Jeg skal bli mamma igjen;)

[solstrålen]

Jeg og min samboer har bestemt oss for å lage et barn!! Endelig får jeg glede i livet mitt, og jeg slipper å tenke på alt det vonde. Kristian skal bli storebror en gang i fremtiden;) joho

[Blenda1365380899]

Jeg har fulgt med dine innlegg solstrålen. Barn er ikke skapt til å lage innhold i livene våre alene. Det kan bli ganske feil.

Jeg vil gi deg ett råd før dere starter. Ditt første barn er to år. La det gå litt mer tid før du får nr. to. Det er utrolig arbeidskrevende og krevende i seg selv med barn.

Ett ordtak sier:" Ett barn er som ingen, to er som ti". Det blir ikke nye dans på roser med to barn. Lykken blir som med ett barn.

Jeg håper du har støtte i livet ditt.

Dersom du velger å få ett barn til ønsker jeg deg lykke til.

Ta godt vare på barna dine de er en gave på lån.

Men jeg ser at du sliter. Hva slags hjelp har du av profesjonell art?

[solstrålen]

Jeg har fulgt med dine innlegg solstrålen. Barn er ikke skapt til å lage innhold i livene våre alene. Det kan bli ganske feil.

Jeg vil gi deg ett råd før dere starter. Ditt første barn er to år. La det gå litt mer tid før du får nr. to. Det er utrolig arbeidskrevende og krevende i seg selv med barn.

Ett ordtak sier:" Ett barn er som ingen, to er som ti". Det blir ikke nye dans på roser med to barn. Lykken blir som med ett barn.

Jeg håper du har støtte i livet ditt.

Dersom du velger å få ett barn til ønsker jeg deg lykke til.

Ta godt vare på barna dine de er en gave på lån.

Men jeg ser at du sliter. Hva slags hjelp har du av profesjonell art?

Jeg har jevnlig kontakt med psykolog. Når ting er vanskelig, går jeg 1 gang i uken. Nå skal jeg bare ringe henne i løpet av julen.

Jeg har det bra for tiden.spesielt etter valget jeg og min samboer gjorde både for å styrke familien og får å glede oss over et annet menneskes liv.

Du sier "Ta godt vare på barna dine de er en gave på lån."

Dette syntes jeg er helt feil!! Selvfølgelig tar jeg godt vare på mine barn, men jeg har de ikke på lån. Det er vi som lager de, jeg som føder, og jeg og min samboer som støtter de opp til å bli selvstendige mennesker. Jeg tror ikke noen kan forstå den gleden jeg har over mitt barn, og det savnet jeg har etter en til. Vi har bestemt oss, og slik er det. Jeg blir litt frustrert når en jeg ikke kjenner kommer og sier at jeg skal vente. Hva vet du om hva som er best for meg?

Jeg er en jente som ikke gir opp. Jeg skal leve et liv som er mest mulig normalt, uten at en drittsekk fra østlandet skal få ødelegge. Jeg har 1 barn, skal gifte meg, har hus, god økonomi, går på skole, og vi ønsker oss et barn til. Når jeg sliter psykisk, får jeg all den hjelp og støtte jeg trenger av foreldre, svigerforeldre, samboer, venner og psykolog. Jeg skriver her inne til vanlig i mine vanskeligste perioder, og prøvde bare å komme med en gladnyhet inni alt det vonde alle opplever.

......Sorry....men jeg måtte bare si det.....

[Gjest raptusa]

Lykke til med prøvingen av barn nr 2

Med støtte og hjelp i livet er alt mulig )

[Gjest mimmi er her]

Den 10/12 skrev du et innlegg der du virket sterkt deprimert .Barn trenger foreldre som er til for dem med hele seg.Det virker som du har mye å bearbeide.Kanskje lurt å gjøre det før du får barn nr 2 ?

[solstrålen]

Lykke til med prøvingen av barn nr 2

Med støtte og hjelp i livet er alt mulig )

takk:)

[Blenda1365380899]

Jeg har jevnlig kontakt med psykolog. Når ting er vanskelig, går jeg 1 gang i uken. Nå skal jeg bare ringe henne i løpet av julen.

Jeg har det bra for tiden.spesielt etter valget jeg og min samboer gjorde både for å styrke familien og får å glede oss over et annet menneskes liv.

Du sier "Ta godt vare på barna dine de er en gave på lån."

Dette syntes jeg er helt feil!! Selvfølgelig tar jeg godt vare på mine barn, men jeg har de ikke på lån. Det er vi som lager de, jeg som føder, og jeg og min samboer som støtter de opp til å bli selvstendige mennesker. Jeg tror ikke noen kan forstå den gleden jeg har over mitt barn, og det savnet jeg har etter en til. Vi har bestemt oss, og slik er det. Jeg blir litt frustrert når en jeg ikke kjenner kommer og sier at jeg skal vente. Hva vet du om hva som er best for meg?

