Guttevenner

[Gjest todayandtomorrow]

Er det naturlig for deg eller noen du kjenner å bli kjent med guttevenner når du er i et forhold?

Jeg har alltid vært ei guttejente og synes at det er trivligst å være med gutter/menn. Når jeg utvider min bekjentskapskrets, dukker det gjerne opp en gutt/mann jeg har lyst til å bli kamerat med.

Er det umoralsk å få seg guttevenner når du er gift...? Må en jente bare ha jentevenner når hun er i forhold?

To ganger har det utviklet seg følelser mellom meg og en slik kamerat, slik at vi måtte bryte kontakten med dem. Men jeg føler ikke at jeg kan tenke risiko for dette hver gang jeg møter en hyggelig mann...?

Hvordan har dere det i deres forhold? Er det rom for å ha sine egne venner på tvers av kjønn? Jeg selv hadde mulig vært sjalu dersom mannen min hadde jentevenn, men han synes det er greit at jeg har.

Jeg tenker mest på hvordan disse gutten jeg blir kjent med tenker. Eller andre...

Tror enkelte tenker at det er unormalt.

[amber sun]

Selvfølgelig kan man ha venner av begge kjønn selv om en er i et forhold.

Og det samme må selvfølgelig gjelde for begge partene!

[matildes mor]

Jeg har flere guttevenner som jeg har blitt kjent med i årenes løp,og som jeg fortsatt har god kontakt med.

Men felles for dem alle er at jeg har blitt kjent med dem før jeg giftet meg.Mannen min synes det er heilt greit at jeg pleier vennskapet mitt med dem,gjerne telefonsamtaler,en tur på byn eller at de kommer hjem til meg.Nettopp fordi han vet at de har vært en del av livet mitt på lik linje med de venninnene jeg hadde når jeg traff ham.

Men jeg har ikke anskaffet meg noen nye nære kompiser etter at jeg ble gift,og føler egentlig ikke behov for det heller.Dessuten ville nok mannen hevet et øyenbryn eller to om jeg entusiastisk skulle fortelle om den kjekke karen jeg traff og som jeg skulle ut å spise sammen med etc....

Vi er alle forskjellige,men for meg ville det ihvertfall være veldig unaturlig å skulle anskaffe meg flere guttekompiser som bare var mine, nå som jeg er i et etablert forhold.

[Dorthe]

Jeg har hatt guttevenner hele mitt liv, det blir for kjedelig med bare jentevenner i lengden.

Har heller aldri opplevd sjalusi fra de jeg har hatt forhold til pga det. Venner er venner uansett kjønn.

[Gjest gladmor]

Guttevenner?

Jeg var også guttejente. Er godt gift nå.

Snakker fremdeles lettere med menn enn kvinner. Men nå omgås jeg aldri en guttevenn alene. Har ikke gjort det siden jeg ble gift.

Har mistet kontakt med single guttevenner. Gifte vennepar- vel, da snakker jeg gjerne med mannen i telefonen. Men igjen- aldri alene bare vennepar-mann og jeg.

Hvorfor? Jeg vet ikke. Det blir unaturlig for meg. Vi er selvsagt KUN venner- men allikevel...

Dessuten vil jeg absolutt ikke at min mann skal være veldig god venn med en annen dame. Til tross for at det KUN er vennskap. Jeg er nok litt for sjalu... (uten grunn)

[Meg1365380063]

Selvfølgelig kan man ha venner av begge kjønn selv om en er i et forhold.

Og det samme må selvfølgelig gjelde for begge partene!

Amen!

Hva skullen for eksempel en biseksuell person gjort? Ikke fått ha noen venner, fordi alle er potensielle kjærester?

[amber sun]

Amen!

Hva skullen for eksempel en biseksuell person gjort? Ikke fått ha noen venner, fordi alle er potensielle kjærester?

"Hva skullen for eksempel en biseksuell person gjort? Ikke fått ha noen venner, fordi alle er potensielle kjærester? "

hehe der sa du det. :-)

[Gjest Moliza]

De tre beste vennene mine er guttevenner, og jeg treffer dem både med og uten feller på hver side.

