Gjest lurer på det idag Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Hva tenker dere om ungkarer godt opp i 30 årene som ikke har hatt familier, ikke har egen leilighet,men leier og som klager på dårlig råd. Trur liksom ikke at de er noe å satse på, eller tar jeg feil? 0 Siter
flisa Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Hva satse på da? som kjæreste, ansettelse, barnevakt, svigersønn, ??? 0 Siter
Gjest lurer på det i dag Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Satse på som kjæreste 0 Siter
sprelline1365380900 Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Hvorfor skulle ikke det være noe å satse på??? Var selv 30 før jeg fikk min egen leilighet, har ingen barn og ble samboer i sommer. Tror ikke det er noe galt med meg av den grunn...Men har ikke følt meg klar for å stifte familie før nå. Ikke alle har behov for hus, kone og barn fordi om de er passert 30. 0 Siter
Dorthe Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Det er vel ikke så mange single i 30-årene som har hatt råd til å kjøpe leilighet i dag. Med dagens priser må man nesten være to for å klare det, i hvert fall i Oslo og sikkert i andre store byer også. 0 Siter
Gjest Kaptein Snutebil Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Det kommer an på deg selv. Om det eneste "rette" i din verden er å leve slik denne ungkaren tydeligvis ikke har gjort, er det nok best for dere begge om du lar ham seile sin egen sjø. Jeg tror han vil finne seg bedre til rette i andres armer enn i dine. 0 Siter
Ugga Bugga Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 At han er singel og ikke har familie er absolutt en fordel hvis du skal satse på ham som kjæreste. Hva leilighet angår, er det spinndyrt å kjøpe leilighet, ihvertfall i Oslo, så ikke alle single har råd til det. Kanskje han ikke ønsker å kjøpe leilighet nå, av forskjellige grunner. 0 Siter
mermaid Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Det kommer jo an på HVORFOR... Jeg ville vært litt skeptisk, men likevel gitt ham en sjanse! 0 Siter
Gjest printa Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg traff en godt oppi førtiårene, med hjemmesnekra hus, utflytta familie, alkoholproblemer og dårlig råd. Jeg holder meg unna! ;-) 0 Siter
laguna1365380434 Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 ? Det er det verste jeg har hørt. Folk må gjerne leie for min del hvertfall. Og jeg foretrekker faktisk at type til meg ikke har stor familie han holder for narr eller for den del er helt nyskilt;-) Men KLAGING er en uting. Jeg ville ikke likt å sitte å høre sutring om dårlig råd hele tiden. Men det henger ikke nødvendigvis sammen. Jeg er over 30, jeg leier og jeg har dårlig råd, men jeg klager stort sett ikke. 0 Siter
keinstein Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Det virker ikke galt. Mange leier fordi det ofte er umulig for en enslig å klare å kjøpe og samtidig ha en margin for ulike påkommende tilfeller og renteøkning. Mange vil ikke binde kapital og liker å flytte, som meg. Uten unger og kjerring er det enkelt og greit. 0 Siter
fresja Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg ville ialfall før satset på en som leide, enn en som hele sitt liv hadde bodd hjemme hos mamma! Min søster har leiet i 40 år, hun klager alltid over at hun ikke har penger. 0 Siter
Gjest modific Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Kommer helt ann på innstillingen til personen synes jeg. Møtte en på 33, som bodd hjemme i kjelleren hos mora, hadde en deltidsjobb uten noe karriere muligheter, studerte deltid, men uten å ville jobbe som det han kom til å bli når han ble ferdig. Når han ble ferdig da, for han hadde utsatt endel eksamener. Da følte jeg at det ikke var noe for meg. Ikke at hele livet skal planlegges, men liker at de har litt fremtidsutsiker for seg selv iallefall. Selv synes jeg det er godt å ha min egen leilighet, selv om jeg ikke er 30 ennå. Om mannen jeg engang møter har leilighet selv, setter jeg ikke som et krav. Vi kan helle kjøpe noe sammen når den tid evt kommer. 0 Siter
Lillemus Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Tja.... Kjæresten min var ungkar lenge. Han kjøpte seg hus da han var 30 og var samboer et par-tre år noen år senere. Jeg innrømmer at dersom han ikke hadde hatt noen forhold av "betydning" så hadde jeg nok vært litt skeptisk til å innlede noe forhold til ham, han var 37 da vi møttes. Leie eller eie bolig er ikke så alvorlig egentlig, men jeg er veldig glad kjæresten eier huset, blir jo en mye større økonomisk trygghet i det. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 16. november 2005 Skrevet 16. november 2005 Jeg tenker ingenting ut i fra det du sier her. Det blir alt for generelt. Jeg må møte en person, snakke med vedkommende før jeg kan danne meg en mening. Ingenting av det du sier utelukker deg som en aktuell partner. 0 Siter
carma Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Spørsmålet er kanskje heller om du er noe å satse på for han, så fordomsfull som du er? ;-) Sambo var 31, ungkar, ingen tidligere familie og leide leilighet i Oslo da vi møttes. Jeg så aldri på noen av de faktorene som negative - heller tvert imot. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 17. november 2005 Skrevet 17. november 2005 Jeg synes ikke at å leie leilighet er noen dealbreaker, men jeg hadde aldri orket å satse på en som syter over dårlig råd til enhver tid. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.