Et dikt jeg skrev for en stund siden....

[Kathla]

Et dikt som jeg skrev for en stund siden og som beskriver mine følelser veldig godt...

ALENE.

Ei lite jenta går alene, liten, så sårbar og redd.

En liten og såra sjel som ikke vil gro

og som bære på så mye.

Mye som en ung sjel burde slippe.

Den lille kroppen e fylt me hat og sorg.

Ho e så lei sæ den lille jenta.

Har så lyst t å skrik, men får d ikke t.

E så tom for tåra å mangler

en skulder å skrik på…

Ho e aleina…

Ho tenker på mye, den lille jenta

der ho går på den ensomme veien.

Ho har så mange ønska, så mye ho vil at skal skje.

Men ho vet ikke kordan ho skal få d t…

Ho e alene, ensom og fortvila…

Plutselig ser æ d, den lille jenta d e mæ.

D e æ som e alene, redd, sliten og såra.

D e æ som mangler en skulder å skrik på.

Æ e alene, ensom og fortvila…

[bugge -jenta]

Kjære Kathla, vi er mange som har et slikt barn som vi strever med. Jeg har avskydd mitt eget barn så lenge. Og jobbet hardt for å snu det. Vil dele disse ordene jeg har skrevet for ikke så lenge siden med deg. (Det er en sang)

På mange måter foregriper den begivenhetenes gang, for jeg er ikke alltid _der_, men den utfordrer meg, og den får meg til å gråte, og den hjelper meg til å kjenne på en gryende kjærlighet til mitt eget barn.

Jeg er ikke så flink med data, så parentesene forteller når det er pause:o)

EN STOR OG EN LITEN.

Du har rosa kjole på

som rekker deg til knærne,

og et slør av mammas tyllgardin.

Du har luft mellom de små tærne,

og er akkurat så fin

som en liten pike kan være.

Aldri har du vært så vakker som nå.(...)

Du danser ned en blomstereng

som fantes en gang.

Du danser rundt og rundt

til lyden av din egen sang.

Jeg står der som før og ser

bak en gammel lukket grind.

I dag vil jeg se hva som skjer

Jeg åpner og går inn

til en ekte blomsterseng

til min barndoms blomstereng.(..)

Så kaster du deg ned

svett, varm og sliten.

Og jeg legger meg like ved,

en stor og en liten.(....)

Plutselig så er de der, små fingre

Du kommer med hånden din.

Den er så underlig og fremmed

selv om den er - min.(....)

Så ligger vi hånd i hånd

og er bare nær

Jeg vil ha det akkurat sånn

Jeg vil være her

For himmelen er så blå

og gresset er så grønt.

Solen varmer kroppen min

og livet det er ganske skjønt

i en ekte blomsterseng

i min barndoms blomstereng.(....)

Så ligger vi her og holder

hender.

Og det er du som sier; Skal vi

to være venner?

Vil du se meg danse i sløret mitt?

Skal jeg plukke deg en bukett?

Du springer avsted med lette skritt.

Og du kommer til meg med de fineste blomster jeg noengang

har sett.

I rødt og gult, i hvitt og blått,

de fineste jeg har fått.(....)

Jeg har favnen full og sier til deg;

Roser er røde.

Fioler er blå.

Jeg syns du er vakker.

Jeg liker deg så.(....)

Og du ser på meg, og jeg ser på deg

og munnen og øynene dine ler,

og jeg bare ser,

og ser...(...)

Barnet ditt kan overraske deg, men det er en lang prosess og gå, men det er der, levende,skapemde, full av farger, og trenger å bli en integrert del av deg. Det trenger å bli sett og elsket. Først og fremst av deg. Du er vakker, og barnet ditt er vakkert.

Juleklem fra

[Gjest bry]

Kjære Kathla, vi er mange som har et slikt barn som vi strever med. Jeg har avskydd mitt eget barn så lenge. Og jobbet hardt for å snu det. Vil dele disse ordene jeg har skrevet for ikke så lenge siden med deg. (Det er en sang)

På mange måter foregriper den begivenhetenes gang, for jeg er ikke alltid _der_, men den utfordrer meg, og den får meg til å gråte, og den hjelper meg til å kjenne på en gryende kjærlighet til mitt eget barn.

Jeg er ikke så flink med data, så parentesene forteller når det er pause:o)

EN STOR OG EN LITEN.

Du har rosa kjole på

som rekker deg til knærne,

og et slør av mammas tyllgardin.

Du har luft mellom de små tærne,

og er akkurat så fin

som en liten pike kan være.

Aldri har du vært så vakker som nå.(...)

Du danser ned en blomstereng

som fantes en gang.

Du danser rundt og rundt

til lyden av din egen sang.

Jeg står der som før og ser

bak en gammel lukket grind.

I dag vil jeg se hva som skjer

Jeg åpner og går inn

til en ekte blomsterseng

til min barndoms blomstereng.(..)

Så kaster du deg ned

svett, varm og sliten.

Og jeg legger meg like ved,

en stor og en liten.(....)

Plutselig så er de der, små fingre

Du kommer med hånden din.

Den er så underlig og fremmed

selv om den er - min.(....)