(en er singel, da)

Ikkenoe problem. Kunna aldri blitt forelska i dem heller, har kjent dem for lenge.

Åssen det er med nye? Vet jeg ikke, da er det jo usikkert om det liggger den 'skumle' typen følelser på lur....

[Mrs. Wallace]

Jeg har flere guttevenner - noen jeg har hatt siden ungdommen, og andre jeg har blitt kjent med etter at jeg traff mannen min.

Han har også jentevenner.

Ser ikke noe verken umoralsk eller galt i det, så lenge man faktisk holder det på vennskapelig plan.

Jeg har til og med vært på hyttetur med tre kompiser, mens mannen var hjemme med barn.

Noen ganger er vi sammen alle sammen, andre ganger er det bare en av oss og våre respektive venner. Men hadde mannen min hatt jentevenner han ikke ville latt meg få treffe, ville jeg nok blitt mistenksom, ja. Samme andre veien, selvsagt.

[keinstein]

Guttevenner blir nok ikke tatt så vel imot i et forhold, og gutter skal vel trå varsom og med visse ting han ikke gjør.

Middager bør vel gjøres sammen alle. Når guttevennen kommr med blomster og fine dyre ting som gaver, så virker det frekt og rivaliserende.

En "rival" for noen år siden kom med 50 langstilkede roser til 70 kr stykket til min utvalgte. Først var det litt patetisk, og så ble det irriterene, også sa jeg fra at rosene ville gå i fliskuttern, og jeg ville ertatte dem.

[Aryane]

Jeg har i alle år hatt en gutt som bestevenn, vi var venner før vi traff våre kjærester, tror det ville vært annerledes hvis vi allerde hadde vært i et forhold da vi ble kjent.

Vi hadde et veldig nært forhold og mange reagerte på at vi var så nære venner når vi begge var sammen med andre. Men vi brydde oss aldri om hva andre mente. I dag er vi fremdeles verdens beste venner etter 22 år, men også kjærester, så sånn kan det gå!

[Gjest Nei - ikke i dag]

Jeg er nok også guttejente.

Har en god guttevenn, men treffes ikke så ofte. Grunnen er at jeg nesten ikke tør p.g.a. at jeg har mye følelser for han. Skulle ønske vi hadde klart å bare være venner. Han er nemlig en fantastisk person.

Gubben tolererer det, men jeg skal nok trå litt varsomt å ikke treffe han for ofte. I tillegg passer jeg på å ta med jentungen hver gang. Tror liksom det vil være litt bedre for gubben å vite at ho er med.

[detbleslutt]

Jeg har flere guttevenner som jeg har blitt kjent med i årenes løp,og som jeg fortsatt har god kontakt med.

Men felles for dem alle er at jeg har blitt kjent med dem før jeg giftet meg.Mannen min synes det er heilt greit at jeg pleier vennskapet mitt med dem,gjerne telefonsamtaler,en tur på byn eller at de kommer hjem til meg.Nettopp fordi han vet at de har vært en del av livet mitt på lik linje med de venninnene jeg hadde når jeg traff ham.

Men jeg har ikke anskaffet meg noen nye nære kompiser etter at jeg ble gift,og føler egentlig ikke behov for det heller.Dessuten ville nok mannen hevet et øyenbryn eller to om jeg entusiastisk skulle fortelle om den kjekke karen jeg traff og som jeg skulle ut å spise sammen med etc....

Vi er alle forskjellige,men for meg ville det ihvertfall være veldig unaturlig å skulle anskaffe meg flere guttekompiser som bare var mine, nå som jeg er i et etablert forhold.

i det siste har jg fått en del gutte venner.. og nesten alle av de har jg hatt før jg ble sammen med typen min.

jg er en del med guttevenna mine da jg syns de er utrolige artige å være sammen med:) dette trodde jg at det var greit for typen. han sa jo aldri noe på det.. FØR NÅ.. tror han hater at jg ermed gutte venner som jg har forstått og nå er det på randen til å bli slutt.. så når noen av dere leser dette innlegget her så er dt vell alleredet slutt... fuck life