6 åring tatt for tyveri

[flisa]

Det typiske er at innskriver ikke skriver flere innlegg i tråden.

nemlig

[ShitDiddelyDo]

Butikken måtte jo skjønne at barnet ble redd av å bli holdt igjen, og videre skjønne at noen savnet barnet.

Her ligger feilen. En i butikken kunne enkelt tatt med seg barnet ut av butikken og ruslet hjem til barnet.

Ikke fortell meg at butikker rundt om i det ganske land henter inn enhver unge som løper rundt mellom reolene og plasserer dem bak lukket dør til foreldrene er kartlagte. Det gjør de ikke.

"Butikken måtte jo skjønne at barnet ble redd av å bli holdt igjen, og videre skjønne at noen savnet barnet."

Det sier seg selv at butikken har forsøkt å kontakte ungens foresatte. Det er sannsynligvis en grunn til at de ringte politiet og så barnevernet. Jeg er rimelig sikker på at det ikke var for å gi tassen en prikk på rullebladet.

[Goliath]

Synes nok du retter fokuset på feil sted nå.

Vekteren måtte ringe politiet OG barnevernet fordi sønnen din stjal i butikken.. Tar du ingen selvkritikk for det..?

Er det forresten mulig at sønnen din prøver å rettferdiggjøre handlingen sin ved å være sint på vekteren? Virker som om du gjør det..

Enig.

[Gjest Ramina]

Jeg tror ikke det mest konstruktive for en seksårings læring ob moralbygging er å skremme vannet av dem.

Mvh

Nei, klart vi har forskjellige meninger.

Jeg mener dog at om ungen er "stor nok" til å gå til butikken og stjele så er h*n stor nok til å få slik straff også.

Som sakt så hadde det vært helt greit at mine gikk gjennom noe sånt og lot være å stjele for fremtiden enn at de fikk en klapp på skuldra og at det skjedde igjen.

[favn]

"Butikken måtte jo skjønne at barnet ble redd av å bli holdt igjen, og videre skjønne at noen savnet barnet."

Det sier seg selv at butikken har forsøkt å kontakte ungens foresatte. Det er sannsynligvis en grunn til at de ringte politiet og så barnevernet. Jeg er rimelig sikker på at det ikke var for å gi tassen en prikk på rullebladet.

Jeg skjønner jo at butikkens ansatte og vekteren ikke av pur ondskap gjorde som de gjorde, men mener uansett at tilbakeholdelsen var utrolig tankeløst.

[Maggi]

Nei, klart vi har forskjellige meninger.

Jeg mener dog at om ungen er "stor nok" til å gå til butikken og stjele så er h*n stor nok til å få slik straff også.

Som sakt så hadde det vært helt greit at mine gikk gjennom noe sånt og lot være å stjele for fremtiden enn at de fikk en klapp på skuldra og at det skjedde igjen.

Det er mye som tyder på at vi er saklig uenige, og det er jo greit nok.

Det er en rekke sanksjoner som er mellom de to ytterpunkter du beskriver. Jeg tror ikke på å skape frykt som oppdragelsesmetode. Derimot tror jeg på å forklare barn, og kreve at barnet blir med meg og gjør opp for seg i forretningen (om det bare var et forsøk, så ved å si unnskyld). Men det er med trygge rammer og foreldre som følger opp. Jeg tror altså ikke på et klapp på skulderen à la "så flink du er, vennen min, som forsøkte å stjele til livets oppold."

Mvh

[Gjest Ramina]

Det er mye som tyder på at vi er saklig uenige, og det er jo greit nok.

Det er en rekke sanksjoner som er mellom de to ytterpunkter du beskriver. Jeg tror ikke på å skape frykt som oppdragelsesmetode. Derimot tror jeg på å forklare barn, og kreve at barnet blir med meg og gjør opp for seg i forretningen (om det bare var et forsøk, så ved å si unnskyld). Men det er med trygge rammer og foreldre som følger opp. Jeg tror altså ikke på et klapp på skulderen à la "så flink du er, vennen min, som forsøkte å stjele til livets oppold."

Mvh

Det med klapp på skuldra var jo satt på spissen da.

Joda, jeg er enig i at det aller meste av oppdragelse bør skje i trygge foreldrearmer...men noen ganger så skjer ting også utenfor disse rammene - som dette som er skrevet om - og det bør nødvendigvis ikke være galt.

Jeg er enig med de andre her som skriver at man ikke kan forvente seg at folk i butikken skal gå hjem med barnet.

Butikkene har retningslinjer for hvordan de skal håndtere tyveri, og så vidt jeg vet så er det ingen aldersgrense, at de som er så og så gamle skal behandles anneledes/lettere enn de som er eldre osv.

