Min litt sære humor...?

[Gjest togli]

Jeg kan få alldeles latteranfall av de rareste ting. _Litt_ morsomme ting kan få meg til å gå av hengslene av latter. Jeg ler så jeg griner og kan holde det gående i en time etterpå. Igrunnen er det ganske slitsomt når andre ikke skjønner hvorfor dette var sååå morsomt..

Her en morgen stod femåringen på badet. Hun gikk opp på vekta som stod der. Siden vekta ikke er helt pålitelig, viste den at hun var 0,0 kg. Hun satte opp et ubetalelig, forkrekka og fortvila ansiktsuttrykk og sa: "Mamma!!! Jeg veier bare 0,0 kg!!!"

Jeg stod i dusjen og lo så jeg skreik. I en times tid etterpå bobla magen fortsatt av undertrykt latter. Gubben ler av meg og skjønner ikke at dette var sååå utrooolig morsomt. Er det bare jeg som syntes dette var til å få latterkick av?

Godt mulig jeg er litt rar ;-)

[Gjest M.Angelica]

He he..genialt.

Jeg hadde garantert ledd av sånt

[Gjest staedtler]

Jeg synes ikke akkurat dét var spesielt morsomt, nei, men igjen, latterens årsak er ofte kontekstuelt betinga!

Når det er sagt, kan jeg også le for meg sjøl over trivialiteter over lengre tid. Og jeg trives med det!

[Gjest M.Angelica]

Må bare legge til; det er utrolig mange gullkorn på det formuet her. =)

Satt akkurat å lo godt av SDD sin kommentar om julebaksten. Prøvde å forklare samboeren det, men bare rista på hodet! heheeh

[Gjest OhYes]

Hm, jeg hadde ikke klart å le av noe sånt, og en time etterpå da?

Vel, jeg er ingen psykolog, men det virker som du har problemer med lattersperra di.

[Gjest togli]

He he..genialt.

Jeg hadde garantert ledd av sånt

Godt det er en her som er like gal som meg da ;-)

[Gjest togli]

Hm, jeg hadde ikke klart å le av noe sånt, og en time etterpå da?

Vel, jeg er ingen psykolog, men det virker som du har problemer med lattersperra di.

Hm, der sa du noe...

Moren min og den ene søteren min er akkurat likedan, så jeg får vel skylde på genene ;-)

[Gjest togli]

Må bare legge til; det er utrolig mange gullkorn på det formuet her. =)

Satt akkurat å lo godt av SDD sin kommentar om julebaksten. Prøvde å forklare samboeren det, men bare rista på hodet! heheeh

Ja, den lo jeg av også. Han hørtes ut som ei prektig husfrue. Jeg turde bare ikke å si det i frykt for at han faktisk hadde bakt ;-)

[Gjest togli]

Jeg synes ikke akkurat dét var spesielt morsomt, nei, men igjen, latterens årsak er ofte kontekstuelt betinga!

Når det er sagt, kan jeg også le for meg sjøl over trivialiteter over lengre tid. Og jeg trives med det!

Det er sikkert bare sunt å le av "egne" saker ;-)

[Gjest OhYes]

Hm, der sa du noe...

Moren min og den ene søteren min er akkurat likedan, så jeg får vel skylde på genene ;-)

Ja, og jeg hadde det samme problemet da jeg var i 12årsknisealderen, men jeg har heldigvis vokst det av meg

Godt voksen nå da!

[Gjest togli]

Ja, og jeg hadde det samme problemet da jeg var i 12årsknisealderen, men jeg har heldigvis vokst det av meg

Godt voksen nå da!

Hmm, jeg er ganske godt over 12 år jeg også da ;-)

[ShitDiddelyDo]

Det er utrolig flaut det der, for jeg er også sånn.

Kan fint tenke på noe morsomt, og begynne å le når jeg f.eks. går på gata.

Det tar seg ikke ut, for folk må jo lure på hva for en gærning jeg er.

En tikkende bombe, tenker de nok.

