Fellesskap og nyttårstale.

[Gjest printa]

Noen etterlyser debatt på nett. Jeg forsøker:

Jeg syns det er trist at selve Statsministeren fremhever de to elevene ved Lørenskog videregående skole i fjor med som fikk de beste resultatene.

Trist at skoleresultater blir fremhevet som tegn på lykke og fremgang. Hva med de som aldri oppnår gode resultater?

Skulle ønske han sa mer om hvordan han har tenkt å få bukt med de store arbeidsledighetstallene.

Det er så mye annet i livet han kunne fremhevet og som betyr mer enn bare å oppnå gode resulater på skolen.

Da er vi kanskje igang, eller?

[Gjest pekka]

Får håpe ikke mange barn hørte denne talen da.. Jeg fikk den desverre ikke med meg... Står den kanskje gjengitt på nettet noe sted?

[Gjest printa]

Får håpe ikke mange barn hørte denne talen da.. Jeg fikk den desverre ikke med meg... Står den kanskje gjengitt på nettet noe sted?

Den er å se på webtv

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article524244.ece

Jeg syns disse talene blir så overfladiske. Skulle ønske det kom mer konkret ut av dem.

[Gjest rota]

Det var jo sikkert morsomt for de to på Lørenskog, men synes nok det ble litt vel spesielt i en nyttårstale som skal være for hele folket.

Det jeg ikke skjønner bæra av, er når han sier at 10.000 (var det ikke det) skal få komme ut i arbeid. I mitt enfold trodde jeg at jobb var noe man gjorde fordi noe trengtes å bli gjort. Har den forrige regjering da liksom holdt hemmelig så mange arbeidsplasser, som egentlig burde vært besatt. Altså masse som trengtes å gjøre, men ingen fikk lov til å gjøre det.

Nei, her er det noe som jeg tydeligvis ikke skjønner ja.

[Gjest skolebrødet]

Bekymringen for våre minoritetselever er begrunnet av Utdanningsforbundet, som har konstatert enormt store mangler i kunnskaper blant de 8000 elevene!

Ta en undersøkelse fra 2003 av Utdanningsforbundet som viste at 73% av minoritetselevene i 6. klasse er funksjonelle analfabeter. Andelen analfabeter var bare sunket til ca 70% i 10. klasse.

En trendanalyse mot andre undersøkelser tidligere kan bety at 80% av minoritetselevene i 10. klasse nå er funksjonelle analfabeter i 05/06 kullet. Som ventet er jentene generelt mye bedre enn gutta, og da kan vi tenke oss hvor dårlige gutta er?

De norske elevene har også en økning i lese- og skrivevansker, men det kan skyldes at fler blir oppdaget.

Veldig mange minoritetselver har vært borte fra 1-3 år fra grunnskolen av ulike grunner i den viktige tida mellom 3-6 klasse, og klarer ikke ta igjen "toget". Selv om det gjøres svært mye i skolene, så ser det ikke ut som det nytter i det hele tatt. Erfaringer fra utlandet viser de samme tendenser under ellers like forhold over hele verden.

Norske politikere trodde vi skulle klare å takle det med "nok toleranse", men det ser ikke ut som toleranse er nok.

Det er begrenset hvor mange analfabeter samfunnet kan sysselsette, og problemet forsterkes kraftig fra generasjon til generasjon. De nye som kommer på familie gjenforening har svært mye dårligere utdannelse enn før. Av innflyttere fra f eks Pakistan har bare 7% utdannelse og kunnskaper ut over det vi kan kalle 7-årig grunnskole. :-( Myten om de velutdannete nye landsmenn er dessverre bare en myte. En gang i tida stemte det, men ikke nå lenger.

Et dystert og bekymringsfullt bilde?

Vil mer toleranse hjelpe?

Vil dette skape enda større gap mellom elever?

Hvorfor øker antallet minoritetselever så bratt på visse skoler i visse områder?

Har vi en elevflukt på gang allerede før vi får fritt skolevalg?

[Gjest Likte bedre den forrige]

Statsministeren er en stor dust.

