Gjest Shira12 Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg og datteren min har ikke en hundre % lik smak akkurat. Hun er jo bare 14 år. Men mye av det jeg kjøper, liker hun.Spesielt overdeler. Ikke så ofte bukser, for der skal hun ha det alt for trangt etter min smak. Men det at hun liker mine overdeler,fører til at jeg må gå på rommet hennes for å lete frem klær jeg ikke finner. Fryktelig irriterende når jeg skal på jobb, har det travelt, og det jeg trodde lå i skapet ikke befinner seg der. Det gjelder sminke også. Skjønner det, kan jo bli frustrert av mindre om morgenen ) 0 Siter
flowy Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg kaller ikke mamma for min venninne, men vi har et nært forhold. Jeg kan fortelle henne om mine problemer, men vi snakker ikke som sex for eksempel. Ellers er noe av det beste jeg vet å gå på kafe og shopping med mamma. Til våren reiser vi til London sammen. Hun er 60 og jeg er 24. Er sjeleglad for at vi har et så godt forhold. 0 Siter
flisa Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg kaller ikke mamma for min venninne, men vi har et nært forhold. Jeg kan fortelle henne om mine problemer, men vi snakker ikke som sex for eksempel. Ellers er noe av det beste jeg vet å gå på kafe og shopping med mamma. Til våren reiser vi til London sammen. Hun er 60 og jeg er 24. Er sjeleglad for at vi har et så godt forhold. Jeg snakker ikek om sex med venninner heller- har man behov for det da? :-) 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Synes dette er noe som alltid har vært. Ikke spes etter at G.G begynte å gå på tv. Selv hater jeg den serien, men har et kjempegodt forhold til mamma for det 0 Siter
flowy Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg snakker ikek om sex med venninner heller- har man behov for det da? :-) Nei, jeg snakker heller ikke om sex med venninner. I alle fall ikke om sex'en i forholdet mitt, men jeg kan for eksempel snakke med venninner om hvilke vibratorer som er gode osv.. Det gjør jeg ikke med mamma! 0 Siter
Glimtipper Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Ja takk, begge deler Jeg og mamma har en fin mellomting. Hun kan snakke med meg om forholdet sitt og jeg kan gi råd. Hun kan spørre meg om klesstil og jeg kan gi henne meningen min. Vi _kan_ snakke om alt, men det er ikke nødvendig. Og i de alle fleste tilfeller, er det hun som gir meg råd og støtte. En sunt forhold, vil jeg si 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg har et veldig godt forhold til mamma, men hun er ikke akkurat som venninnene mine, nei. Vi skravler om mye og kan godt drikke vin sammen, men jeg ville aldri tatt henne med på vennefest og det er enkelte ting jeg ikke snakker med henne om. 0 Siter
Frøken eple Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg snakker ikek om sex med venninner heller- har man behov for det da? :-) You don't kiss and tell? ) 0 Siter
Ørkenvandreren Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Nå er jeg far, og har barn fra tenårene og ned til barnehagen da... Jeg har som mål å balansere dette med å være kamerat med det å være oppdrager og rollemodelle. Det kan fort bli konflikt, og da er det oppdrager/rollemodell som er viktigst. Men jeg håper å kunne ha et såpass åpent (kameratslig?) forhold til barna mine at de "slipper meg inn" i ungdomsårene. Det er ikke primært av hensyn til meg selv, men mer av hensyn til dem. Vet ikke om den var lett å forstå? 0 Siter
laban Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Nå er jeg far, og har barn fra tenårene og ned til barnehagen da... Jeg har som mål å balansere dette med å være kamerat med det å være oppdrager og rollemodelle. Det kan fort bli konflikt, og da er det oppdrager/rollemodell som er viktigst. Men jeg håper å kunne ha et såpass åpent (kameratslig?) forhold til barna mine at de "slipper meg inn" i ungdomsårene. Det er ikke primært av hensyn til meg selv, men mer av hensyn til dem. Vet ikke om den var lett å forstå? Jeg tror jeg forsto det. Jeg gjør det samme overfor min tenåringsdatter. 0 Siter
Mary Poppins Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg har faktisk et sånt forhold til mamma. Jeg synes det er kjempe hyggelig å dra til byen sammen med henne, eller ta en helgtur utenlands med henne, eller finne på noe annet hyggelig med henne. Jeg kan fint skavle med henne som om hun er en vennine ja, vi drikker vin sammen, og jeg kan feste sammen med henne og hennes venninner. Det må tilføyes at mamma ikke er så veldig gammel, 45år, og at vi er veldig like på utrolig mange ting. 0 Siter
flisa Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Nei, jeg snakker heller ikke om sex med venninner. I alle fall ikke om sex'en i forholdet mitt, men jeg kan for eksempel snakke med venninner om hvilke vibratorer som er gode osv.. Det gjør jeg ikke med mamma! Jeg har ikke sånne vibratorer jeg - er sikkert træg 0 Siter
flisa Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Nå er jeg far, og har barn fra tenårene og ned til barnehagen da... Jeg har som mål å balansere dette med å være kamerat med det å være oppdrager og rollemodelle. Det kan fort bli konflikt, og da er det oppdrager/rollemodell som er viktigst. Men jeg håper å kunne ha et såpass åpent (kameratslig?) forhold til barna mine at de "slipper meg inn" i ungdomsårene. Det er ikke primært av hensyn til meg selv, men mer av hensyn til dem. Vet ikke om den var lett å forstå? Du fester ikke sammen med dem før de er voksne da. Jeg var ikke venninne med mor eller datter da det var voksen/barn-forhold 0 Siter
tonie Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg har vært ute på byen med min mor mange ganger. Gøy det:-) Likevel vil vel ikke akkurat si at vi har et venninneforhold. Hun er ikke den jeg betror meg til. Jeg har ikke lyst til å fortelle henne alle dataljer fra livet mitt, og jeg tror hun setter pris på å slippe å høre alt;-) 0 Siter
flowy Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg har ikke sånne vibratorer jeg - er sikkert træg Ja, helt sikkert... Mæget træææg! Hehehe... *knegg* 0 Siter
Goliath Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Det tror jeg er helt individuelt. Det som er naturlig for noen er unaturlig for andre. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. Det viktige er at folk kan få gjøre det som er naturlig for dem, uten at andre skal fortelle dem hva som er naturlig eller ei - selvfølgelig innenfor visse grenser (som loven som regel setter). 0 Siter
flisa Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Det tror jeg er helt individuelt. Det som er naturlig for noen er unaturlig for andre. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. Det viktige er at folk kan få gjøre det som er naturlig for dem, uten at andre skal fortelle dem hva som er naturlig eller ei - selvfølgelig innenfor visse grenser (som loven som regel setter). Nettopp -så derfor fester vi videre med våre mødre og døtre og sover med våre fedre -så det så 0 Siter
Goliath Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Nettopp -så derfor fester vi videre med våre mødre og døtre og sover med våre fedre -så det så Og det skal dere gjøre med god samvittighet:-) 0 Siter
laguna1365380434 Skrevet 18. november 2005 Skrevet 18. november 2005 Jeg og mutter er utmerkede venniner og både shopper og går på byen, og vi har vært på ferie sammen og. I min verden er nå det bare kjekt. Jeg er over 30 år gammel så hun er forlengst ferdig med å oppdra meg og å være "forbilde" påalle mulige måter. Jeg er kjempe heldig med moren min, hun er grei, morsom, smart, ja på alle måter alle tiders, så jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke skulle kunne være "venninner" Hun er faktisk en av de aller, aller hyggeligste personene jeg kjenner. :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.