les husarbeid og lignende), nå vil han ha barna på besøk. Ja, ja, men du får nå tro hva du vil om meg. Du mener kanskje at det alltid er mødrene som er vanskelig? Jeg mener at om far er en "ordenlig" far og barna har lyst til og har godt samvær med ham så bør vi mødre som har barna bidra så godt vi kan for at samvær skal flyte. Når far ikke er en "ordentlig" far og barna ikke har lyst på samvær og kanskje attpåtil "plages" av samværet så bør vi som mødre stå på barnas side. Så, med det mener jeg. Om far til mine barn var negativ for barna så ville jeg gjort alt for at barna skulle slippe samvær - om de samtykket til det selv. Det å flytte langt bort kan virke drastisk, men jeg mener bestemt at det i noen tilfeller kan være det helt riktige å gjøre - igjen, med barnas samtykke så langt det går. Om du og barna dine er enige i at livet fortjener en skikkelig vri pr. i dag så flytt med verdens beste samvittighet. 0 Siter
Gjest møkkalei Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Jeg mener at om far er en "ordenlig" far og barna har lyst til og har godt samvær med ham så bør vi mødre som har barna bidra så godt vi kan for at samvær skal flyte. Når far ikke er en "ordentlig" far og barna ikke har lyst på samvær og kanskje attpåtil "plages" av samværet så bør vi som mødre stå på barnas side. Så, med det mener jeg. Om far til mine barn var negativ for barna så ville jeg gjort alt for at barna skulle slippe samvær - om de samtykket til det selv. Det å flytte langt bort kan virke drastisk, men jeg mener bestemt at det i noen tilfeller kan være det helt riktige å gjøre - igjen, med barnas samtykke så langt det går. Om du og barna dine er enige i at livet fortjener en skikkelig vri pr. i dag så flytt med verdens beste samvittighet. Tusen takk for de ordene. Folk flest er så opptatt av at barna skal ha kontakt med far, til tross for at barna gruer seg hver gang de skal til far. Jeg har ikke bidratt til disse negative følelsene, det har han klart helt uten hjelp fra meg. Tvert imot har jeg forsøkt å være fredsmegler og jeg har forsøkt å unnskylde far, men nå synes jeg at grensen er nådd. 0 Siter
Gjest annetta Skrevet 11. november 2005 Skrevet 11. november 2005 Tusen takk for de ordene. Folk flest er så opptatt av at barna skal ha kontakt med far, til tross for at barna gruer seg hver gang de skal til far. Jeg har ikke bidratt til disse negative følelsene, det har han klart helt uten hjelp fra meg. Tvert imot har jeg forsøkt å være fredsmegler og jeg har forsøkt å unnskylde far, men nå synes jeg at grensen er nådd. Hvorfor gruer de seg? Har han gjort dem noe? I tilfelle bød du anmelde ham. I motsatt fall har du fóra dem med masse stygt om faren, og de gruer seg av den grunn. 0 Siter
annett1365380921 Skrevet 12. november 2005 Skrevet 12. november 2005 Dere har tydlighvis komunikasjons problemer. Håper ikke disse diskusjonene pågår mens barna hører på. Er det de som sier at det er "helvetes" helg å være hos faren? 0 Siter
Gjest Ramina Skrevet 12. november 2005 Skrevet 12. november 2005 Tusen takk for de ordene. Folk flest er så opptatt av at barna skal ha kontakt med far, til tross for at barna gruer seg hver gang de skal til far. Jeg har ikke bidratt til disse negative følelsene, det har han klart helt uten hjelp fra meg. Tvert imot har jeg forsøkt å være fredsmegler og jeg har forsøkt å unnskylde far, men nå synes jeg at grensen er nådd. Det er klart at det beste er om alt fungerer topp mellom alle, mor, far og barn. Men det er ikke alltid slik og da er det selvsakt barna som må tas hensyn til. Så om ting er som du beskriver, og barna er enige med deg så flytt for all del. Sett dere sammen og finn ut hvor dere ønsker å starte på nytt. Det er mange fine plasser i Norge, mange koselige folk. Det er helt sikkert en spennende ny verden der ute for dere, mange nye venner, og nye muligheter. Lykke til hvis dere går for det 0 Siter
sandexen Skrevet 12. november 2005 Skrevet 12. november 2005 Har du lov til å flytte langt unna faren da - uten at han er enig? 0 Siter
Atene Skrevet 12. november 2005 Skrevet 12. november 2005 Har du lov til å flytte langt unna faren da - uten at han er enig? Det finnes ingen regler mot det, så lenge hun holder seg i Norge. 0 Siter
Gjest møkkalei Skrevet 12. november 2005 Skrevet 12. november 2005 Har du lov til å flytte langt unna faren da - uten at han er enig? Selvsagt kan jeg flytte hvor jeg vil. Jeg er da et fritt menneske. 0 Siter
Gjest sandex Skrevet 15. november 2005 Skrevet 15. november 2005 Selvsagt kan jeg flytte hvor jeg vil. Jeg er da et fritt menneske. Ja, men hva med barna dine da? - og faren til barna? Så lenge han har samværsrett, så må det da finnes regler?! Bare lurte, jeg... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.