[Gjest printa]

Bekymringen for våre minoritetselever er begrunnet av Utdanningsforbundet, som har konstatert enormt store mangler i kunnskaper blant de 8000 elevene!

Ta en undersøkelse fra 2003 av Utdanningsforbundet som viste at 73% av minoritetselevene i 6. klasse er funksjonelle analfabeter. Andelen analfabeter var bare sunket til ca 70% i 10. klasse.

En trendanalyse mot andre undersøkelser tidligere kan bety at 80% av minoritetselevene i 10. klasse nå er funksjonelle analfabeter i 05/06 kullet. Som ventet er jentene generelt mye bedre enn gutta, og da kan vi tenke oss hvor dårlige gutta er?

De norske elevene har også en økning i lese- og skrivevansker, men det kan skyldes at fler blir oppdaget.

Veldig mange minoritetselver har vært borte fra 1-3 år fra grunnskolen av ulike grunner i den viktige tida mellom 3-6 klasse, og klarer ikke ta igjen "toget". Selv om det gjøres svært mye i skolene, så ser det ikke ut som det nytter i det hele tatt. Erfaringer fra utlandet viser de samme tendenser under ellers like forhold over hele verden.

Norske politikere trodde vi skulle klare å takle det med "nok toleranse", men det ser ikke ut som toleranse er nok.

Det er begrenset hvor mange analfabeter samfunnet kan sysselsette, og problemet forsterkes kraftig fra generasjon til generasjon. De nye som kommer på familie gjenforening har svært mye dårligere utdannelse enn før. Av innflyttere fra f eks Pakistan har bare 7% utdannelse og kunnskaper ut over det vi kan kalle 7-årig grunnskole. :-( Myten om de velutdannete nye landsmenn er dessverre bare en myte. En gang i tida stemte det, men ikke nå lenger.

Et dystert og bekymringsfullt bilde?

Vil mer toleranse hjelpe?

Vil dette skape enda større gap mellom elever?

Hvorfor øker antallet minoritetselever så bratt på visse skoler i visse områder?

Har vi en elevflukt på gang allerede før vi får fritt skolevalg?

Oi, for et bra innlegg!!

Jeg ble helt slått ut her. Og dessuten gjorde innlegget meg glad, for nå gir du stafettpinnen videre, med de siste oppfølgingsspørsmålene dine.

;-)

[Gjest skolebrødet]

Du skriver ;Jeg syns det er trist at selve Statsministeren fremhever de to elevene ved Lørenskog videregående skole i fjor med som fikk de beste resultatene.;

Jeg mener utdannelse er grunnlaget for videre utdannelse og senere jobb, og syns ikke gode elever skal hemmes eller gjemmes bort for ikke å såre de dårlige.

Jeg syns de ter trist når det fokuseres på hvor mange hjelpetiltak man setter i gang for de svake elever og i hvilken gard svake lærere beskyttes mot eksponering, dermed totalt trenerer de som er bra. Ofte virker det som alle på en skole trenger hjelpetiltak og st det ikke finnes flinke elever.

Flinke elever behandles dårlig i norsk skole. I det mer liberale utlandet hedres de og eksponeres med stipender og premier. i Norge holdes de tilbake, og jeg får inntrykk av at det er flaut å være flink. Vi tør heller ikke premiere gode arbeidstakere slik de gjør i utlandet, p g a den sterke misunnelsen og den utopiske likhetstanken.

[Gjest printa]

Statsministeren er en stor dust.

Carl I Hagen kunne holdt nyttårstalen.

Han er en stor retoriker, og hadde sikkert greid å spissformulere såpass at han hadde holdt debatten gående til langt inn i -07, og vel så det.......

[Gjest printa]

Du skriver ;Jeg syns det er trist at selve Statsministeren fremhever de to elevene ved Lørenskog videregående skole i fjor med som fikk de beste resultatene.;

Jeg mener utdannelse er grunnlaget for videre utdannelse og senere jobb, og syns ikke gode elever skal hemmes eller gjemmes bort for ikke å såre de dårlige.

