Si meg...

[Gjest tidligere '!-o-!']

Jeg er enig i at hva som er riktig og viktig for en selv, det vet du best.

Men det finnes mange temaer mennesker uttaler seg om, som handler om mer generelle ting enn akkurat en selv og sitt liv. Og i de tilfellene, så burde man være ydmyk for andres kunnskap og følelser.

Joda, man kan høre hva de sier, men det betyr ikke at man mener de har rett. Enhver står vel på sitt og driter i andres meninger der ens egne meninger føles viktigst? Det er faktisk sånn i livet at man gir og tar, og jeg vil tro balansen blir opprettholdt bra på den måten.

[Gjest tidligere '!-o-!']

Herregud så denne diskusjonen har tatt av.

Jeg har ikk uttalt meg om Staff, utover som et eksempel man kan bruke til å diskutere om det er positivt å kunne si at man ikke bryr seg om hva andre mener. Jeg har ikke en gang involvert med i den egne tråden av Staff, fordi jeg bryr meg veldig lite. Han var bare et passende eksempel.

Så kan alle bare ta det med ro, og prøve å diskutere hovedpoenget?

Det er nok ikke første gang, og heller neppe siste, på DOL at et innlegg har tatt en annen retning enn det trådstarteren har tenkt. Vet du, av og til har jeg faktisk opplevd det i RL også, men det må du ikke si til noen! ;-)

[Gjest ChiengMai]

Jeg er enig i at hva som er riktig og viktig for en selv, det vet du best.

Men det finnes mange temaer mennesker uttaler seg om, som handler om mer generelle ting enn akkurat en selv og sitt liv. Og i de tilfellene, så burde man være ydmyk for andres kunnskap og følelser.

"Og i de tilfellene, så burde man være ydmyk for andres kunnskap og følelser."

Hvis man leser litt nedover i tråden her, så er det jo nettopp dette du ønsker å frata Staff, eller hva?

Hva slags kunnskap skal man ha for å "ha rett til" å uttale seg om en sak, syns du?

Min mening er i alle fall at det fort blir helt feil om man skal uttale seg av frykt for hva andre måtte mene.

[skorpionfisken]

Etter skilsmissen min har jeg opplevd at mange har meninger om hvordan jeg velger å leve livet mitt, hva jeg burde gjøre og hva jeg ikke burde gjøre. Mange har plutselig blitt meningsberettiget.

Jeg måtte gå noen runder med meg selv og bli enig med meg selv at jeg har bare ett liv. Det lever jeg som jeg vil. De som ikke kan leve med det får finne seg andre å styre. De må veldig gjerne prate om meg og sladre om hva jeg gjør, det bryr meg ikke lengre.

Det er faktisk en deilig fri følelse.

[flisa]

Etter skilsmissen min har jeg opplevd at mange har meninger om hvordan jeg velger å leve livet mitt, hva jeg burde gjøre og hva jeg ikke burde gjøre. Mange har plutselig blitt meningsberettiget.

Jeg måtte gå noen runder med meg selv og bli enig med meg selv at jeg har bare ett liv. Det lever jeg som jeg vil. De som ikke kan leve med det får finne seg andre å styre. De må veldig gjerne prate om meg og sladre om hva jeg gjør, det bryr meg ikke lengre.

Det er faktisk en deilig fri følelse.

Det der har jeg opplevd også - det er helt merkelig hvor lite man blir respektert når man separerer seg. Noen sluttet å hilse på nærbutikken til og med - en merkelig følelse, og jeg gjorde det store syndige i å bygge hus ved eksen et år senere så vi kunne ha ungene på deling - - fæl mor

[Gjest tidligere '!-o-!']

Det der har jeg opplevd også - det er helt merkelig hvor lite man blir respektert når man separerer seg. Noen sluttet å hilse på nærbutikken til og med - en merkelig følelse, og jeg gjorde det store syndige i å bygge hus ved eksen et år senere så vi kunne ha ungene på deling - - fæl mor

Ja fysj, tenkte jeg ikke du var av den typen! ;-)

Merkelig hvor mange som mener de kan bestemme hvordan andre skal leve livet sitt, det slutter aldri å forundre meg.

