mor og datter = venniner?

[Zingara]

Ser stadig flere jenter som er skikkelig vennine med moren sin, kjøper like klær, drar på danskebåten sammen, drar på shoppingturer sammen, fyllefester sammen...ehrm...

er ikke dette litt unaturlig?

Er det Gilmore Girls de er blitt så påvirket av?

For meg er dette helt sprøtt, jeg kan gjerne gå på kafè med min mor, handle sammen, ta noen glass vin sammen, men det er da grenser på?

Eller er det jeg som ikke henger med i tiden?

Har du det slik med din datter/mor?

[flisa]

ja- har det slik både med min datter og min mor - ikke like klær da!!!

[Gjest kalendria]

Jeg har det ikke slik med min mor, og håper jeg ikke får det sånn med mine barn!

[fei1365380229]

Nei, jeg har det ikke sånn med min mor, men jeg håper jeg kan få det litt mer sånn med mine døtre ).

[Gjest Ikke signert]

ja- har det slik både med min datter og min mor - ikke like klær da!!!

Why am I not suprised?

[Gjest Shira12]

Nå drar jeg ikke akkurat på fyllefest med mamma, men går gjerne ut en tur med henne når jeg er hjemme.

Vi handler klær sammen, selv om vi ikke kjøper det samme, er stilen ganske lik.

Vi skravler og koser oss.

Kanskje dette er pga at hun fikk meg ung, var alene med meg, så vi har god kontakt.

Jeg har en lillesøster på 10, og en sønn på 4, så det blir naturlig og prate om, og gjøre ting sammen med barna.

Og ja, vi har reist på danskebåten sammen! Faktisk englandsbåten også )

Men vil ikke kalle det ett Gilmore Girls-forhold. Vi har god kontakt, that`s it.

[Gjest LucySky]

Dattera mi og jeg holder (usagt)en streng grense her: jeg er mor, hun datter. Det betyr at vi forteller hverandre mye, men det er mye vi ikke forteller hverandre også.

Jeg er ytterst forsiktig med å blande meg inn i hennes saker, men jeg tilbyr hjelp. Og en sjelden gang presser jeg henne litt til å snakke om noe hun kanskje ikke orker snakke om. Av og til er hun hjertens takknemlig og av og til blir hun sur og trekker seg unna en stund.

Vi går ut og spiser lunsj noen ganger i året, da pynter vi oss og spiser noe godt og snakker annerledes enn vi gjør når hun er på besøk hjemme.

Jeg tror - nei, jeg vet - at hun syns hun kan si alt til meg (om hun vil det, da). Jeg vet helt sikkert at jeg ikke på noen måte ville si ALT til henne, fordi jeg syns det er bører hun skal slippe å bære for mora si.

Mens hennes bører vil jeg gjerne bære om hun gir meg dem, for hun er ungen min (30 år nå).

Jeg er mor, hun datter. Vi er IKKE venninner.

Det koster meg faktisk litt av og til, bare så det er sagt. Og jeg er stolt av at jeg får det til, at jeg holder meg når jeg egentlig gjerne ville visst mer, bestemt mer, klagd mer.

Jeg hadde en mor som jeg måtte være mye mor for sjøl, så jeg er brent barn.

[Gjest LucySky]

Why am I not suprised?

Nei, det kan vi virkelig ikke vite.Det må du nok si litt mer om.

[Gjest synes ikke det]

Moren skal da være mor, og ikke bare en venninne. Jeg synes ikke det er ok at mor fester med datter! Litt pussig at du tar opp dette nå, for jeg var nylig på venners venners fest. Der var det en dame på 50 som festet med datteren. Moren kledde og oppførte seg som om hun var 25, og hun la også an på kjæresten til datteren! Jeg må si jeg ble sjokkert.

[Gjest Astral]

Nei, absolutt ikke. Vi kan snakke om mye rart, og jeg kan sikkert fortelle mamma så og si hva jeg vil, men enkelte ting synes jeg ikke er "naturlig" at hun skal ha så god kjennskap til.. Venninner har jeg nok av, så jeg trenger ikke en mamma-venninne! Synes mamma skal få være mamma'n min jeg Men vi handler selvsagt sammen når jeg er hjemme, og gjør forskjellige ting sammen, selv om vi ikke drar på fylla sammen eller går i like klær...

[flisa]

Why am I not suprised?

Ikke vet jeg

[morsan]

Ikke vet jeg

Det må være noe med de pølsene i vafler, tror jeg!

