Er det fleste fadderorganisasjoner til å stole på?

[Gjest fadderorganisasjoner og sånn]

jeg har et fadderbarn. Jeg sendte for over et halvt år siden en pakke ned til bushen. Jeg har ringt organisasjonen og spurt om de kunne bekrefte om pakken hadde kommet ned.

jeg har ikke hørt en shit. jeg forventer ikke at en 5-åring skal skrive takkebrev til meg, med det hadde vært greit å vite om den i det hele tatt var kommet dit den skulle

fadderorganisasjon har lovet å undersøke dette her, men har fremdeles ikke hørt noe som helst

kjenner en annen som har et barn i en annen organisasjon og hun har ikke hørt noenting om barnet på over 4 år

Er det sånn det skal være?

[Gjest Calóni]

Jeg vet at Plan Norge og sos barnebyer har gode rykter, jeg vet ingenting om noen andre.

Dersom en pakke ikke kommer fram til mottakeren trenger det ikke være organisasjonens feil. Pakken må nødvendigvis gjennom postsystemet i det aktuelle landet, og i mange fattige land kan det være høyst korrupt. I et medlemsblad fra Plan Norge for en tid tilbake så jeg at det ikke lenger var lov å sende gaver til fadderbarn i et spesielt land, fordi de aller fleste ble borte underveis uansett. Til andre land igjen lønner det seg å kun sende "flate" ting som linjaler, klistremerker etc, sånn at det ikke er så tydelig at det er en gave.

Hos Plan Norge får man årlige oppdateringer om barnet, hos sos barnebyer får man det to ganger i året, tror jeg. Når du sier at barnet ikke har latt høre fra seg på fire år, inkluderer det også noen type rapporter?

Det er ikke alle fadderbarna som har mulighet og overskudd til å skrive brev. Jeg har fått 3-4 brev med tegninger det siste året, men mitt fadderbarn kommer fra en ressurssterk familie tross alt, om man ser på kontrastene i de fattige landsbyene.

Jeg har en kamerat som kun fikk et brev skrevet på vegne av fadderbarnet sitt, av en frivillig arbeider, og det ble med de ene brevet.

Så det kommer nok mye an på barnets situasjon om du hører fra det personlig. Men om du ikke har fått en oppdatering fra organisasjonen heller, så bør du undersøke hvorfor det er sånn.

Forhåpentligvis har gaven kommet fram, og hvis den har det, så sitter det nok en lykkelig mottaker i andre enden, selv om han ikke har mulighet til å skrive tilbake akkurat nå

[Gjest Calóni]

Jeg ser forøvrig at du skriver at det er et halvt år siden. Jeg opplever selv at det tar rundt 6-7 uker før et brev blir skrevet av fadderbarnet mitt til jeg får det i postkassa mi her hjemme. På steder uten vanlig postombæring samler de nok opp store mengder post før de sender det samlet. Brevene må også igjennom oversetting. Så om man regner at det kan ta opp til 2 mnd hver vei, så er det ikke urimelig å tenke at det kan ta et halvt år før man får svar, dessverre.

[Gjest togli]

En fadderorganisasjon som er til å stole på, er Deafaid.

Her er en link:

www.deafaid.no

[Gjest togli]

En fadderorganisasjon som er til å stole på, er Deafaid.

Her er en link:

www.deafaid.no

Adressen skulle være www.deafaid.org

[Gjest Calóni]

En fadderorganisasjon som er til å stole på, er Deafaid.

Her er en link:

www.deafaid.no

Et kjempespennende prosjekt!

Men hvor står det at man kan være fadder?

[lex]

Jeg har hatt fadderskap i SOS-barnebyer i nøyaktig 20 år.

SOS er stor og pålitelig organisasjon som har drevet sin virksomhet i Norge i mer enn 40 år, enda lengre internasjonalt. Mange, mange tusen barn har vokst opp /vokser oppi barnebyer i over 130 land. Og enda flere nyter godt av SOS' skoler, helsesentre etc.

Sender man pakker gjør man det absolutt på "eget ansvar". Postsystemene mange steder i verden er ikke akkurat som i Norge for å si det mildt.

Om man er fadder for et bestemt barn (jeg er for en barneby) er det ofte bedre å sende en liten ekstra pengegave av og til. Det er tryggere og vil bli disponert av barnets mor som sikkert vet best hva barnet trenger/ønsker seg.

