glemsk igjen

[Gjest ser ikke lyset]

Er helt utafor. Får kommentarer hele tiden fra de rundt meg, inkl. mine barn.

F.eks. "Det nytter jo ikke å snakke til deg, husker du ikke det, jeg har sagt det 3 ganger nå, jeg gir deg opp."

Kan bare ikke for at jeg er så utafor, er veldig glemsk. Men det er jo skikkelig flaut da å hele tiden bli minnet på at "hodet ikke virker" som det skal. Ligger mye, drar for gardinene, trekker meg tilbake, blir sliten av det minste, alt er mørkt, tankene gjør meg gal, natta og mørket gjør meg veldig redd.

Alle ser rart på meg, føler de er imot meg, må prøve å komme meg bort, har ei venninne jeg kan dra til, kanskje det hjelper å komme bort fra alt, skifte hus, miljø for ei stund.

Hjelp, skikkelig ekkelt å ha det sånn!!

[Gjest Soumi]

Bruker du AD? Ikke sikkert det er så lurt å flykte fra miljøet ditt, nissen følger ofte med på lasset.

Sett deg små mål, som du skal tvinge deg til å gjennomføre hver dag. Målet trenger ikke være større enn at du skal stå opp, og lage frokost til barna.

[Gjest ser ikke lyset]

Bruker du AD? Ikke sikkert det er så lurt å flykte fra miljøet ditt, nissen følger ofte med på lasset.

Sett deg små mål, som du skal tvinge deg til å gjennomføre hver dag. Målet trenger ikke være større enn at du skal stå opp, og lage frokost til barna.

Takk for svar!

Bruker AD ja. Det rare med meg er (fra tidligere erfaringer) at det hjelper å få avstand.

Psykologen min sier jeg blir "nærpsykotisk" når jeg har det sånn. Derfor hjelper det å flytte til et sted hvor jeg ser alt fra utsiden, da får jeg avstand fra alt som er farlig eks. mennesker som ser stygt på meg (dette er alltid mennesker i nærmiljøet), steder og folk som minner meg om ulike hendelser.

Er fysisk syk i tillegg, så hver dag er en kamp for å holde meg på beina, greie å snakke med barna mine, tvinge meg til å lage mat, vaske klær osv. Må hele tiden ta tak i den "syke kroppen" min å tvinge den til å bli med, selv om jeg er svimmel, kvalm og holder på å besvime hver gang jeg skal stå/gå. En voldsom tretthet følger også med og konsentrasjon og mulighet til å takle psykiske påkjenninger er lik O.

Men, men, skal ta med denne kroppen på tur imorgen, enten den vil eller ikke, kjøre bil greier jeg heldigvis enda.

Hilsen en som aldri gir opp, men gråter og er deppa som f...