Probl. med å tolke andres sinne riktig+ probl. med å utrykke eget sinne.

[tøytiger]

Dette er ikke spørsmål, annet enn det siste. Bare opplysninger.

1. Jeg opplever diskusjoner som sinne.

2. Jeg opplever sinne som raseri.

3. I møte med ukontrolert sinne (min mor) så putter jeg fingrene i ørene og kommer meg bort fra henne så fort som mulig.

4. Jeg er redd for å snakke med/ treffe på personer som jeg ved forrige anledning opplevde som sinte selv om de kunne ha grunner til å bli sint. Stort sett har det hvert mor, far og tidligere x-kjæreste som har hvert sint på meg.

5. Dersom jeg treffer på noen som var sint forrige gang jeg snakket med de så "fryser" jeg til på samme måte som en stopper i steget uten å bestemme det først dersom en opplever fare ved å ta neste steg.

6. Når jeg er deprimert (uten Risperdal hittil) så kan jeg gradvis vri på ting som har skjedd slik at det passer inn i min opplevelse av verden. Dermed kan jeg på de mest utrolige måter koke sammen grunner til at andre er sinte eller kan bli sinte på meg.

7. Selv bli jeg sjeldent sint utad når jeg har grunn til det fordi jeg er redd for at andre skal bli sint tilbake.

8. Siste opplysning: Jeg tok er valg da jeg var 15 år på å slutte å være sint. Da jeg var 20 år brast det, og jeg var nærmest konstant rasende (vendt innover) i tre måneder. Etter det tror jeg at sinnet mitt som jeg ikke viser kommer av gode grunner.

SPØRSMÅL: Hva er dette? Finnes det medisiner som kan lette på dette som kan kombineres med Lithionit, Lamictal og Risperdal eller er dette noe jeg må jobbe meg igjennom. Forøvrig så kan jeg ikke bruke antidepressive medisiner...

[thinkerbell]

1.) Samtaleterapi.

2.) Samtaleterapi.

3.) Samtaleterapi.

Lykke til tøytigeren, og en riktig god jul ønskes deg