Så ligger vi hånd i hånd

og er bare nær

Jeg vil ha det akkurat sånn

Jeg vil være her

For himmelen er så blå

og gresset er så grønt.

Solen varmer kroppen min

og livet det er ganske skjønt

i en ekte blomsterseng

i min barndoms blomstereng.(....)

Så ligger vi her og holder

hender.

Og det er du som sier; Skal vi

to være venner?

Vil du se meg danse i sløret mitt?

Skal jeg plukke deg en bukett?

Du springer avsted med lette skritt.

Og du kommer til meg med de fineste blomster jeg noengang

har sett.

I rødt og gult, i hvitt og blått,

de fineste jeg har fått.(....)

Jeg har favnen full og sier til deg;

Roser er røde.

Fioler er blå.

Jeg syns du er vakker.

Jeg liker deg så.(....)

Og du ser på meg, og jeg ser på deg

og munnen og øynene dine ler,

og jeg bare ser,

og ser...(...)

Barnet ditt kan overraske deg, men det er en lang prosess og gå, men det er der, levende,skapemde, full av farger, og trenger å bli en integrert del av deg. Det trenger å bli sett og elsket. Først og fremst av deg. Du er vakker, og barnet ditt er vakkert.

Juleklem fra

Det var veldig vakkert dikt,fikk frysninger da jeg leste det....

[bugge -jenta]

Det var veldig vakkert dikt,fikk frysninger da jeg leste det....

Tusen takk for det:o)

[Kathla]

Kjære Kathla, vi er mange som har et slikt barn som vi strever med. Jeg har avskydd mitt eget barn så lenge. Og jobbet hardt for å snu det. Vil dele disse ordene jeg har skrevet for ikke så lenge siden med deg. (Det er en sang)

På mange måter foregriper den begivenhetenes gang, for jeg er ikke alltid _der_, men den utfordrer meg, og den får meg til å gråte, og den hjelper meg til å kjenne på en gryende kjærlighet til mitt eget barn.

Jeg er ikke så flink med data, så parentesene forteller når det er pause:o)

EN STOR OG EN LITEN.

Du har rosa kjole på

som rekker deg til knærne,

og et slør av mammas tyllgardin.

Du har luft mellom de små tærne,

og er akkurat så fin

som en liten pike kan være.

Aldri har du vært så vakker som nå.(...)

Du danser ned en blomstereng

som fantes en gang.

Du danser rundt og rundt

til lyden av din egen sang.

Jeg står der som før og ser

bak en gammel lukket grind.

I dag vil jeg se hva som skjer

Jeg åpner og går inn

til en ekte blomsterseng

til min barndoms blomstereng.(..)

Så kaster du deg ned

svett, varm og sliten.

Og jeg legger meg like ved,

en stor og en liten.(....)

Plutselig så er de der, små fingre

Du kommer med hånden din.

Den er så underlig og fremmed

selv om den er - min.(....)

Så ligger vi hånd i hånd

og er bare nær

Jeg vil ha det akkurat sånn

Jeg vil være her

For himmelen er så blå

og gresset er så grønt.

Solen varmer kroppen min

og livet det er ganske skjønt

i en ekte blomsterseng

i min barndoms blomstereng.(....)

Så ligger vi her og holder

hender.

Og det er du som sier; Skal vi

to være venner?

Vil du se meg danse i sløret mitt?

Skal jeg plukke deg en bukett?

Du springer avsted med lette skritt.

Og du kommer til meg med de fineste blomster jeg noengang

har sett.

I rødt og gult, i hvitt og blått,

de fineste jeg har fått.(....)

Jeg har favnen full og sier til deg;

Roser er røde.

Fioler er blå.

Jeg syns du er vakker.

Jeg liker deg så.(....)

Og du ser på meg, og jeg ser på deg

og munnen og øynene dine ler,

og jeg bare ser,

og ser...(...)

Barnet ditt kan overraske deg, men det er en lang prosess og gå, men det er der, levende,skapemde, full av farger, og trenger å bli en integrert del av deg. Det trenger å bli sett og elsket. Først og fremst av deg. Du er vakker, og barnet ditt er vakkert.

Juleklem fra

Det var så vakre ord og det er så sant så sant det du skriver...

Sender en Juleklem tilbake til deg og til alle andre her inne som vil ha en:)

[gunter]

Tusen takk for det:o)

Kjempefint skrevet Bugge. Tusen takk for det!

Fikk meg faktisk til å huske at det engang var "et liv" før overgrepene skjedde, og lyset liksom ble slått av. Det var en gang... solskinn i livet mitt også som barn. Har en del "blackout" jeg skjønner du, etter alt som engang skjedde. En hvit tykk tåke ligger liksom over endel år av barndommen, og det er kanskje like bra.

Tror ikke det bestandig er bra og prøve å huske alt, det skal få ligge ifred. Det går da også bra nå som "ekkoet" i hodet mitt har stillnet litt.

Nå sitter jeg her og prøver å fokusere på at livet faktisk ikke går bakover, men framover :-). Sitter utrolig nok og nyter julefreden, uten noen som henger over meg og maser og maser...tror ikke det er sant, det er bare deilig!!!

Kjempestor juleklem fra meg!