Det skjer mye tyveri i butikker, det kan oppstå andre situasjoner hvor vekteren må være til stede.

Hvem skal betale de butikkansatte for å følge barnet hjem?

Det tok tid, kanskje mer tid enn til vanlig, det vet vi ikke.

Men jeg holder på at om et barn er så "voksent" at det turer rundt i en butikk og stjeler så er det "voksent" nok til å få en slik straff.

Så får heller foreldrene straffe på en trygg måte når barnet er hjemme da.

Om alt skal skje på trygge måter så er faren større for at barn gjør opp igjen det som er galt, det tror nå jeg.

Det skjedde ingen ting med barnet utenom at det fikk sitte der redd og tenke i to timer.

Hva så, det får komme hjem igjen til foreldre som tar hånd om ting på en rolig måte, barnet var antagelig aldri i tvil om det skulle få komme hjem.

Uansett, dette barnet vil sannsynligvis tenke både to og tre ganger før han nasker neste gang, så hensikten er oppnådd...uten skader.

Hadde alt skjedd på den rolige måten flere her inne mener det burde så er jeg tilbøyelig til å mene at sjangsene for nye naskinger er mye større til stede.

Mine barn er trygge på meg, på at jeg er til stede, at jeg kommer når jeg sier det, at jeg ordner opp når det trengs...så jeg ville sett på to timer i "skammekroken" som grei straff om de gjorde noe slikt

Foresten så er letter jo det på straffingen fra meg også.

Da har de på en måte fått en skikkelig straff og så kan jeg ta alvorpraten med dem etterpå i ro og mak. Plus gi en straff hjemme.

Mye mer ansvar når ingen gjør noe og en må påta seg alt ansvar for en skikkelig straff hjemme selv.

Det er jo så viktig at det svir nok til at ting ikke gjentar seg.

Jeg har selv hatt guttunge på 11 år her hjemme som har tatt lommebok med 600 kr i, og som var kjent fra flere naskerier i butikkene her.

Ved konfrontasjon med de voksne i den familien så var de veldig "på guttens side".

Sånn kan det gå om en ikke får tatt tak i ting skikkelig i førsten.

Men det er bare min mening.

[Maggi]

Det med klapp på skuldra var jo satt på spissen da.

Joda, jeg er enig i at det aller meste av oppdragelse bør skje i trygge foreldrearmer...men noen ganger så skjer ting også utenfor disse rammene - som dette som er skrevet om - og det bør nødvendigvis ikke være galt.

Jeg er enig med de andre her som skriver at man ikke kan forvente seg at folk i butikken skal gå hjem med barnet.

Butikkene har retningslinjer for hvordan de skal håndtere tyveri, og så vidt jeg vet så er det ingen aldersgrense, at de som er så og så gamle skal behandles anneledes/lettere enn de som er eldre osv.

Det skjer mye tyveri i butikker, det kan oppstå andre situasjoner hvor vekteren må være til stede.

Hvem skal betale de butikkansatte for å følge barnet hjem?

Det tok tid, kanskje mer tid enn til vanlig, det vet vi ikke.

Men jeg holder på at om et barn er så "voksent" at det turer rundt i en butikk og stjeler så er det "voksent" nok til å få en slik straff.

Så får heller foreldrene straffe på en trygg måte når barnet er hjemme da.

Om alt skal skje på trygge måter så er faren større for at barn gjør opp igjen det som er galt, det tror nå jeg.

Det skjedde ingen ting med barnet utenom at det fikk sitte der redd og tenke i to timer.

Hva så, det får komme hjem igjen til foreldre som tar hånd om ting på en rolig måte, barnet var antagelig aldri i tvil om det skulle få komme hjem.

Uansett, dette barnet vil sannsynligvis tenke både to og tre ganger før han nasker neste gang, så hensikten er oppnådd...uten skader.

Hadde alt skjedd på den rolige måten flere her inne mener det burde så er jeg tilbøyelig til å mene at sjangsene for nye naskinger er mye større til stede.

Mine barn er trygge på meg, på at jeg er til stede, at jeg kommer når jeg sier det, at jeg ordner opp når det trengs...så jeg ville sett på to timer i "skammekroken" som grei straff om de gjorde noe slikt

Foresten så er letter jo det på straffingen fra meg også.

Da har de på en måte fått en skikkelig straff og så kan jeg ta alvorpraten med dem etterpå i ro og mak. Plus gi en straff hjemme.

Mye mer ansvar når ingen gjør noe og en må påta seg alt ansvar for en skikkelig straff hjemme selv.

Det er jo så viktig at det svir nok til at ting ikke gjentar seg.