[Gjest Alt er galt?]

Ser ikke noe galt i at man er venninner. Shopping og reiser er supert. Men å feste sammen blir litt vel mye. Godt å ha et nært forhold til moren, men det betyr ikke at man er på samme nivå, som venninner ellers. Man er mor og datter, men gjør ting sammen.

[Lillemus]

Niks. Har aldri hatt noe ønske om noe nært venninneforhold til moren min heller.

[Gjest abrahamsen]

For meg blir det helt merkelig å skulle være bestiss med mamma. Vi er gode venner og har et fint forhold oss i mellom, men venninner på tur og fest og shopping? Nei, det gar ikke

[flisa]

Ser ikke noe galt i at man er venninner. Shopping og reiser er supert. Men å feste sammen blir litt vel mye. Godt å ha et nært forhold til moren, men det betyr ikke at man er på samme nivå, som venninner ellers. Man er mor og datter, men gjør ting sammen.

Nettopp - den lille festinga jeg bedriver er ofte med hele familieklanen - så det faller seg jo naturlig. Fester i grunn mer med pappa :-)

[Babette]

Før datteren blir voksen, synes jeg moren bør ha morsrollen og ikke venninnerollen.

Men når hun har blitt voksen, kan det være en fordel for begge om de kan frigjøre seg litt fra dette og være to voksne mennesker som gjør ting sammen hvis de trives sammen.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg har et godt forhold til min mor, men vi fester ikke sammen og vi bruker ikke samme type klær. He he det skulle tatt seg ut. Vi har svært ulike størrelser.

Når jeg er hjemme i hjembygda mi, drar vi gjerne på kafe sammen, og hun har spurt meg om jeg vil være med på Bingo.

Vi er ganske ulike der også.

Å sitte å krysse av tall for å prøve å vinne en kaffepose eller sjokolade er ikke så veldig spennende for meg.

Men jeg skjønner at det er hennes måte og slappe av på og ha det sosialt.

Min eldste datter er 14 (snart 15) og vi er ikke venninner nei.

men vi deler klær dessverre. Vi har samme størrelse omtrent og hun går i skapet mitt og henter seg klær til min store irritasjon.

Ellers er vi jo på handleturer og kafe sammen, men jeg kommer aldri til å feste sammen med min datter. Det får være måte på.

[Gjest Shira12]

Jeg har et godt forhold til min mor, men vi fester ikke sammen og vi bruker ikke samme type klær. He he det skulle tatt seg ut. Vi har svært ulike størrelser.

Når jeg er hjemme i hjembygda mi, drar vi gjerne på kafe sammen, og hun har spurt meg om jeg vil være med på Bingo.

Vi er ganske ulike der også.

Å sitte å krysse av tall for å prøve å vinne en kaffepose eller sjokolade er ikke så veldig spennende for meg.

Men jeg skjønner at det er hennes måte og slappe av på og ha det sosialt.

Min eldste datter er 14 (snart 15) og vi er ikke venninner nei.

men vi deler klær dessverre. Vi har samme størrelse omtrent og hun går i skapet mitt og henter seg klær til min store irritasjon.

Ellers er vi jo på handleturer og kafe sammen, men jeg kommer aldri til å feste sammen med min datter. Det får være måte på.

Mamma gikk alltid i skapet mitt og fant seg klær.

Da jeg flyttet hjemmefra, ringte hun og lurte på om ikke jeg kunne flytte hjem, hun hadde ikke gensere lenge ;-)

Men vi er like i str, og har en helt vanlig klestil begge to.

[Gjest KariKruskakli]

Mamma gikk alltid i skapet mitt og fant seg klær.

Da jeg flyttet hjemmefra, ringte hun og lurte på om ikke jeg kunne flytte hjem, hun hadde ikke gensere lenge ;-)

Men vi er like i str, og har en helt vanlig klestil begge to.

Jeg og datteren min har ikke en hundre % lik smak akkurat. Hun er jo bare 14 år.

Men mye av det jeg kjøper, liker hun.Spesielt overdeler. Ikke så ofte bukser, for der skal hun ha det alt for trangt etter min smak.

Men det at hun liker mine overdeler,fører til at jeg må gå på rommet hennes for å lete frem klær jeg ikke finner. Fryktelig irriterende når jeg skal på jobb, har det travelt, og det jeg trodde lå i skapet ikke befinner seg der.

Det gjelder sminke også.