Kunne du tenke deg å adoptere?

[Dorthe]

Ja, ser ingen grunn til ikke å gjøre det. Men siden jeg helt sikkert ikke hadde blitt godkjent så er jeg glad for at jeg har selvlagde.

[Melissa]

Vi adopterte først og fikk en egenfødt etterpå - det vigtiste for oss var å bli foreldre :-).

Prosessene er selvfølgelig veldig ulike, men ingen av oss eller våre nærmeste er i tvil om at barna våre betyr like mye for oss alle.

[Lillemus]

Eksen og jeg snakket faktisk om adopsjon dersom vi ikke kunne få egne barm, dette er vel rundt 8-9 år siden.

Nå har jeg to egenfødte (er det PK å si det eller?) og bor ikke sammen med barnefaren lengre. Kommer ikke til å adoptere sammen med kjæresten heller, er ferdig med småbarnsperioden og det holder lenge med to for min del.

[snø]

Tidlig i forholdet vårt bestemte vi oss for at vi skulle ha to fra magen og en fra Kina. Men så ble det to (og kanskje tre etter hvert) fra Colombia i stedet :-)

Hvis noen nå hadde gitt meg fritt valg mellom å føde eller adoptere nr tre, så hadde valget vært enkelt - adoptere. Ikke fordi jeg synes det er mindreverdig å føde, altså ;-) Men enkelt og greit fordi det for meg ikke spiller noen trille hvordan jeg får barna mine. Så hvorfor skal jeg da gå gjennom et svangerskap med kvalme og strekkmerker?

Og så er det jo kuult å være "in" da ;o)

Det siste var en spøk.

Beste hilsen fra

[Gjest Ikke PK i kveld]

Nei, det kunne jeg ikke. Jeg tror ikke jeg ville greie å føle det samme for et adoptert barn som for min datter som er min biologiske. Tror jeg ville følt at dette ikke var "mitt" barn på samme måte, og at jeg ville blitt fortere lei på en måte...

Jeg ville heller ikke føle meg komfortabel med utseende på et barn fra kina eller lignende land, det hadde blitt for fremmedartet og merkelig for meg. Jeg ville valgt å forbli barnløs hvis dette var eneste alternativ.

Dette sier jeg kun fordi spørsmålet er om JEG kunne tenke meg å adoptere - jeg aksepterer selvfølgelig at andre føler det annerledes!

[Gjest Ikke PK i kveld]

Hæ? Hvordan kan du vite at du ikke ville blitt like glad i et barn som ikke hadde vært i din mage? Jeg kjenner folk som både har født selv og har adoptert. De sier kjærligheten til barnet er helt lik! Jeg er overbevist om at jeg hadde blitt minst like glad i et adoptert barn!

Syns det er flott at folk kan bli like glad i adoptivbarn som biologiske, men JEG ville nok heller ikke hatt samme følelse for et adoptivbarn. Tror dette barnet bare ville blitt noe a la en slektning som man er glad i, men ikke har den spesielle morskjærligheten for...

[kaffepiken]

Vi har allerede to barn, og vi har ingen planer om fler. Skulle vi likevel ha ønsket oss et tredje barn er ikke adopsjon noe utenkelig alternativ. Da ville jeg ikke trenge å gå gravid - noe som ikke er ønskelig for meg fordi jeg hadde veldig mange plager som gravid.

Selve adopsjonsprosessen virker lang og slitsom da.

[Gjest togli]

Syns det er flott at folk kan bli like glad i adoptivbarn som biologiske, men JEG ville nok heller ikke hatt samme følelse for et adoptivbarn. Tror dette barnet bare ville blitt noe a la en slektning som man er glad i, men ikke har den spesielle morskjærligheten for...

Har du barn?

Når mine tre barn ble lagt på magen min etter fødslene kjente jeg at alt var merkelig, rart og at jeg følte enormt stort ansvar for disse små nurka som jeg ennå ikke kjente...

Først etterhvert som jeg ble kjent med dem kom den store morskjærligheten strømmende. Jeg tror derfor denne tilnærmingen til sitt eget barn vil komme på ganske lik måte enten barnet er egenfødt eller adoptert :-)

[Gjest Ikke PK i kveld]

Har du barn?

Når mine tre barn ble lagt på magen min etter fødslene kjente jeg at alt var merkelig, rart og at jeg følte enormt stort ansvar for disse små nurka som jeg ennå ikke kjente...

Først etterhvert som jeg ble kjent med dem kom den store morskjærligheten strømmende. Jeg tror derfor denne tilnærmingen til sitt eget barn vil komme på ganske lik måte enten barnet er egenfødt eller adoptert :-)

Jeg har barn ja. Når noen sier at de er like glade i adoptivbarn som egnefødte så tror jeg på det da. Men JEG vet at jeg ikke ville følt at et kinabarn var "mitt" på samme måte.