Jeg har selv hatt guttunge på 11 år her hjemme som har tatt lommebok med 600 kr i, og som var kjent fra flere naskerier i butikkene her.

Ved konfrontasjon med de voksne i den familien så var de veldig "på guttens side".

Sånn kan det gå om en ikke får tatt tak i ting skikkelig i førsten.

Men det er bare min mening.

"Det skjedde ingen ting med barnet utenom at det fikk sitte der redd og tenke i to timer."

Dette er veeeeeldig lenge for en gutt på seks år. Jeg tar ikke, som du, for gitt at dette er "uten skade".

Jeg hadde _ikke_ blitt god om en forretning hadde holdt tilbake et av mine barn (i den alderen) i to timer, men jeg hadde heller ikke tatt barnets parti mht handlingen som bragte det i den situsjonen. Jeg ville ikke blandet barnet inn i det som hadde vært min oppfølging mht at det ble holdt tilbake, så barnet hadde nok bare merket at det måtte gjøre opp for seg.

Men så har jeg hittil ikke vært i nærheten av å slippe mine barn fri på denne måten heller, da. Jeg vet alltid hvor de er, og situasjonen som er beskrevet er utenkelig for meg - hittil. *banker i bordet*

Man skal vokte seg for å tro at alt skjer alle andre og ikke en selv, men det er heldigvis mye en selv kan påvirke, både før ting skjer og etter at gale ting har skjedd.

Straff er ikke min primære oppdragelsesmetode.

Mvh

[Gjest Ramina]

"Det skjedde ingen ting med barnet utenom at det fikk sitte der redd og tenke i to timer."

Dette er veeeeeldig lenge for en gutt på seks år. Jeg tar ikke, som du, for gitt at dette er "uten skade".

Jeg hadde _ikke_ blitt god om en forretning hadde holdt tilbake et av mine barn (i den alderen) i to timer, men jeg hadde heller ikke tatt barnets parti mht handlingen som bragte det i den situsjonen. Jeg ville ikke blandet barnet inn i det som hadde vært min oppfølging mht at det ble holdt tilbake, så barnet hadde nok bare merket at det måtte gjøre opp for seg.

Men så har jeg hittil ikke vært i nærheten av å slippe mine barn fri på denne måten heller, da. Jeg vet alltid hvor de er, og situasjonen som er beskrevet er utenkelig for meg - hittil. *banker i bordet*

Man skal vokte seg for å tro at alt skjer alle andre og ikke en selv, men det er heldigvis mye en selv kan påvirke, både før ting skjer og etter at gale ting har skjedd.

Straff er ikke min primære oppdragelsesmetode.

Mvh

Jeg bruker heller ikke straff i noen grad her hjemme, fordi jeg har vært heldig og sluppet.

Her snakker vi om ting, og takk og lov for det.

En kan ikke ta for gitt at det ikke er skjedd "noen skade" etter to timer med redsel, men slik jeg ser det er at skaden er veldig redsel fremover for å komme i samme situasjon igjen.

Det er et veldig "plaster på såret" når man kommer hjem og alt er trygt og godt hjemme, så med "ikke skade" mener jeg at det ikke er noe ubotelig poden bør bære på.

Ikke vet jeg hvordan denne poden er, unger er forskjellige, men mine unger har hatt såpass i toppetasjen i den alderen at jeg er hentende sikker på at skulle det skjedd oss så hadde ikke skaden vært så stor at det hadde fulgt barna på annen måte enn at de nok aldri hadde gjort det igjen.

Men vi er forskjellige foreldre, som forskjellige barn.

Jeg er også prisgitt unger som "alltid" er der jeg regner med at de er, og vi kan prate om absorlutt alt det er å prate om.

Men som sakt, nasking er vanlig å gjøre for barn, det har med tøying av egne grenser å gjøre, så den dag mine evnt. er ute for noe sånt så vil jeg ikke se på det som noe krise at de fikk "lide" litt der og da.

[Maggi]

Jeg bruker heller ikke straff i noen grad her hjemme, fordi jeg har vært heldig og sluppet.

Her snakker vi om ting, og takk og lov for det.

En kan ikke ta for gitt at det ikke er skjedd "noen skade" etter to timer med redsel, men slik jeg ser det er at skaden er veldig redsel fremover for å komme i samme situasjon igjen.

Det er et veldig "plaster på såret" når man kommer hjem og alt er trygt og godt hjemme, så med "ikke skade" mener jeg at det ikke er noe ubotelig poden bør bære på.

Ikke vet jeg hvordan denne poden er, unger er forskjellige, men mine unger har hatt såpass i toppetasjen i den alderen at jeg er hentende sikker på at skulle det skjedd oss så hadde ikke skaden vært så stor at det hadde fulgt barna på annen måte enn at de nok aldri hadde gjort det igjen.

