Kunne du tenke deg å adoptere?

[meimei]

Jeg har barn ja. Når noen sier at de er like glade i adoptivbarn som egnefødte så tror jeg på det da. Men JEG vet at jeg ikke ville følt at et kinabarn var "mitt" på samme måte.

at du har hjemmelagde barn og er bevisst på at adopsjon ikke er noe for deg! Hadde vært tragisk om et adoptert barn skulle havne hos en med holdninger som deg. Så dette er jo et lykkelig standpunkt for begge parter.

Jeg jobbet forresten sammen med en psykolog som sa at en virkelig god mor er en som vet at hun kunne elske ethvert barn i verden som var henne nær og som trengte henne - enten de er hjemmelagde eller adopterte. Det er en mor som ser barn og deres særegenheter, og som ikke nødvendigvis er opptatt av å søke gjenkjennelse og ytre og indre likhet med seg selv.

Synes det var fint sagt!

[Gjest Håper jeg kan få barn da]

Jeg kunne ikke tenkt meg å adoptere. Det er mange barn som trenger foreldre, og det hadde vært bra om man tok ansvar for det. Men jeg har et stort ønske om egne barn! Jegvil ha kjærlighetsbarn med den jeg elsker, kjenne magen vokse og hele pakka. Men kanskje jeg kan adoptere en atpåklatt en gang. men første vil jeg så inderlig kjenne vokse i magen!

[Ugga Bugga]

Ja det kunne vi,er i gang nå:-)

Vi har ikke prøvd å få egene barn, men velger adopsjon først:-)

For oss handler det å bli mamma og pappa om alt som skjer etter at man får barnet. Det er da vi blir foreldre og jobben som mamma og pappa begynner:-)

Vi gleder oss masse til det!

Vi gjør ikke dette fordi stjernene gjør det.

Hvorfor velger dere adopsjon før dere har prøvd å lage "hjemmelagede" (sikkert et lite korrekt ord) barn?

[Glimtipper]

at du har hjemmelagde barn og er bevisst på at adopsjon ikke er noe for deg! Hadde vært tragisk om et adoptert barn skulle havne hos en med holdninger som deg. Så dette er jo et lykkelig standpunkt for begge parter.

Jeg jobbet forresten sammen med en psykolog som sa at en virkelig god mor er en som vet at hun kunne elske ethvert barn i verden som var henne nær og som trengte henne - enten de er hjemmelagde eller adopterte. Det er en mor som ser barn og deres særegenheter, og som ikke nødvendigvis er opptatt av å søke gjenkjennelse og ytre og indre likhet med seg selv.

Synes det var fint sagt!

Flott sagt

[Gjest sandex]

Ja, selvfølgelig! Hvorfor ikke hjelpe "uønskede" barn istedenfor å sette enda flere barn til en overbefolket verden !

[Gjest Ikke PK osv...]

at du har hjemmelagde barn og er bevisst på at adopsjon ikke er noe for deg! Hadde vært tragisk om et adoptert barn skulle havne hos en med holdninger som deg. Så dette er jo et lykkelig standpunkt for begge parter.

Jeg jobbet forresten sammen med en psykolog som sa at en virkelig god mor er en som vet at hun kunne elske ethvert barn i verden som var henne nær og som trengte henne - enten de er hjemmelagde eller adopterte. Det er en mor som ser barn og deres særegenheter, og som ikke nødvendigvis er opptatt av å søke gjenkjennelse og ytre og indre likhet med seg selv.

Synes det var fint sagt!

Jeg kan også elske ethvert barn, er veldig glad i barn faktisk. Men selv om jeg elsker et barn så er morsfølelsen jeg føler for mine barn noe helt spesielt og annerledes - selv når det gjelder mine tantebarn + et par barn i omgangskretsen som jeg forguder over alt her i verden!

Spørsmålet som ble stilt av trådstarter var om man kunne tenke seg å adoptere...da er det jo åpent for å komme med svar fra de som ikke kunne tenkt seg å adoptere også? Var vel det som var meningen??

For om et adoptivbarn hadde "havnet hos meg" som du sier (noe som i utgangspunktet ville vært rart i og med at jeg ikke vil adoptere), så ville det barnet blitt tatt godt vare på, jeg ville forsøkt å gi videre de normer og verdier jeg mener er viktige, og jeg ville garantert ha elsket barnet høyt. Men ikke med samme morskjærlighet som jeg føler for de barna jeg har i dag.