Og/å

[Gjest Helt grønn]

Hvordan blir det med og/å her? "Skal prøve å/og ikke si det"?

[Gjest trultemor25]

å

[Freya]

Skal prøve å ikke si det.

[Gjest Helt grønn]

å

Takk

[Gjest poelsa]

Det er viktig og kunne og/å regelen.

[Gjest ibro]

En god huskeregel er å forandre tid i det første verbet, hvis det siste verbet også da forandrer tid blir det 'og', blir det siste verbet stående med ending som før, så blir det fortsatt 'å'.

Skal prøve å ikke si det.

Jeg prøvde å ikke si det. Forandret seg ikke, altså 'å'.

Kjekt? Nå kan du det for ever after!

[Gjest tastatuttene]

Det er viktig og kunne og/å regelen.

Er du ironisk, var det feiltasting, eller kan du ikke reglene?

[Gjest poelsa]

Er du ironisk, var det feiltasting, eller kan du ikke reglene?

Hvis du ikke skjønner det sjøl, så ser jeg ingen grunn til å hjelpe deg med svaret.

[Gjest tastatuttene]

Hvis du ikke skjønner det sjøl, så ser jeg ingen grunn til å hjelpe deg med svaret.

Så vennlig av deg da??

[morsan]

Så vennlig av deg da??

Det er en del av dem her inne! ;-)

[Petrine Eiffel]

Hvis du ikke skjønner det sjøl, så ser jeg ingen grunn til å hjelpe deg med svaret.

Tydelig at h*n ikke kan regelen selv, med denne tilbakemeldingen:-) Følte seg litt truffet kanskje??

[Gjest poelsa]

Tydelig at h*n ikke kan regelen selv, med denne tilbakemeldingen:-) Følte seg litt truffet kanskje??

Folk som er totalt talentløse i forhold til ironi, kan jeg styre min begeistring for.

Ironi mister sitt poeng, hvis man må skrive "dette er ironi", eller henge på smileys.

Ironi skal framsettes på en "tørr" måte.

[ShitDiddelyDo]

Tydelig at h*n ikke kan regelen selv, med denne tilbakemeldingen:-) Følte seg litt truffet kanskje??

Det der var ironi.

Han slengte til og med på en smiley, men selv uten den burde vel det være ganske åpenbart.

[Lillemus]

En god huskeregel er å forandre tid i det første verbet, hvis det siste verbet også da forandrer tid blir det 'og', blir det siste verbet stående med ending som før, så blir det fortsatt 'å'.

Skal prøve å ikke si det.

Jeg prøvde å ikke si det. Forandret seg ikke, altså 'å'.

Kjekt? Nå kan du det for ever after!

Ææææææææææ! Det heter for svarte ikke "å ikke"!!! Å skal alltid stå foran et verb i infinitivsform, ALDRI foran ikke!

[Lillemus]

Skal prøve å ikke si det.

Nei, tenk for at det heter ikke det nei! Det heter "Skal prøve ikke å si det", det skal ALDRI stå Å foran ikke, å skal alltid stå foran et verb i infinitivsform.

[Katt-ja]

Ææææææææææ! Det heter for svarte ikke "å ikke"!!! Å skal alltid stå foran et verb i infinitivsform, ALDRI foran ikke!

Joda, det heter "han prøvde å ikke nyse så høyt". Lillemus,da!

[ShitDiddelyDo]

Ææææææææææ! Det heter for svarte ikke "å ikke"!!! Å skal alltid stå foran et verb i infinitivsform, ALDRI foran ikke!

Det der spurte jeg faktisk en språkekspert om, hun sa noe annet. Hun sa begge deler lot seg bruke. Altså:

- Skal prøve å ikke si det.

Eller:

- Skal prøve ikke å si det.

Spør han fyren som svarer i Aftenposten. Mulig han kan si noe om det!

[Lillemus]

Joda, det heter "han prøvde å ikke nyse så høyt". Lillemus,da!

Neida. "Han prøvde ikke å nyse så høyt".

[Babette]

Det der spurte jeg faktisk en språkekspert om, hun sa noe annet. Hun sa begge deler lot seg bruke. Altså:

- Skal prøve å ikke si det.

Eller:

- Skal prøve ikke å si det.

Spør han fyren som svarer i Aftenposten. Mulig han kan si noe om det!

Det stemmer. Begge deler er rett.

[ShitDiddelyDo]

Ææææææææææ! Det heter for svarte ikke "å ikke"!!! Å skal alltid stå foran et verb i infinitivsform, ALDRI foran ikke!

Nå sjekket jeg det igjen.

Ordnett.no sier:

Det er ganske vanlig å sette ikke eller kanskje mellom infinitivsmerket og infinitiven etter et ytrings-, sanse- eller tankeverb:

Hun påstod å ikke ha sett forbudsskiltet.

Han tenkte å kanskje ta en tur innom.

I mer formell stil er slike konstruksjoner ikke å anbefale. Det går alltid an å skrive dem om. Lettest er det å gjøre dem om til at-setninger:

Hun påstod at hun ikke hadde sett forbudsskiltet.

Han tenkte at han kanskje skulle ta en tur innom.

Noen setninger kan bli flertydige med å like foran infinitiv:

Jeg lover ikke å komme.

Dette kan bety enten «Jeg vil ikke love å komme, men det kan hende jeg kommer» eller: «Jeg lover at jeg ikke skal komme». Hvis en mener det siste, regnes det som riktig å skrive:

Jeg lover å ikke komme.