Når ukjente kjenner deg...

[Gjest rollo26]

Som nyinnflytter på et lite sted og diverse oppmersomhet i lokalavisene er jeg blitt rene kjendisen i bygda.Har i løpet av året kanskje vært i kontakt med over 100 personer gjennom jobben min. Jeg er flink til å huske ansikt, men ikke hvor jeg har dem fra og heller ikke navn.

Er litt frustrerende når det stadig kommer folk bort til meg hver gang jeg er ute å spør hvordan det går, hørte du var syk, har du fått deg kjæreste o.s.v

Som regel raser tankene i hodet mitt hver gang. Jeg lurer på hvor jeg kjenner denne personen fra og ser vel mest ut som et spørsmålstegn.

Jeg later som regel som jeg kjenner igjen personen, men det blir ofte pinlig situasjonen. Av og til velger jeg å dra på butikker lengre unna, der jeg kan være anonym.

Noen som har opplevd dette? Vet ikke om jeg skal spørre rett ut "Hvem er du?" Litt frekt det å....

[Gjest jeppr]

Si at du ikke klarer å plassere person..

[Gjest Been there, done that...]

Åh, det der er bare fælt!

Jeg hadde det slik en periode da jeg jobbet i en stor barne- og ungdomsorganisasjon; ikke med "mine" unger/ungdommer, men foreldrene deres!

Det var så mange som visst hvem jeg var, og som kom bort til meg og snakket med meg som om vi var gamle kjente, og jeg sleit veldig for å klare å plassere dem.

Jeg turte aldri å spørre rett ut hvem de var, og svarte nok rundt og godt og lot som om jeg hadde det travelt...

[tonie]

Uff, sånt er ekkelt. Har hørt lærere på store skoler, som møter _mange_ elever hver dag, si at de må lage seg et slags system for å huske alle ansiktene. For eksempel assosiasjoner som gjør det lettere å huske dem.