svimer av hoss legen// anker??+

[Gjest madam tusaud]

dette spørsmåle burde vell ikke ligge her men eg håpar att nøken kan svar forr det!?? er ei jente på 15 år somm ver gang jeg er hos legen eller helsesøster svimer av . når vi er med skolen og tar sprøyter gruer jeg meg for og svime av,det går greit med elve sprøyta men etter på blir eg kvalm og døser av vanligvis,en gang da eg skulle til doktoren for eg hadde stua armen ,sat jeg i en stol mens han spurte om noen spørsmål da jeg bare datt ned med hode og forsvann i noen sekunder/minutter(hugser ikke)bare att eg vakna og han sat og holt meg oppe.

dette er veldeg plagsomt og eg lurer på høffer eg gjer detta??? det må vere nøke arveleg før mamma og svima av når ho var mindre!!! men høffer gjer eg det eg plagar ellers ikke å gjere detta bare nør eg er hoss doktor helsesyster , eg trur ikkje det er forr eg gruar meg heller for det gjer eg ikkje så veldeg men eg blir veldig varm og svett å kvalm å svimer.

tillog med når vi skulle ta katteklore på skulen blei eg hæilt kvit i tryni enda eg ikkje grua meg veninna mi såg på meg å sa "hærrigud høtt æ det mæ deg du ser ut somm ett lik" heile klassa snudde seg og der satt eg hipp hura.

hadde vert veldig fint om nøken ville svar på høffer eg jer detta ????

- madam tusaud

[Gjest frida]

hvorfor du svimer av veit jeg ikke, men jeg kan trøste deg med at min bestevenninne fra skolen var sånn som deg da, og er det til dels ennå (30 år senere!)når det gjelder seg selv. hun ble bonde og greide å slakte dyr selv, men aldri så lite blod fra henne- et risp, sprøytestikk, pirquet-prøve eller lignende, så svimte hun.... vil bare si at hun har vent seg til det; skjønner når det skjer, og rekker som regel å sette seg eller legge seg ned. hun har veldig lavt blodtrykk, og det har kanskje noe med saken å gjøre. (det kan kanskje legen svare på?) det er sikkert ikke noe alvorlig i veien med deg; vi er alle forskjellige. selv får jeg nesten sammenbrudd bare ved tanken på å gå ned en vindeltrapp (høydeskrekk). skjønner ikke hvorfor, men det bare er sånn.

lykke til videre i livet!

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du har det vi kaller en spesifikk fobi. Din fobi er av typen "helsevesenfobi".

Det er en viss familiær opphopning av denne lidelsen. Det kan tyde på arv. Det er heller ikke utenkelig at vi "lærer" fobier av våre foreldre.

Det er egentlig ikke det viktigste å vite hvorfor en har det. Langt viktigere er det å vite at en ved hjelp av en spesiell behandlingsmetode kan helbrede deg fra denne lidelsen i løpet av 6-8 konsultasjoner.

[Gjest madam tusaud]

Du har det vi kaller en spesifikk fobi. Din fobi er av typen "helsevesenfobi".

Det er en viss familiær opphopning av denne lidelsen. Det kan tyde på arv. Det er heller ikke utenkelig at vi "lærer" fobier av våre foreldre.

Det er egentlig ikke det viktigste å vite hvorfor en har det. Langt viktigere er det å vite at en ved hjelp av en spesiell behandlingsmetode kan helbrede deg fra denne lidelsen i løpet av 6-8 konsultasjoner.

er eg nøtt til og bli behandla?????

går det ikke ann og vokse fra det?

hørr kan ein bli behandla for sånt då?

må eg på sjukehus?

kos....

[Gjest Windsong]

hvorfor du svimer av veit jeg ikke, men jeg kan trøste deg med at min bestevenninne fra skolen var sånn som deg da, og er det til dels ennå (30 år senere!)når det gjelder seg selv. hun ble bonde og greide å slakte dyr selv, men aldri så lite blod fra henne- et risp, sprøytestikk, pirquet-prøve eller lignende, så svimte hun.... vil bare si at hun har vent seg til det; skjønner når det skjer, og rekker som regel å sette seg eller legge seg ned. hun har veldig lavt blodtrykk, og det har kanskje noe med saken å gjøre. (det kan kanskje legen svare på?) det er sikkert ikke noe alvorlig i veien med deg; vi er alle forskjellige. selv får jeg nesten sammenbrudd bare ved tanken på å gå ned en vindeltrapp (høydeskrekk). skjønner ikke hvorfor, men det bare er sånn.

lykke til videre i livet!

Den beste måten å behandle fobier på er å gradvis utsette seg for det man er redd for. Etter hvert vil man takle det.

Lykke til!

[Dystonia]

Jeg kjenner ei dame i 50-åra som besvimer når hun er med noen til lege /sykehus.

Hun har fortalt flere episoder og jeg kan fortelle en av dem her nå.

Datra skulle legges inn for operasjon (husker ikke hva hun skulle opereres for), og de hadde nå blitt henvist til et rom ved mottakelsen.... lege og sykepleier kom for å feste på et sånt "navnebånd" på datra. Men det hadde altså ikke gått mange sekunder før mora besvimte, så da hun våkna lå både mor og datter på samme rom på sykehuset *ler*

Dette skjer kun når hun er med noen, aldri når hun selv skal til lege!

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

er eg nøtt til og bli behandla?????

går det ikke ann og vokse fra det?

hørr kan ein bli behandla for sånt då?

må eg på sjukehus?

kos....

Nei, du er ikke nødt til å bli behandlet. Det er helt frivillig. Det er du selv som må avgjøre om du synes dette er så plagsomt at du vil ta bryet og kostnadene med å la deg behandle.

Det er svært lite sannsynlig at du vil "vokse det av deg", men det kan skje...

Du blir ikke innlagt. Behandlingen skjer ved at du går til behandlingstimer enten på en psykiatrisk poliklinikk eller til en privatpraktiserende psykolog/psykiater. Det finnes også noen allmennleger som utfører slik behandling.

Behandlingen går ut på at du utsettes for det du er redd for i gradvis større doser - såkalt gradvis eksponering.

Lykke til :-)