For øvrig har jeg erfart at vanlige brev fra f.eks. Colombia bruker maaange uker på å nå Norge.

[Gjest togli]

Et kjempespennende prosjekt!

Men hvor står det at man kan være fadder?

Hmm, jeg tror du nesten er nødt til å kontakte dem pr mail og si du er interessert. Etter en tid vil du få "påmeldingsskjema" som du fyller ut og deretter venter du noen uker til de har funnet et fadderbarn til deg.

Jeg har selv snakket med Marit Kolstadbråthen som satte igang denne hjelpen til døve i Kenya. Må si det hele virker veldig seriøst. Vi sendte f.eks. en mail og ba om mer info omkring det å f.eks. sende gaver utenom pengene (180 kr pr.mnd) og da fikk vi mail tilbake om at de sjekker ut dette. Venter nå på svar derfra. Det hjelper jo også når jeg har møtt drivkreftene bak dette personlig og det at jeg kjenner andre som har vært veldig fornøyde. Selv har jeg ikke vært fadder særlig lenge, så dette er forholdsvis nytt for meg.

[Gjest Calóni]

Hmm, jeg tror du nesten er nødt til å kontakte dem pr mail og si du er interessert. Etter en tid vil du få "påmeldingsskjema" som du fyller ut og deretter venter du noen uker til de har funnet et fadderbarn til deg.

Jeg har selv snakket med Marit Kolstadbråthen som satte igang denne hjelpen til døve i Kenya. Må si det hele virker veldig seriøst. Vi sendte f.eks. en mail og ba om mer info omkring det å f.eks. sende gaver utenom pengene (180 kr pr.mnd) og da fikk vi mail tilbake om at de sjekker ut dette. Venter nå på svar derfra. Det hjelper jo også når jeg har møtt drivkreftene bak dette personlig og det at jeg kjenner andre som har vært veldig fornøyde. Selv har jeg ikke vært fadder særlig lenge, så dette er forholdsvis nytt for meg.

Ja, hele opplegget er jo rimelig nytt, ser jeg. Jeg er fadder allerede gjennom Plan Norge, så jeg er ikke sikker på om vil ta på meg ett til, for jeg vil ikke risikere å måtte slutte fordi jeg ikke har penger en periode. Men dersom jeg vil ha et fadderbarn til, så skal jeg nok vurdere Dead Aid, ja!

[Gjest M.Angelica]

I b.hgen der jeg jobber har vi et fadderbarn. Vi har fått beskjed om at vi ikke skal sende leker etc fordi postsystemet der nede er noe helt annet enn i Norge. (Korrupt?) De må iallfall bet. mye får å få utbetalt pakkene og sånn, hvis de i hele tatt kommer frem.

[Gjest fadderorganisasjoner og sånn]

En fadderorganisasjon som er til å stole på, er Deafaid.

Her er en link:

www.deafaid.no

jeg har iallefall ingen fadderbarn der:)

[Gjest togli]

Ja, hele opplegget er jo rimelig nytt, ser jeg. Jeg er fadder allerede gjennom Plan Norge, så jeg er ikke sikker på om vil ta på meg ett til, for jeg vil ikke risikere å måtte slutte fordi jeg ikke har penger en periode. Men dersom jeg vil ha et fadderbarn til, så skal jeg nok vurdere Dead Aid, ja!

Skjønner godt det, ja. Vi kunne tenke oss to fadderbarn, men i og med at vi helst ikke plutselig vil kutte ut støtten til et barn (av økonomiske årsaker) tør vi ikke ta på oss mer enn ett fadderbarn nå iallefall...

Men husk at det heter Deaf Aid og ikke Dead Aid ;-)

[Gjest Calóni]

Skjønner godt det, ja. Vi kunne tenke oss to fadderbarn, men i og med at vi helst ikke plutselig vil kutte ut støtten til et barn (av økonomiske årsaker) tør vi ikke ta på oss mer enn ett fadderbarn nå iallefall...

Men husk at det heter Deaf Aid og ikke Dead Aid ;-)

Pokker, og jeg som tenkte jeg skulle være fadder for aktiv dødshjelp Hmf...D og F er altfor nære hverandre på tastaturet.

Ei blind venninne av som bor i et engelsktalende land, hun fikk stensiler utdelt i blindeskrift på barneskolen, det var læreren som ordnet med disse, altså skrev de manuelt inn på braillemaskin. Men så var det bare det at F og D i blindeskrift er ganske likt, og en gang fikk da denne 12åringen en historie om en and (duck). Needless to say at det ble en særdeles festlig historie for en fnisete 12åring og resten av klassen?