Jeg syns de ter trist når det fokuseres på hvor mange hjelpetiltak man setter i gang for de svake elever og i hvilken gard svake lærere beskyttes mot eksponering, dermed totalt trenerer de som er bra. Ofte virker det som alle på en skole trenger hjelpetiltak og st det ikke finnes flinke elever.

Flinke elever behandles dårlig i norsk skole. I det mer liberale utlandet hedres de og eksponeres med stipender og premier. i Norge holdes de tilbake, og jeg får inntrykk av at det er flaut å være flink. Vi tør heller ikke premiere gode arbeidstakere slik de gjør i utlandet, p g a den sterke misunnelsen og den utopiske likhetstanken.

Det har du helt sikkert mye rett i, men så spørs det hvordan man definerer begrepet "flink" også da?

Kvalitetshevingen i den norske skolen er jeg med på. Faktisk veldig bra tiltak fra den forrige Regjeringen.

Kunnskapsprøven er jeg derimot mer tvilende til, da den skaper tapere og vinnere, og det mener jeg er en farlig utvikling. Fordi kvalitet er så mye annet enn bare å være god i engelsk og matematikk.

[Gemini]

Det var jo sikkert morsomt for de to på Lørenskog, men synes nok det ble litt vel spesielt i en nyttårstale som skal være for hele folket.

Det jeg ikke skjønner bæra av, er når han sier at 10.000 (var det ikke det) skal få komme ut i arbeid. I mitt enfold trodde jeg at jobb var noe man gjorde fordi noe trengtes å bli gjort. Har den forrige regjering da liksom holdt hemmelig så mange arbeidsplasser, som egentlig burde vært besatt. Altså masse som trengtes å gjøre, men ingen fikk lov til å gjøre det.

Nei, her er det noe som jeg tydeligvis ikke skjønner ja.

Ja, slik er det faktisk. Fx i helsevesenet og andre steder, der altfor få personer prøver å gjøre mer enn de kan rekke. Slik at altfor mange eldre, syke og funksjonshemmede får for dårlig omsorg og behandling. Det samme i skolevesenet, hvor altfor mange barn får for lite støtteundervisning, for store skoleklasser osv.

Kun for å spare penger, ikke av hensyn til de som skal motta deres tjenester. Kommunepolitikerne har vel nå fått mer penger, og dermed noe romsligere økonomi, slik at de kan bygge opp igjen noen av de tjenestene de har vært nødt til å rasere tidligere, pga stram kommuneøkonomi.

[Gjest skolebrødet]

Oi, for et bra innlegg!!

Jeg ble helt slått ut her. Og dessuten gjorde innlegget meg glad, for nå gir du stafettpinnen videre, med de siste oppfølgingsspørsmålene dine.

;-)

Litt matematikk:

8000 elever fordelt grovt på 10 trinn = 800 elever som går ut / kan gå ut av skolen neste år. Av disse er 640 analfabeter. Med en økning på 20-30% pr år i antall og andel, så vil vi på 10 år ha prdusert 10 000 voksne anlfabeter i tillegg til de kanskje 20-30 000 voksne vi har fra før.

Jeg er litt usikker på definisjonen analfabet, men i skolen tror jeg det testes om de klarer å tilegne seg kunnskaper videre i tilstrekkelig grad til å komme videre. Når "toget er gått" d v s at de mangler grunnleggende norskkunnskaper for å lese og forstå stoffet de videre skal lære.

Skriveproblemer går gjerne paralellt med manglende lesekunnskaper. Å oppdage dysleksi eller andre problemer i tillegg blir da nesten umulig.

Disse problemene eter mer og mer ressurser av skolene, og problemene øker dramatisk, på bekostning av undervisningen og hjelpen for de andre. Vi er i en ond sirkel. Fagfolk har vi alt for få av, og mange ser ut til å slutte eller flytte vekk fra problemene?

[Gemini]

Det var jo sikkert morsomt for de to på Lørenskog, men synes nok det ble litt vel spesielt i en nyttårstale som skal være for hele folket.

