Hjerterytmeforstyrrelse

[Gjest Tingeling1]

Jeg er en jente på 24 år som for 2 år siden plutselig fikk veldig høy puls. Første gang jeg ble innlagt på sykehus var jeg i utlandet (et av nabolandene våre). Jeg lå på scop i nesten fire dager og de stilte diagnosen LGL-syndrom. Da var hjertefrekvensen opp til 165 i lett aktivitet (ex . sto og pusset tenner). Jeg fikk seloken mot hjertebank og måtte ta kontakt med lege om dette ikke tok anfallene og/ eller de ble verre. I Norge møtte jeg leger som ikke hadde hørt om dette syndromet og ble utredet for WPW-syndrom. Jeg har vært innlagt på sykehus med telemetri 2 ganger etterpå med det de kaller supraventrikkulærtakhycardi, den siste gangen varte anfallet i ti timer med en puls på 140 -pluss. Den påfølgende natten var den oppe i en frekvens på 170 i hvile og dagen etter begynte jeg på selo- zok. I perioder når jeg får hyppige og lengre anfall blir jeg kvalm, kaldsvetter, får i meg minimalt med mat og drikke, blir skjelven og jeg må legge meg ned. Står eller sitter jeg føler jeg at kroppen skal kollapse. Jeg får også trykk i brystet og føler meg tungpustet. Første gangen gikk jeg ned 8 kilo på under 2 uker.

Daglig bruker jeg nå selo-zok 50 mg. (Jeg har i perioder vært oppe i 100mg, men da føler jeg at jeg blir trett og tung i pusten). Allikevel har jeg kortere anfall (opp til en halv time), og de opptrer spesielt om morgenen. Ofte ligger den rundt 130, men enkelte ganger kan pulsen være oppe i 160 i korte perioder. Jeg kan da også føle meg skjelven og uvel. Som regel roer det seg raskt viss jeg setter meg ned. Mange ganger kan det være enkle ting som å gå opp en trapp som gir hjertebank (puls opp i 150) eller snu seg i sengen, men da roer det seg som regel i løpet av 20 sek- 1 minutt. Utenom anfall har jeg en hvilepuls på mellom 50-60. På en 24-timers Ekg ble det registrert en frekvens nede i 43 (uten medikasjon). Jeg merker ikke spesielle ubehag med inntak av alkohol, røyker ikke og har god kondisjon og utholdenhet.

Hvis jeg husker rett viser EKG en kortere PQ tid. Jeg har gjennomgått tilt-test, ecco-cor, ultralyd abdomen og gastroskopi som alle var normale. Det er undersøkt om det kan skyldes hormonelle årsaker, men det er det ikke. Jeg har også vært til elektrofysilogisk undersøkelse 2 ganger. De har ikke funnet noen ekstra ledningsbaner i hjertet, og klarte ikke utløse noe anfall. Men hjertet reagerte sterkt da de gav adrenalin (puls 150), og mente sist gang at jeg har en ømfintlig sinusknute.

Jeg har ingen oppfølging i forhold til dette. Legene sier det ikke er farlig og at siden jeg er så ung tåler hjertet mitt det bra. Men kan dette få konsekvenser senere i livet og kan det være noe så enkelt som en ømfintlig sinusknute? Kan det være LGL-syndrom eg evt hvilken betydning har det? På forhånd takk! MVH Tingeling

[picachu1365380511]

Hei!

Har bare lyst til å spørre deg om en ting: har du angst? Jeg har identiske plager som du oppgir, men jeg har panikkangst. Har vært veldig fokusert på hjertet de par siste årene,noe som bare har gjort saken verre. Anfallene med hurtig puls kan komme når som helst, og da begynner jeg å svette i hendene og det presser i brystet.. Er ikke sikkert du har det på samme måten, men jeg har vært mye plaget med hjertebank av div slag (både hurtig puls og ekstraslag) i noen år, har vært utredet og de finner ingenting galt...tenkte bare å spørre om du også kanskje har det sånn???

Klem fra meg

[Gjest Tingeling1]

Hei!

Har bare lyst til å spørre deg om en ting: har du angst? Jeg har identiske plager som du oppgir, men jeg har panikkangst. Har vært veldig fokusert på hjertet de par siste årene,noe som bare har gjort saken verre. Anfallene med hurtig puls kan komme når som helst, og da begynner jeg å svette i hendene og det presser i brystet.. Er ikke sikkert du har det på samme måten, men jeg har vært mye plaget med hjertebank av div slag (både hurtig puls og ekstraslag) i noen år, har vært utredet og de finner ingenting galt...tenkte bare å spørre om du også kanskje har det sånn???

Klem fra meg

Takk for svar:)

Tenker selvsagt en del på dette med hjertet, og har spurt meg selv mange ganger om det kanskje kan være noe angst inne i bildet, men får ikke det helt til å stemme. Blir selvsagt ganske stressa når jeg får skikkelig langvarige anfall med høy puls. Men ellers ser jeg på meg selv -og det jeg får høre av andre også som en ganske avbalansert person. Første gang jeg fikk dette trodde jeg at den høye pulsen kom av kvalmen...

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til Tingeling.

LGL-syndrom (Lown-Ganong-Levine) er en spesialsituasjon av WPW-syndrom (Wolff-Parkinson-White). De baseres begge på en ekstra ledningsbunt i hjertet. Ved WPW er bunten lokalisert et stykke bort fra det vi kaller AV-knuten (AV-junction)og forbinder for- og hjertekamre, mens den ved LGL er en bunt av fibre som går mellom forkammer og det vi kaller HIS-bunt, som er en del av det normale ledningssystem mellom AV-knute og hjertekamre. Det er etterhvert reist tvil om LGL-syndrom egentlig eksisterer. Ofte er syndromer med kort PQ-tid forårsaket av strukturer mellom forkamre og AV-knute, men uten at andre karakteristikker for et WPW-syndrom er tilstede.

Din beskrivelse av symptomer tyder på at du har hyppige "anfall" av rask hjerteaksjon. Du synes ganske inngående undersøkt. Jeg regner med at de elektrofysiologiske undersøkelser ble foretatt på et av våre regionssykehus og med avansert utstyr. Likeledes forutsetter jeg at du er hormonelt grundig utredet, spesielt med henblikk på stoffskiftehormon-produksjon.

Det vil være av interesse å se et 12-avledningers EKG av deg når du får det du karakteriserer som "anfall" av rask aksjon, f.eks. 160, og vel og merke spontant opptredende (d.v.s. i ro, og helt uprovosert). Slik registrering vil selvsagt kunne by på problemer å få til, og en vanlig Holter-monitorering vil ikke kunne gi særlig informasjon utover frekvensen i ditt tilfelle.

Hvis dine plager nu er tiltagende, vil det være fornuftig å komme til en kontroll ved den kardiologiske avdeling som gjorde elektrofysiologien hos deg. På grunnlag av dine økende symptomer vil det kunne være aktuelt nok en gang å revurdere situasjonen.

Når det gjelder konsekvensene av dette for ditt vedkommende synes det korrekt at det neppe er noen truende situasjon, og heller ikke noen tilstand som skader ditt hjerte på lang sikt. Det utelukker imidlertid ikke at du subjektivt vil kunne være ganske plaget av stadige anfall.