Men ja, jeg tenker akkurat på samme måte som deg når det gjelder et ekstra fadderbarn. For dersom jeg tar på meg to, så kan det være jeg er "nødt" til å kvitte meg med ett. Men samtidig,- hvordan kan jeg forsvare at jeg har ikke råd til en tohundrelapp i mnd til et barn som går sultent i Senegal? Selv om de tohundre kronene var øremerket telefonregninga mi, så tror jeg at jeg hadde fått skikkelig dårlig samvittighet. 200 SMS til Calonien, eller ris i en måned til "Tim", liksom?

[Gjest togli]

Pokker, og jeg som tenkte jeg skulle være fadder for aktiv dødshjelp Hmf...D og F er altfor nære hverandre på tastaturet.

Ei blind venninne av som bor i et engelsktalende land, hun fikk stensiler utdelt i blindeskrift på barneskolen, det var læreren som ordnet med disse, altså skrev de manuelt inn på braillemaskin. Men så var det bare det at F og D i blindeskrift er ganske likt, og en gang fikk da denne 12åringen en historie om en and (duck). Needless to say at det ble en særdeles festlig historie for en fnisete 12åring og resten av klassen?

Men ja, jeg tenker akkurat på samme måte som deg når det gjelder et ekstra fadderbarn. For dersom jeg tar på meg to, så kan det være jeg er "nødt" til å kvitte meg med ett. Men samtidig,- hvordan kan jeg forsvare at jeg har ikke råd til en tohundrelapp i mnd til et barn som går sultent i Senegal? Selv om de tohundre kronene var øremerket telefonregninga mi, så tror jeg at jeg hadde fått skikkelig dårlig samvittighet. 200 SMS til Calonien, eller ris i en måned til "Tim", liksom?

Hehe, jeg glemmer heller ikke den gangen jeg og en døv kollega var i Egypt på studietur. Tolken vår presenterte oss og sa stadig vekk "They are death" istedetfor "They are deaf"....

Ang antall fadderbarn, så hadde nok de fleste av oss hatt råd til både et, to og tre fadderbarn. Problemet er vel helst at man ikke ønsker å la det gå på bekostning av den nye buksa el man ønsker seg :-(

Uansett, man får tenke som så at man gjør en god gjerning om man "bare" har ett fadderbarn også!

[Gjest rota]

Jeg har vært fadder i SOS i mange mange år, og fikk hele tiden oppdateringer på barnet, julekort og greier.

Da han ble så stor at han ikke trengte mer hjelp, så skulle jeg få en annen unge. Jeg takket nei, for jeg ville ha en pause. Men likevel kommer det nå brev fra Thailand med bilde av barnet og de takker for min hjelp. Litt merkelig det synes jeg, så de har nok ikke helt oversikten.

[Gjest Calóni]

Hehe, jeg glemmer heller ikke den gangen jeg og en døv kollega var i Egypt på studietur. Tolken vår presenterte oss og sa stadig vekk "They are death" istedetfor "They are deaf"....

Ang antall fadderbarn, så hadde nok de fleste av oss hatt råd til både et, to og tre fadderbarn. Problemet er vel helst at man ikke ønsker å la det gå på bekostning av den nye buksa el man ønsker seg :-(

Uansett, man får tenke som så at man gjør en god gjerning om man "bare" har ett fadderbarn også!

Nettopp. Når man tenker på pengene jeg bruker på unødvendig mat (som snop, ekstra god "helgemat") eller drikke (når jeg egentlig kan drikke vann), så skal man ikke se bortifra at jeg sikkert kunne hatt råd til flere enn 3 også.

Men det er som du sier, det skal ikke gå på bekostning av noe..Men tross alt, jeg er ung, enslig, og jobber deltid som jeg kombinerer med studier, så jeg får vel være fornøyd med det ene jeg har, og så eventuelt skaffe et til når jeg blir eldre og får mer stabil økonomi

Men jeg synes iallfall at det er mye mer givende å gi til fadderorganisasjoner, for da får du noe igjen for det. Om jeg legger noen tiere i en innsamlingsbøsse blir det liksom ikke det samme..Jeg ga en hel søppelsekk med klær til Fretex da jeg flyttet sist, men det ga meg ikke den gode følelsen som det gir meg når jeg gir penger eller små gaver til fadderbarnet mitt.