Det jeg ikke skjønner bæra av, er når han sier at 10.000 (var det ikke det) skal få komme ut i arbeid. I mitt enfold trodde jeg at jobb var noe man gjorde fordi noe trengtes å bli gjort. Har den forrige regjering da liksom holdt hemmelig så mange arbeidsplasser, som egentlig burde vært besatt. Altså masse som trengtes å gjøre, men ingen fikk lov til å gjøre det.

Nei, her er det noe som jeg tydeligvis ikke skjønner ja.

Dessuten, så kan politikerne gi bedriftsledere bedre vilkår, slik at det stimuleres til å opprette flere arbeidstakere.

Sist men ikke minst, så kan svingninger i markedet, nasjonalt og internasjonalt, gi økt aktivitet og etterspørsel, slik at det er behov for flere arbeidstakere for å få få jobben gjort.

Dårlig formulert, jeg ser det sjøl, men orker ikke omformulere nå, skal nok heller finne senga snart... :-)

[Gjest skolebrødet]

Ja, slik er det faktisk. Fx i helsevesenet og andre steder, der altfor få personer prøver å gjøre mer enn de kan rekke. Slik at altfor mange eldre, syke og funksjonshemmede får for dårlig omsorg og behandling. Det samme i skolevesenet, hvor altfor mange barn får for lite støtteundervisning, for store skoleklasser osv.

Kun for å spare penger, ikke av hensyn til de som skal motta deres tjenester. Kommunepolitikerne har vel nå fått mer penger, og dermed noe romsligere økonomi, slik at de kan bygge opp igjen noen av de tjenestene de har vært nødt til å rasere tidligere, pga stram kommuneøkonomi.

Det ser ikke ut som det kommer bedre elever (med bedre karakterer) ut av en skole som får mer penger. Ofte er det motsatte tilfelle. Det kalles å kaste gode penger etter dårlige. Skoleledelsen har problemer, og benytter bare problemene til å få mer penger. Ofte trenger de bedre lærere og bedre ledelse og mer støttefagfolk. Det som ikke finnes kan man ikke ansette, og de kan ikke kjøpe motivasjon til elevene eller kjøpe foreldrenes samarbeid.

[Gjest rota]

Dessuten, så kan politikerne gi bedriftsledere bedre vilkår, slik at det stimuleres til å opprette flere arbeidstakere.

Sist men ikke minst, så kan svingninger i markedet, nasjonalt og internasjonalt, gi økt aktivitet og etterspørsel, slik at det er behov for flere arbeidstakere for å få få jobben gjort.

Dårlig formulert, jeg ser det sjøl, men orker ikke omformulere nå, skal nok heller finne senga snart... :-)

God natt, du er nok litt mer våken enn du tror. Gløgg er du også

[Gjest printa]

Litt matematikk:

8000 elever fordelt grovt på 10 trinn = 800 elever som går ut / kan gå ut av skolen neste år. Av disse er 640 analfabeter. Med en økning på 20-30% pr år i antall og andel, så vil vi på 10 år ha prdusert 10 000 voksne anlfabeter i tillegg til de kanskje 20-30 000 voksne vi har fra før.

Jeg er litt usikker på definisjonen analfabet, men i skolen tror jeg det testes om de klarer å tilegne seg kunnskaper videre i tilstrekkelig grad til å komme videre. Når "toget er gått" d v s at de mangler grunnleggende norskkunnskaper for å lese og forstå stoffet de videre skal lære.

Skriveproblemer går gjerne paralellt med manglende lesekunnskaper. Å oppdage dysleksi eller andre problemer i tillegg blir da nesten umulig.

Disse problemene eter mer og mer ressurser av skolene, og problemene øker dramatisk, på bekostning av undervisningen og hjelpen for de andre. Vi er i en ond sirkel. Fagfolk har vi alt for få av, og mange ser ut til å slutte eller flytte vekk fra problemene?

Jeg tror ikke mangelen på fagfolk i skolen er roten til alle de problemene du har ramser opp.