[skorpionfisken]

Det der har jeg opplevd også - det er helt merkelig hvor lite man blir respektert når man separerer seg. Noen sluttet å hilse på nærbutikken til og med - en merkelig følelse, og jeg gjorde det store syndige i å bygge hus ved eksen et år senere så vi kunne ha ungene på deling - - fæl mor

Ja det også. En del "voksne folk" i familien som ofte skrøt av min mann når vi var gift mente plutselig at han ikke var i stand til å ha dem annenhver uke når vi ble skilt. Dessuten var det jo noe galt med meg som "ikke ville ha dem" mer enn annenhver uke og som til og med sa meg fornøyd med ordningen.

Vi er dessuten gode venner og smiler og prater og sitter sammen (og kommer ofte i samme bil siden vi bor ca 100 meter fra hverandre) når vi er i ofisielle sammenhenger med barna. Da er det mange rare blikk og få, og sikkert litt tisking og hvisking.

Dessuten var det for mange krise at jeg ikke levde i sølibat til barna ble voksne. Det var ikke bare de gamle som mente det. En venninne (yngre enn meg faktisk) sa helt bestemt at om hun skulle bli skilt fra mannen sin så ville hun aldri "skaffe" seg ny mann før barna ble voksne. Det var nesten så jeg unnet henne å finne ut hvordan slike ting fungerer. Man treffer ikke den rette og sier til ham at du er en flott fyr og jeg er kjempeforelsket i deg, men kom tilbake om 10 år.

Noen var til og med frekke nok til å spørre ut barna om våre nye liv.

Det har vært litt gøy å følge folks reaksjoner og samtidig tenke at dere kan bare reagere, men dere kan ikke gjøre noe med det :-).

[Glimtipper]

"Og i de tilfellene, så burde man være ydmyk for andres kunnskap og følelser."

Hvis man leser litt nedover i tråden her, så er det jo nettopp dette du ønsker å frata Staff, eller hva?

Hva slags kunnskap skal man ha for å "ha rett til" å uttale seg om en sak, syns du?

Min mening er i alle fall at det fort blir helt feil om man skal uttale seg av frykt for hva andre måtte mene.

Det er visst ingen som har fått med seg at jeg ikke fratar Staff hans rett til å uttale seg.

Jeg snakker om nødvendigheten av å uttale seg i en slik sak. Ikke har jeg ønske om å legge noen sensur på han, ikke mener jeg at han tar feil i at han ikke er misbrukt. Men der i mot at, for meg, så er han et eksempel på noen som burde ta til seg hvordan hans uttalelser påvirker andre. At han har rett til å si hva han sier er greit, at noen synes det er en viktig diskusjon er også greit. Men jeg er uenig og brukte han for å illustrere mitt poeng. Jeg har for så vidt ingen sterke meninger om mannen, annet enn som en jeg mener tar lite hensyn til andre.

At noen finner dette beundringsverdig er hva jeg ønsker å diskutere. Ikke Staff spesielt.

[Glimtipper]

Joda, man kan høre hva de sier, men det betyr ikke at man mener de har rett. Enhver står vel på sitt og driter i andres meninger der ens egne meninger føles viktigst? Det er faktisk sånn i livet at man gir og tar, og jeg vil tro balansen blir opprettholdt bra på den måten.

Det kan være at balansen blir opprettholdt. Det var heller ikke det jeg stilte spørsmål ved.

Jeg stiller spørsmål ved om Staff (og andre som han) ser ringvirkningene av sine egne uttalelser. Vi kan sikkert ha et samfunn hvor vi alle driter i hvordan våre handlinger og utsagn påvirker de rundt oss, for dette mener jeg og dermed basta. Men personer som tenker slik, er ikke mennesker jeg beundrer. Det var poenget mitt.