[laban]

Jeg er enig med lex nedenfor her.

Det er pga. dette at man oppfordrer til å sende ekstra penger, ikke pakker. Det skjer ofte at de blir borte / stjeles / stoppes underveis, og det er ingenting fadderorganisasjonen kan gjøre med det.

Mitt inntrykk er at de fleste organisasjoner er nøye med å "kvittere" for alt de mottar, men det kan ta lang tid før det når deg. Jeg synes også det er helt greit at de ikke bruker masse penger på å administrere sånt.

Personlig erfaring har jeg bare fra SOS barnebyer. Men jeg har aldri sendt annet enn penger og kort til "mine" barn der.

[Gjest fadderorganisasjoner og sånn]

Jeg er enig med lex nedenfor her.

Det er pga. dette at man oppfordrer til å sende ekstra penger, ikke pakker. Det skjer ofte at de blir borte / stjeles / stoppes underveis, og det er ingenting fadderorganisasjonen kan gjøre med det.

Mitt inntrykk er at de fleste organisasjoner er nøye med å "kvittere" for alt de mottar, men det kan ta lang tid før det når deg. Jeg synes også det er helt greit at de ikke bruker masse penger på å administrere sånt.

Personlig erfaring har jeg bare fra SOS barnebyer. Men jeg har aldri sendt annet enn penger og kort til "mine" barn der.

jeg har ikke fått noen restriksjoner om å ikke sende gaver. Det de advarer mot er å sende dyre gaver. Tror jeg sendte en nøkkelring og noen fargestifter ned dit samt et brev skrevet på "kjøkkenSwahili", med hjelp fra en bekjent som har vært misjonærbarn der.

Hvis jeg bare visste at gaven hadde kommet frem så hadde jo det vært fint. Når jeg ikke vet det, så sender jeg ikke en ny gave med det første

Tenker på å gi en pengegave til jul. Men så er jeg redd for at pengene ikke kommet dit de skal. at pengene mine går til noe helt annet

Men mulig jeg er litt paranoid

[laban]

jeg har ikke fått noen restriksjoner om å ikke sende gaver. Det de advarer mot er å sende dyre gaver. Tror jeg sendte en nøkkelring og noen fargestifter ned dit samt et brev skrevet på "kjøkkenSwahili", med hjelp fra en bekjent som har vært misjonærbarn der.

Hvis jeg bare visste at gaven hadde kommet frem så hadde jo det vært fint. Når jeg ikke vet det, så sender jeg ikke en ny gave med det første

Tenker på å gi en pengegave til jul. Men så er jeg redd for at pengene ikke kommet dit de skal. at pengene mine går til noe helt annet

Men mulig jeg er litt paranoid

Jeg tror penger er tryggere enn pakker mht. å kommer fram, dersom organisasjonen har et system for sånt. Du kan sikkert få klar beskjed om hvordan du går fram (hvis du ikke fikk det da du startet fadderskapet), det er gjerne en egen konto og bestemt merking (hvilket barn osv.) for ekstragaver. Dette er nettopp for at ikke pengene skal havne i "sluket".

Pakker er prisgitt fraktsystemet, tollen og myndighetene i mottakerlandet, og her kan det være mange tvilsomme ledd.

[Gjest togli]

Nettopp. Når man tenker på pengene jeg bruker på unødvendig mat (som snop, ekstra god "helgemat") eller drikke (når jeg egentlig kan drikke vann), så skal man ikke se bortifra at jeg sikkert kunne hatt råd til flere enn 3 også.

Men det er som du sier, det skal ikke gå på bekostning av noe..Men tross alt, jeg er ung, enslig, og jobber deltid som jeg kombinerer med studier, så jeg får vel være fornøyd med det ene jeg har, og så eventuelt skaffe et til når jeg blir eldre og får mer stabil økonomi

Men jeg synes iallfall at det er mye mer givende å gi til fadderorganisasjoner, for da får du noe igjen for det. Om jeg legger noen tiere i en innsamlingsbøsse blir det liksom ikke det samme..Jeg ga en hel søppelsekk med klær til Fretex da jeg flyttet sist, men det ga meg ikke den gode følelsen som det gir meg når jeg gir penger eller små gaver til fadderbarnet mitt.

Enig med deg i det :-)