Jeg tror rett og slett skolen er for dårlig til å utnytte de ressursene de har. Den Norske skolen er inne i en omstilling, og omstillingen har gått alt for raskt, slik som omstilling i det offentlige ellers gjør.

Mange av de som jobber der greier ikke å følge med på utviklingen, og tenker og handler ut fra gamle mønster.

Den Norske skolen har ikke vært gjenstand for vurdering før. Det har de stort sett stått for selv.

Og jeg er ikke fremmed for tanken om å skifte ut lederne (Rektorene) med andre grupper ledere. Feks de med strategisk tenking.

[Gjest skolebrødet]

Jeg tror ikke mangelen på fagfolk i skolen er roten til alle de problemene du har ramser opp.

Jeg tror rett og slett skolen er for dårlig til å utnytte de ressursene de har. Den Norske skolen er inne i en omstilling, og omstillingen har gått alt for raskt, slik som omstilling i det offentlige ellers gjør.

Mange av de som jobber der greier ikke å følge med på utviklingen, og tenker og handler ut fra gamle mønster.

Den Norske skolen har ikke vært gjenstand for vurdering før. Det har de stort sett stått for selv.

Og jeg er ikke fremmed for tanken om å skifte ut lederne (Rektorene) med andre grupper ledere. Feks de med strategisk tenking.

Råvaren er elever, skolen er foredlingsbedriften, og avgangselevenes prestasjoner er produktet. Er råvaren bra og produktet dårlig, så er det bedriftens feil.

Mange arbeidsgivere klager over den dårlige kvaliteten på det som kommer ut av skolene, fagarbeidere kan ikke faget sitt. Utdannete elektrikere og murere er i virkeligheten ubrukelige, de får papirer som arbeidsgivere ikke lenge har tillit til. Et papir må ha tillit for å gi uttelling.

Norske skolen driver etter "likhetsprinsippet". Alle skal bli like, alle lærere og elever skal være like. Dette systemet er under lupa, og det er det ikke alle som liker. De driver på gamle drømmer om likhet, brorskap og "rettferdighet", og disse ideene er i ferd med å visne overalt i verden. Norge er litt gjenstridig sånn.

Å framstille noen som vellykket er altså "sårende" for de som ikke er det. Eller kall det misunnelse.

Spørsmålet er om vi skal la samfunnet vårt råtne på rot med likhetsprinsipper og skrivebordspedagogikk fjernt fra virkeligheten.

Selvsagt er det hardt for en elev å nå fram på en skole hvor det stilles harde, reelle kommersielle krav og de ikke får et eneste papir uten å tilfredstille bransjens krav til miste detalj. Selvasagt er det behagelig å slappe av og få et papir på noe man ikke kan i det hele tatt. Men arbeidsgivere godtar ikke lenger det papiret, da det ikke lenger avspeilier elevens kunnskaper. Arbeidsgiver tar ikke ordre fra skoelverket, da de driver butikk, de leker seg ikke til konkurs.

[Goliath]

Bekymringen for våre minoritetselever er begrunnet av Utdanningsforbundet, som har konstatert enormt store mangler i kunnskaper blant de 8000 elevene!

Ta en undersøkelse fra 2003 av Utdanningsforbundet som viste at 73% av minoritetselevene i 6. klasse er funksjonelle analfabeter. Andelen analfabeter var bare sunket til ca 70% i 10. klasse.

En trendanalyse mot andre undersøkelser tidligere kan bety at 80% av minoritetselevene i 10. klasse nå er funksjonelle analfabeter i 05/06 kullet. Som ventet er jentene generelt mye bedre enn gutta, og da kan vi tenke oss hvor dårlige gutta er?

De norske elevene har også en økning i lese- og skrivevansker, men det kan skyldes at fler blir oppdaget.

Veldig mange minoritetselver har vært borte fra 1-3 år fra grunnskolen av ulike grunner i den viktige tida mellom 3-6 klasse, og klarer ikke ta igjen "toget". Selv om det gjøres svært mye i skolene, så ser det ikke ut som det nytter i det hele tatt. Erfaringer fra utlandet viser de samme tendenser under ellers like forhold over hele verden.