[Gjest togli]

Jeg har barn ja. Når noen sier at de er like glade i adoptivbarn som egnefødte så tror jeg på det da. Men JEG vet at jeg ikke ville følt at et kinabarn var "mitt" på samme måte.

Ok.... Jeg klarte visst ikke å overbevise deg ;-)

[Gjest awer]

Jeg har barn ja. Når noen sier at de er like glade i adoptivbarn som egnefødte så tror jeg på det da. Men JEG vet at jeg ikke ville følt at et kinabarn var "mitt" på samme måte.

Når du hele tiden legger vekt på at dette kun er DIN mening, hvorfor kan du da ikke bruke ditt egentlige nick?

[Gjest Ikke PK i kveld]

Når du hele tiden legger vekt på at dette kun er DIN mening, hvorfor kan du da ikke bruke ditt egentlige nick?

Mitt "egentlige" nick? Hva mener du? Jeg har ikke noe eget nick da

[Gjest awer]

Mitt "egentlige" nick? Hva mener du? Jeg har ikke noe eget nick da

Neida, sikkert ikke.

[Glimtipper]

Har du barn?

Når mine tre barn ble lagt på magen min etter fødslene kjente jeg at alt var merkelig, rart og at jeg følte enormt stort ansvar for disse små nurka som jeg ennå ikke kjente...

Først etterhvert som jeg ble kjent med dem kom den store morskjærligheten strømmende. Jeg tror derfor denne tilnærmingen til sitt eget barn vil komme på ganske lik måte enten barnet er egenfødt eller adoptert :-)

Sånn hadde jeg det også.

Og jeg elsker sønnen min høyere for hver dag som går, etterhvert som jeg blir mer og mer kjent med han

[Gjest Kosebumse]

En kommentar til mobbing og erting.

I vår lille by er det mange innvandrere og adoptivbarn. Disse treffer man både i barnehage og skoler.

Er ikke redd for at mitt adoptivbarn vil bli ertet mer enn andre for hudfarge. Nettopp fordi at der finnes så mange forskjellige nasjonaliteter. Har også en egenfødt gutt som har blitt ertet litt på skolen. Ikke noe alvorlig , men litt sårt for gutten.

Konklusjonen er da at barn kan bli ertet og mobbet uansett hudfarge!

Her er det ikke mange fargede, de få som er mørk blir kalt aper(av barn og ungdom).

Jeg unner ingen unger det, og ville ikke takla at adoptivbarnet mitt ble utsatt for rasisme.

Men så ønsker jeg heller ikke å bli adoptivmor til et slikt barn.

[skorpionfisken]

For å svare direkte på spørsmålet. Nei ikke nå. Men det er fordi jeg er ferdig med babystadiet.

Jeg HAR adoptert. Og jeg har født en selv.

Kjærligheten til barna er det samme. Hun er like mye min som broren er, og omvendt. Kjærligheten mellom barna er også stor. Større en hos mange biologiske søsken jeg kjenner. Vi føler mer på at barn (og søsken) ikke er en selvfølge, og da blir man ekstra glade for hverandre.

[jubalong70]

Jeg kunne godt ha adoptert, men ikke i stedet for å få egne barn - hvis jeg kunne fått egne barn.

Vi prøvde i flere år før vi klarte å lage storesøster, og tanken på adopsjon var definitivt tilstede da.

Men nå har vi klart å lage 3 barn selv, og det frister ikke å adoptere nå.

[Melissa]

Sånn hadde jeg det også.

Og jeg elsker sønnen min høyere for hver dag som går, etterhvert som jeg blir mer og mer kjent med han

Hos oss kom mors - og farsfølelsen slått på oss i det vi fikk bilde av gutten vår, og i hjertene våre var han 100% vår allerede fra da av.

Med jenta vår kom den til meg gradvis gjennom graviditeten og var der for fult når hun ble født - for faren tok det litt lenger tid denne gangen.

[fei1365380229]

Ja det kunne jeg og det har vi gjort.

Jeg har tre fra magen og en fra Kina ).

Har alltid hatt lyst til å adoptere helt fra jeg gikk på videregående, men når vi begynte å sjekke det opp for en del år siden skjønte vi at dette hadde vi ikke råd til siden jeg studerte.

Når vi fikk tredjemann etter ha spydd i 5-6 måneder ved hvert svangerskap og også denne fødselen endte med epiduralt og vakuum så steriliserte mannen min seg.

Som en venninne av meg som skulle ha barn nr. 5 sa: jeg trenger bare å gå forbi tørkesnora, og hvis trusene til mannen min henger der så blir jeg gravid )

[morsan]

Jeg spurte en gang ei venninne adoptert fra Korea om ho ble mobba da ho gikk på skola. "Joda, litt." sa ho, "De kalte meg av og til brilleslange fordi jeg brukte briller."

*he he* Der kan man se! :-)