[Gjest togli]

Det er utrolig flaut det der, for jeg er også sånn.

Kan fint tenke på noe morsomt, og begynne å le når jeg f.eks. går på gata.

Det tar seg ikke ut, for folk må jo lure på hva for en gærning jeg er.

En tikkende bombe, tenker de nok.

Huff, det verste er at man faktisk ikke klarer å la være å le..

Jeg var på en fin resturant en gang. Kelneren vår hadde den største vorta jeg noen gang har sett. Den satt på kinnet hans. Normalt sett har jeg full respekt for folks utseende, men den vorta fikk meg til å vippe helt av pinnen. Jeg satt og hikstelo under hele måltidet og følte meg såå slem!! Kelneren skjønte forhåpentligvis ikke hva jeg lo av ;-)

[Gjest M.Angelica]

Ja, den lo jeg av også. Han hørtes ut som ei prektig husfrue. Jeg turde bare ikke å si det i frykt for at han faktisk hadde bakt ;-)

Isåfall så forventer jeg at han innviterer oss dol-kjerring på kaffe og kaker

[Gjest M.Angelica]

Godt det er en her som er like gal som meg da ;-)

Jeg ler av alt og ingenting. Men du vet, en god latter forlenger livet

[Gjest Ohyes]

Det er utrolig flaut det der, for jeg er også sånn.

Kan fint tenke på noe morsomt, og begynne å le når jeg f.eks. går på gata.

Det tar seg ikke ut, for folk må jo lure på hva for en gærning jeg er.

En tikkende bombe, tenker de nok.

Kremt, slik er oldemora mi også, men hun er senil da!

[Glimtipper]

Jeg kan boble over av latter lang tid i etterkant, av situasjoner som var så utrolig morsomme for meg og en annen. Prøver jeg der i mot å forklare hvorfor til noen andre, så blir det morsomme litt borte i forklaringen.

Men jeg hadde nok ikke ledd så lenge av akkurat den situasjonen du nevner her, jeg har litt mer absurd humor, tror jeg

[DarkPink]

Vet du, jeg er _akkurat_ sånn som du. Noen småting kan jeg le av i evigheter. Så tar jeg meg sammen, fordi andre bare har gitt det en "hehe", men så ribler det bare i magen, og jeg er nødt å begynne å le av det igjen. Venneinnene mine sier at de kjenner ingen som ler så lenge som meg av ting =)

Og ja, jeg lo høyt av 5-åringen din når jeg leste historien =) Stakkars!

[Gjest OhYes]

Vet du, jeg er _akkurat_ sånn som du. Noen småting kan jeg le av i evigheter. Så tar jeg meg sammen, fordi andre bare har gitt det en "hehe", men så ribler det bare i magen, og jeg er nødt å begynne å le av det igjen. Venneinnene mine sier at de kjenner ingen som ler så lenge som meg av ting =)

Og ja, jeg lo høyt av 5-åringen din når jeg leste historien =) Stakkars!

Men forhåpentligvis ikke krampelatter i en hel time sammenhengende?

[Mary Poppins]

Hehe sånn hadde jeg det idag da jeg satt på toget.

Jeg satt å tenkte på en episode som skjedde i julen ifor som jeg da synes var veldig morsomt, og fikk totalt latterkick ALENE på toget, det var så flaut men jeg klarte ikke å slutte å le. Sånt er greit om man er to men ALENE da....!!! Gjett om jeg fikk mange rare blikk, det morsomste var at når folk ser andre ler er det lett å begynne å le selv, så til slutt satt vi en hel gjeng å lo på toget og ingen visste hvorfor..hehehe.

Forresten det jeg satt å tenkte på var da jeg ga bort en julegave ifjor og hadde klart (mens jeg satt i min egen lille verden) og signere med mitt fulle navn - til min bror!! eksempelvis: (falske navn)

Til Ola

God Jul

klem Siri Olsen

hahaahahaha nå fikk jeg latterkrampe igjen!!