Norske politikere trodde vi skulle klare å takle det med "nok toleranse", men det ser ikke ut som toleranse er nok.

Det er begrenset hvor mange analfabeter samfunnet kan sysselsette, og problemet forsterkes kraftig fra generasjon til generasjon. De nye som kommer på familie gjenforening har svært mye dårligere utdannelse enn før. Av innflyttere fra f eks Pakistan har bare 7% utdannelse og kunnskaper ut over det vi kan kalle 7-årig grunnskole. :-( Myten om de velutdannete nye landsmenn er dessverre bare en myte. En gang i tida stemte det, men ikke nå lenger.

Et dystert og bekymringsfullt bilde?

Vil mer toleranse hjelpe?

Vil dette skape enda større gap mellom elever?

Hvorfor øker antallet minoritetselever så bratt på visse skoler i visse områder?

Har vi en elevflukt på gang allerede før vi får fritt skolevalg?

Godt innlegg og gode spørsmål - som burde vært forelagt de som nå har ansvaret for dette.

Som f.eks vårt nye direktorat for integrering og hva det nå var de kalte seg....?

[Prozak]

Du skriver ;Jeg syns det er trist at selve Statsministeren fremhever de to elevene ved Lørenskog videregående skole i fjor med som fikk de beste resultatene.;

Jeg mener utdannelse er grunnlaget for videre utdannelse og senere jobb, og syns ikke gode elever skal hemmes eller gjemmes bort for ikke å såre de dårlige.

Jeg syns de ter trist når det fokuseres på hvor mange hjelpetiltak man setter i gang for de svake elever og i hvilken gard svake lærere beskyttes mot eksponering, dermed totalt trenerer de som er bra. Ofte virker det som alle på en skole trenger hjelpetiltak og st det ikke finnes flinke elever.

Flinke elever behandles dårlig i norsk skole. I det mer liberale utlandet hedres de og eksponeres med stipender og premier. i Norge holdes de tilbake, og jeg får inntrykk av at det er flaut å være flink. Vi tør heller ikke premiere gode arbeidstakere slik de gjør i utlandet, p g a den sterke misunnelsen og den utopiske likhetstanken.

"Jeg mener utdannelse er grunnlaget for videre utdannelse og senere jobb, og syns ikke gode elever skal hemmes eller gjemmes bort for ikke å såre de dårlige."

Hvordan får du likhetstegn mellom å gjemme bort og å ikke gi fjollete premier etc.? Og sammenlikner man med andre land, så har ikke de nødvendigvis noe norge trenger - selv om de har et tydelig klasseskille også mellom elevene i skolen.

"Vi tør heller ikke premiere gode arbeidstakere slik de gjør i utlandet, p g a den sterke misunnelsen og den utopiske likhetstanken."

Nå grenser dette til det reneste sprøyt. Det kan være en fordel å se etter balanser og mellomting her, i stedet for å fremheve ytterpunkter.

".........................................."

[Prozak]

Det har du helt sikkert mye rett i, men så spørs det hvordan man definerer begrepet "flink" også da?

Kvalitetshevingen i den norske skolen er jeg med på. Faktisk veldig bra tiltak fra den forrige Regjeringen.

Kunnskapsprøven er jeg derimot mer tvilende til, da den skaper tapere og vinnere, og det mener jeg er en farlig utvikling. Fordi kvalitet er så mye annet enn bare å være god i engelsk og matematikk.

"Kvalitetshevingen i den norske skolen er jeg med på. Faktisk veldig bra tiltak fra den forrige Regjeringen."

Hva med den rapporten som viste at det slett ikke var sikkert at det var riktig at norske elever var dårlig sammenliknet med andre - som regjeringen (den forrige) holdt tilbake og forsøkte å få hemmeligstemplet - fordi den slo bena under bl.a disse nasjonale prøvene?

"..........................................."