Jeg er en jente som ikke gir opp. Jeg skal leve et liv som er mest mulig normalt, uten at en drittsekk fra østlandet skal få ødelegge. Jeg har 1 barn, skal gifte meg, har hus, god økonomi, går på skole, og vi ønsker oss et barn til. Når jeg sliter psykisk, får jeg all den hjelp og støtte jeg trenger av foreldre, svigerforeldre, samboer, venner og psykolog. Jeg skriver her inne til vanlig i mine vanskeligste perioder, og prøvde bare å komme med en gladnyhet inni alt det vonde alle opplever.

......Sorry....men jeg måtte bare si det.....

Det er ingen andre enn deg som vet best hva som passer for deg. Men når du skriver her så kommer det svar utifra det andre også kan ha erfaringer med. Og utifra det du formidler av smerte.

Kanskje det er folk her som har nogenlunde samme erfaringene som deg og har slitt eller sliter like mye som deg.

Det er derfor du får slike svar.

Jeg har hatt mye vondt. Men da jeg fikk barn ble det meste av ansvaret for mine barn, bare mitt ansvar. Selv om jeg hadde familie, venner og alt.

Når jeg skriver at barn er til låns så innbærer det mye i seg selv. Barn blir ikke hos sine foreldre til evig tid men vi er foreldre til vi dør. Det er to forskjellige ting.

Lykke til med barna dine. Det er godt du har støtte og hjelp rundt deg.

[-nurke-]

Hei gratulerer så mye.

Men husk i hovedsak er det du som skal gi barnet et bra liv, ikke barnet som skal gi det et bra liv.

Det er du som er mor, det er du som skal gi barnet det det trenger, ikke barnet som skal gi deg det du trenger.

Sammen med barnet skal du gi barnet frihet til utvikling, læring og trygghet.

Barnet skal ikke bli født til et ansvar til å ta seg av mamma i vanskelige perioder.

Et barn må ikke lages for at en selv skal få mulighet til "endelig" å bli lykkelig.

Det blir feil!

Det er du som skal gjøre barnet lykkelig.

Du har sikkert bare formulert deg litt feil.

Ville bare skrive det.

Jeg har vert et barn laget i et forsøk på å skaffe seg lykke, trygghet og kjærlighet for seg selv.

Jeg vet hva det vil si å vokse opp med en mor som enda ikke var blitt voksen.

Som ikke hadde funnet sine grunnleggende verdier i livet.

Og som i forsøk på å finne dette stiftet familie, fikk barn og trodde at det skulle ordne opp hennes rådvillhet, fortvilelse og mangel på trygghet og glede i livet.

Disse verdiene må du finne i deg selv ikke i et barn.

Barnet er avhengig av deg de første leve årene, og de står støtt ved din side igjennom oppveksten.

Men husk det er faktisk ikke de som har valgt deg, men du som har valgt dem.

Den dagen de er voksen og stifter egen familie, kan en se om barna velger foreldrene tilbake.

Det er først da de får et valg.

De kan holde en god kontakt/dårlig/eller bryte kontakten totalt.

Hver dag med sine barn er en gave, og etter min mening har en de bare på lån.

En dag er de gamle nok til å velge selv :-)

Nå var ikke denne meldingen en refs av deg, det må du ikke tro.

Regner med at du bare har formulert deg litt feil i det du skrev her.

All gratulasjoner til deg og din kjære.

Og får håpe det blir en heldig liten krabat :-)

[Gjest sarina]

Det er ingen andre enn deg som vet best hva som passer for deg. Men når du skriver her så kommer det svar utifra det andre også kan ha erfaringer med. Og utifra det du formidler av smerte.

Kanskje det er folk her som har nogenlunde samme erfaringene som deg og har slitt eller sliter like mye som deg.

Det er derfor du får slike svar.

Jeg har hatt mye vondt. Men da jeg fikk barn ble det meste av ansvaret for mine barn, bare mitt ansvar. Selv om jeg hadde familie, venner og alt.

Når jeg skriver at barn er til låns så innbærer det mye i seg selv. Barn blir ikke hos sine foreldre til evig tid men vi er foreldre til vi dør. Det er to forskjellige ting.

Lykke til med barna dine. Det er godt du har støtte og hjelp rundt deg.

hei

vill bare si lykketil,jeg forstår deg veldigt godt,har hatt det akkurat likt...nå har jeg 3 barn å livet er ganske bra fortiden...selfølgeligt har jeg nerturer .men di er kortere enn før...jeg føler meg ganske normal.

jeg vet du vil klare det, u go girl......jeg har klart det med hjelp når det trengs, det tror jeg du også gjør.

kos deg med di barna du vill ha:) du er like god mor selv om du sliter, ikke tro noe annet.

klemz