hva skjer med meg?

[Gjest gale_meg]

Hva er det som skjer med meg? Jeg er en jente paa 20aar som har hatt spiseforstyrrelser siden jeg var 12, men jeg erklaerte" meg selv frisk da jeg var 17-18. Sluttet aa gaa til psykilog fordi jeg folte meg mye bedre og ikke lneger tenkte sa mye paa mat... Det var samtidig som jeg ble sammen med min naa ex samboer.

Vi bodde sammen i nesten 3aar, og det tok slutt for ca 1mnd siden. Etter bruddet har jeg vaert mye deperimert, men fikk meg raskt ny type. Jeg er veldig forelsket men skjonner at denne fyren nok ikke er rett for meg, da jeg alltid foler at jeg ikke er bra nok for ham ol.

Jeg har begynt aa tenke litt i gamle monstre igjen, men spiser hver dag, og har ikke kastet opp.. MEN... Jeg har begynt aa kutte meg. Jeg har kuttet meg 2ganger naa paa under to uker, og jeg skjonner ikke hvorfor.

Saa begynte jeg a tenke litt tilbake paa da jeg var syk.. Jeg kuttet meg ikke da, men jeg rispet meg en del... Noe paa underarmen og noe andre steder, men det var "bare" risping saa jeg har ikke tenkt noe saerlig mer over det...

Kan det vaere at dette er en mild form for kutting som jeg naa har begynt med igjen fordi det er mindre synlig enn anoreksi? Jeg gjor alt jeg kan for aa ikke bli syk igjen, orker bare ikke sf-helvete igjen, men dette her er vel ikke stort bedre?

Jeg fatter ikke hva som skjer med meg... Jeg vurderer aa oppsoke hjelp igjen naar jeg kommer hjem, men er dette "alvorlig" nok? Jeg er saa redd for aa virke som en hypokonder, men jeg vil bare gjore noe med dette for det blir for sent!

[hjertebarnet]

Du bør absolutt oppsøke hjelp! Du vil ikke bli oppfattet som noen hypokonder av den grunn. Det du sliter med er alvorlig nok. Samtidig har du nok mye styrke siden du har klart å komme deg ut av selvdestruktiv atferd allerede en gang.

Få deg en fagperson å snakke med, som kan gå sammen med deg et stykke vei videre.

[Gjest gale_meg]

onsker gjerne svar fra legen her inne...

[Bitis Gabonica]

Du bør absolutt oppsøke hjelp! Du vil ikke bli oppfattet som noen hypokonder av den grunn. Det du sliter med er alvorlig nok. Samtidig har du nok mye styrke siden du har klart å komme deg ut av selvdestruktiv atferd allerede en gang.

Få deg en fagperson å snakke med, som kan gå sammen med deg et stykke vei videre.

Selvskading er et ganske vanlig problem. Sliter i perioder med det selv, og min erfaring er at det å søke hjelp tidlig gjør det lettere å slutte igjen.

Å forklare selvskading kan man gjøre på forskjellige måter, etter som vi er individuelle og har forskjellige grunner til å gjøre det. For meg handler det om å overføre den psykiske smerten til en mer forståelig, håndgripelig fysisk smerte. Mange sier de får en følelse av kontroll, andre gjør det for å straffe seg selv.

Råder deg absulutt til å søke hjelp nå, før ting blir verre og slår røtter.