Skogen

[Gjest skal]

Skogen inni meg er full av trær,

uendelig med tanker finnes der.

Noen er langs stier, lette å finne.

Andre ligger mye lengre inne.

Mørke steder, der er angsten stor

der drømmen og marerittet bor.

[earthquake]

Hei håper det går bra med deg.

:-)

[Gjest skal]

Hei håper det går bra med deg.

:-)

Takk! Går vel bra etter forholdene. Sover godt. Men det løser jo ikke så mye.. Var så godt de første dagene for da bare tenkte jeg på det! Nå kommer alt annet tilbake og det vil jeg jo ikke.

Men vet jo at det er denne veien jeg skal gå. Skulle bare ønske jeg slapp..

Prøver å holde fast i det som er bra. Har en jobb jeg er glad i og for det meste klarer å gjøre bra. Har noen helt fantastiske venner som jeg ikke hadde overlevd uten.

Har egentlig en flott familie selvom det er fryktelig vanskelig å forholde seg til nå. Har to katter som holder ut med meg usett hvordan jeg er. Og god hjelp i både legen og psykologen.

Alikevel.. sitter jeg her en søndag og gruer meg til familiebesøk og lurer på når livet skal begynne å gå oppover. Når hver dag ikke lenger er en kamp for å overleve. En dag til..

Men noen dager er jo fine og! Må holde på de. Dytte små kuler av gode minner og opplevelser og følelser inn i alt de mørke så kanskje det og kan overleves?

Er visst i et filosofisk hjørne i dag.. Håper det går bra med deg!!

[earthquake]

Takk! Går vel bra etter forholdene. Sover godt. Men det løser jo ikke så mye.. Var så godt de første dagene for da bare tenkte jeg på det! Nå kommer alt annet tilbake og det vil jeg jo ikke.

Men vet jo at det er denne veien jeg skal gå. Skulle bare ønske jeg slapp..

Prøver å holde fast i det som er bra. Har en jobb jeg er glad i og for det meste klarer å gjøre bra. Har noen helt fantastiske venner som jeg ikke hadde overlevd uten.

Har egentlig en flott familie selvom det er fryktelig vanskelig å forholde seg til nå. Har to katter som holder ut med meg usett hvordan jeg er. Og god hjelp i både legen og psykologen.

Alikevel.. sitter jeg her en søndag og gruer meg til familiebesøk og lurer på når livet skal begynne å gå oppover. Når hver dag ikke lenger er en kamp for å overleve. En dag til..

Men noen dager er jo fine og! Må holde på de. Dytte små kuler av gode minner og opplevelser og følelser inn i alt de mørke så kanskje det og kan overleves?

Er visst i et filosofisk hjørne i dag.. Håper det går bra med deg!!

jada det går vel greit med meg også tror jeg..

Ligger på sofaen og sover enda.. men sover nå iallefall så får heller ømme skuldre og vond rygg stå til.

:-)

Tror jeg skal klare dette helt fint selv om det noen ganger føles håpløst.

Har begynt å passe på kostholdet mitt med hva jeg spiser og hvor mye, og det hjelper meg til å få svært mye mer energi en det jeg hadde før.

Men har likevel gått ned så pass mye i vekt at sliter litt med å komme meg opp på plass igjen.

Jeg har vert til en samtale med en dame, men det er neste 3 uker siden.

Hun måtte avlyse en samtale med meg fordi hun skulle på kurs..

Så har blitt slik at veldig mye av energien forsvinner med tiø å klare å holde minnene unna.

Og det har gått til nå..

Er litt redd for å bli sittende fast i selvmedlidenhet om jeg skulle se tilbake på alle følelser og kaos som ligger langt baki der en plass.

Skulle ønske at jeg slapp akkurat det, men heller bare kunne komme meg videre.

Har ikke lyst å måtte gå ned i kjelleren for å så kunne måtte streve meg opp igjen.

Vil heller bare klare å legge det bak meg.

Men det virker nesten ikke som at det går ann.

Hmmm... skulle gjerne hatt ett ord med den som fant opp at "det må bli værre før det kan bli bedre"!!

Nåja ellers så putrer det og går, så lenge jeg er på jobb så går nå dagene mye av seg selv.

Skriver en hel masse.. en slags dagbok (som da jeg var liten) den hjelper å rense opp i en god del av alt kaoset som samler seg oppi hode noen ganger...

Håper at familie selskapet går bra, tror du klarer deg fint gjennom det jeg :-)