Jeg har for så vidt ingenting i mot Staff spesielt, bare denne delen av hans personlighet.

[Glimtipper]

Det er nok ikke første gang, og heller neppe siste, på DOL at et innlegg har tatt en annen retning enn det trådstarteren har tenkt. Vet du, av og til har jeg faktisk opplevd det i RL også, men det må du ikke si til noen! ;-)

Det er ingen grunn til å være nedlatende.

Joda, at tråder forandrer tema er greit nok. Men at alle er interessert i å diskutere _mitt_ syn på Staff med _meg_, det kan jeg faktisk protestere mot. Først og fremst fordi han kun ble brukt som et eksempel. Å diskutere hans idèer i detalj har jeg ikke lyst til. Både fordi det blir en veldig personlig diskusjon for meg, og fordi jeg ikke har sterke meninger om mannen spesielt. Jeg har der i mot sterke meninger om mennesker generelt, som uttaler seg uten spesiell omtanke for de som hører hva de sier.

[Glimtipper]

Nei, synes du burde være såpass voksen at du svarer for deg.

Svarer for meg?

Det er det jeg har gjort. Jeg har svart at jeg i bunn og grunn ikke har sterke følelser ang. Staff spesielt, og derfor ikke er interessert i å diskutere han i detalj.

Der i mot er jeg interessert i å diskutere mennesker generelt, som uttaler seg uten omtanke for de som hører hva de sier. Han ble da brukt som eksempel, for å si mer detaljert hva jeg hadde i tankene.

Om noen ønsker en egen Staff-diskusjon, så må de gjerne ha det. Da uten meg, for en slik diskusjon blir faktisk for personlig for meg.

[Glimtipper]

Nå ser det jo ut som om Staff mener han er ydmyk for andres følelser ved å uttale seg som han gjør.

Hovedpoenget hans er jo at sex ikke er så grusomt som samfunnet forfekter, og at ofrene sliter mer enn nødvendig nettopp fordi samfunnet putter dem i en offerbås.

Kanskje.

Jeg tror der i mot at det er flere som vil lide for, en gagne av, hans uttalelser ang. dette.

[Glimtipper]

Mulig han rammer en sårbar gruppe. Men hva om han, slik jeg oppfatter det, taler en sak for de som er unge og har hatt sex, og som *etterpå* har blitt fortalt at de er offer selv om de ikke kjente seg slik. Hva om de (få) som likte å ha sex som tolvåringer føler skam og føler seg unormale nettopp fordi de *ikke* følte seg som offer men tvert imot likte det som skjedde?

Ja, de *er* utsatt for noe ulovlig, men skam kan være så mye. Og Staff snakker nok noens sak selv om ikke majoriteten, og heller ikke jeg, er enig med ham.

Takk for konstruktivt svar.

Jeg tror Staff i dette tilfellet har trådd over en grense med sine uttalelser. Ikke fordi det er noe banebrytende i å si at tolvåringer kan like sex og at noen ikke vil føle seg som ofre. Dette vet man allerede.

Men fordi så mange kan bli skadet om dette blir gjengs syn blant voksne mennesker. Staff ser ikke hvilke konsekvenser slike offentlige uttalelser kan ha. Og hvordan en tolvåring kan være villig, men allikevel ikke ha gangsyn til å vurdere situasjonen. Ved å si det han sier, kan han bryte ned hva mange overgrepsofre har brukt mange år på å innse, at de ikke har noen skyld.

Men Staff er bare et tilfelle. Jeg tror mange mennesker sier ting, uten omtanke for hvem de kan ramme. Og hovedpoenget mitt er da, at dette finner jeg ikke beundringsverdig. Kanskje de er modige og ikke redde for å bli motsagt. Det er flott. Men at du ikke er redd for å bli såret selv, gjør det ikke noe mer gangbart å såre andre.