Men vi er forskjellige foreldre, som forskjellige barn.

Jeg er også prisgitt unger som "alltid" er der jeg regner med at de er, og vi kan prate om absorlutt alt det er å prate om.

Men som sakt, nasking er vanlig å gjøre for barn, det har med tøying av egne grenser å gjøre, så den dag mine evnt. er ute for noe sånt så vil jeg ikke se på det som noe krise at de fikk "lide" litt der og da.

Da høres det ut som vi i praksis løser ting nokså likt, selv om vi er saklig uenige om det var akseptabel reaksjon overfor gutten eller ikke.

Jeg tror at det ville vært en kraftig lærepenge for en seksåring å gå til en forretning og bekjenne sin synd.. sammen med foreldre. Det er i min verden tilstrekkelig sanksjon. Og jeg føler meg viss på at mitt barn da ikke ville gjort det igjen.

Mvh

[Gjest Ramina]

Da høres det ut som vi i praksis løser ting nokså likt, selv om vi er saklig uenige om det var akseptabel reaksjon overfor gutten eller ikke.

Jeg tror at det ville vært en kraftig lærepenge for en seksåring å gå til en forretning og bekjenne sin synd.. sammen med foreldre. Det er i min verden tilstrekkelig sanksjon. Og jeg føler meg viss på at mitt barn da ikke ville gjort det igjen.

Mvh

Meget mulig jeg ville gjort det på helt samme måte

Men tingen her er jo at ting har skjedd, og i steden for å ville gå ned og gi vekteren en smell i fleisen så kanskje det er greit å se det positive i det som skjedde.

Er vel ikke særlig hjelp i å ergre seg grå nå, gjort er gjort...og morens frustrasjoner kan jo gi poden inntrykk av at det var de som handlet feil...og at hans feiltrinn blir glemt oppi det hele.

[Maggi]

Meget mulig jeg ville gjort det på helt samme måte

Men tingen her er jo at ting har skjedd, og i steden for å ville gå ned og gi vekteren en smell i fleisen så kanskje det er greit å se det positive i det som skjedde.

Er vel ikke særlig hjelp i å ergre seg grå nå, gjort er gjort...og morens frustrasjoner kan jo gi poden inntrykk av at det var de som handlet feil...og at hans feiltrinn blir glemt oppi det hele.

Jeg skjønner hva du mener mht moren. Det er viktig å tenke både og her. Det er både forretningen og gutten å følge opp her. Det er faktisk slik at det er meget alvorlig at gutten ble tatt i nasking, og det er viktig at gutten oppfatter dette alvoret. Derfor ville jeg altså ikke latt barnet mitt merke at jeg fulgte opp den saken ved å sjekke logger, vurderinger som ble tatt m.m mot vekteren/foretningen. Og jeg ville ikke gått som en kruttønne til forretningen, men rolig bedt om disse opplysningene for å danne meg en oppfatning om bakgrunnen for det som hadde skjedd. Mange ganger er man forutinntatt og sinte, og mye info glipper. Og barnet trenger ikke denne siden av det hele.

Mvh

[nanna]

Javel. Vi avtalte også med naboer om vår 8 åring kunne være der noen timer mens vi var i byen for noen uker siden, men når vi kom hjem var hun ikke der og naboene var ikke hjemme.

De hadde kranglet og derfor hadde hun gått til en annen venninne. Jeg vet ikke hvordan naboer/venner til datteren din du har, men her er det faktisk vi som har de strengeste reglene her omkring. Du skulle høre hvor sure noen ble når jeg sa på et foreldremøte i 3.kl. at hvis noen tok min sønn i å sykle på andres sykler osv. så ville jeg veldig gjerne at noen sa fra til meg (han fikk aldri sykle til noen før han hadde tatt sykkellappen).

Da var det mange som var sjokkert over våre grenser og at ungene måtte få mer frihet da hadde de det mye bedre.

Vi har venninner av dattera mi som ringer hjem for å snakke med henne kl. ni, da har vår datter lagt seg for en time siden.

Og det er ikke så lett å avtale med foreldre som bryter avtaler gang på gang på gang. Og dessverre da lar jeg ungene mine ikke få lov til å være der før de blir gamle nok til å være hjemme alene og sykle på egenhånd.

Nei, det er ikke lett å avtale med foreldre som ikke er til å stole på. Det har jeg heldigvis ikke opplevd. Men hvis så skjer tror jeg nok at jeg hadde vært skeptisk til å gjøre ny avtale.

Det er ganske frustrerende at man ikke får aksept for å ta skikkelig vare på barna sine...