Fellesskap og nyttårstale.

[Prozak]

Råvaren er elever, skolen er foredlingsbedriften, og avgangselevenes prestasjoner er produktet. Er råvaren bra og produktet dårlig, så er det bedriftens feil.

Mange arbeidsgivere klager over den dårlige kvaliteten på det som kommer ut av skolene, fagarbeidere kan ikke faget sitt. Utdannete elektrikere og murere er i virkeligheten ubrukelige, de får papirer som arbeidsgivere ikke lenge har tillit til. Et papir må ha tillit for å gi uttelling.

Norske skolen driver etter "likhetsprinsippet". Alle skal bli like, alle lærere og elever skal være like. Dette systemet er under lupa, og det er det ikke alle som liker. De driver på gamle drømmer om likhet, brorskap og "rettferdighet", og disse ideene er i ferd med å visne overalt i verden. Norge er litt gjenstridig sånn.

Å framstille noen som vellykket er altså "sårende" for de som ikke er det. Eller kall det misunnelse.

Spørsmålet er om vi skal la samfunnet vårt råtne på rot med likhetsprinsipper og skrivebordspedagogikk fjernt fra virkeligheten.

Selvsagt er det hardt for en elev å nå fram på en skole hvor det stilles harde, reelle kommersielle krav og de ikke får et eneste papir uten å tilfredstille bransjens krav til miste detalj. Selvasagt er det behagelig å slappe av og få et papir på noe man ikke kan i det hele tatt. Men arbeidsgivere godtar ikke lenger det papiret, da det ikke lenger avspeilier elevens kunnskaper. Arbeidsgiver tar ikke ordre fra skoelverket, da de driver butikk, de leker seg ikke til konkurs.

"Utdannete elektrikere og murere er i virkeligheten ubrukelige, de får papirer som arbeidsgivere ikke lenge har tillit til"

Vet du hvorfor? (Jeg var elektriker en gang i tiden). Fordi det eneste som har skjedd i yrkesfagene de siste 10-20 årene, er at det teoretiske pensumet har økt konsekvent, samtidig med at de har slått sammen flere og flere linjefag som ikke har noe med hverandre å gjøre. Dette fører til at om man vil bli elektriker, så får man kanskje bare 10% av de 2-3 årene på skolen til å lære seg det en trenger før en kommer ut i lærlingejobb. Da blir det et slit for bedriften å lære opp disse. Akkurat dette har overhodet ingenting med kvaliteten på lærerene etc. å gjøre, men alt med skolesystemet å gjøre.

"..........................................."

[Gjest skolebrødet]

Godt innlegg og gode spørsmål - som burde vært forelagt de som nå har ansvaret for dette.

Som f.eks vårt nye direktorat for integrering og hva det nå var de kalte seg....?

Å fokusere på minoritetselevenes manglende kunnskaper er en varm potet.

Som i de to skandinaviske nabolandene før oss, er skolen i ferd med å tape, vi har bare sett begynnelsen av problemet. De første tegnene har blitt så godt skult av media og myndigheter at bare ledelsen på skolene og de enkelte lærere har hatt oversikt, og det tør ikke fokusere på det eller har politiske motiver, eler har bare krevet mer penger.

De har regnet med å gå ut av dette med fjær i hatten, da de trodde at denne elevgruppen lot seg intregrere i skolen. Problemet har utviklet seg uten kontroll og politikerne kommer til å gå ut av det med skjeggene fulle av postkasser i stedet.

Den enorme kraften i kulturforskjellene og på veggene som blir satt opp mot det norske samfunnet er så stor at norske myndigheter står maktesløse. Kun penger slipper inn gjennom muren, alt annet blir mer eller mindre stående utenfor. I valget mellom norske og fremmedkulturelle verdier blir de fremmedkulturelle valgt, selv om det fører til bunnplass i samfunnet.

Selvsagt finnes det en liten gruppe velutdannete fremmedkulturelle folk som får sine barn effektivt gjenom skolen fordi deres kultur tilsier at utdannelse gjennom moderne vitenskap og teknologi er selve livet. Disse klarer seg bra, faktisk bedre enn nordmenn. Men de kom hit nettopp med dette for øye: få tre barn og sørge for at de blir sivilingeniører, siviløkonomer og jurister. Disse foreldra vil gjerne ha med barna hjem til opprinnelslandet, noe barna stort sett ikke vil. Dette er et skudd for baugen for de gamle foreldra, da de ville bo i hjemlandet med barnebarn rundt seg og lever herrens glade dager resten av sitt liv og høste fruktene av sitt slit for målet.

Det er ikke lenge siden en slik historie ble fortalt på TV, den gamle mannen med tre velutdannete sønner som ville de skulle flytte tilbake til hjemlandet ete 25 år i Norge. Det endte med at han flyttet alene, kona ville heller ikke.

[Gjest skolebrødet]

"Utdannete elektrikere og murere er i virkeligheten ubrukelige, de får papirer som arbeidsgivere ikke lenge har tillit til"

Vet du hvorfor? (Jeg var elektriker en gang i tiden). Fordi det eneste som har skjedd i yrkesfagene de siste 10-20 årene, er at det teoretiske pensumet har økt konsekvent, samtidig med at de har slått sammen flere og flere linjefag som ikke har noe med hverandre å gjøre. Dette fører til at om man vil bli elektriker, så får man kanskje bare 10% av de 2-3 årene på skolen til å lære seg det en trenger før en kommer ut i lærlingejobb. Da blir det et slit for bedriften å lære opp disse. Akkurat dette har overhodet ingenting med kvaliteten på lærerene etc. å gjøre, men alt med skolesystemet å gjøre.

"..........................................."

Det jeg kaller skrivebordspedagogikk. Studier for elektrikere skulle kanskje vært forlenget med 2 år praktiske fag, eller de teoretsike fagene redusert og konsentrert i samarbeid med bransjen.

Det sitter mange rundt i landet med ressurser og kunnskaper som aldri blir spurt. De tilbringer tida med å riste på hodet.

Laugene som skal gi fagbrev til vordende svenner stryker i 70-80% av elevene. Det de unge gjør er av så elendig kvalitet at bare for 10 år siden var de minst dobbelt så bra generelt.

En av min slekt sitter i et av håndverkslaugene som sensor og måtte stryke 70% av elevene til svenneprøven. Vedkommende gidder nesten ikke møte opp til sensur lenger, og lærerne sier rett ut at de ikke makter å inspirere. De har også sett at de beste som kunne blitt til noe slutter først og tar aldri prøven. Faget er blitt for akademisk, Det trengs ingen høyere matematikk i det faget, det trengs talenter. Talenter er visst allergiske mot matematikk.

[Prozak]

Det jeg kaller skrivebordspedagogikk. Studier for elektrikere skulle kanskje vært forlenget med 2 år praktiske fag, eller de teoretsike fagene redusert og konsentrert i samarbeid med bransjen.

Det sitter mange rundt i landet med ressurser og kunnskaper som aldri blir spurt. De tilbringer tida med å riste på hodet.

Laugene som skal gi fagbrev til vordende svenner stryker i 70-80% av elevene. Det de unge gjør er av så elendig kvalitet at bare for 10 år siden var de minst dobbelt så bra generelt.

En av min slekt sitter i et av håndverkslaugene som sensor og måtte stryke 70% av elevene til svenneprøven. Vedkommende gidder nesten ikke møte opp til sensur lenger, og lærerne sier rett ut at de ikke makter å inspirere. De har også sett at de beste som kunne blitt til noe slutter først og tar aldri prøven. Faget er blitt for akademisk, Det trengs ingen høyere matematikk i det faget, det trengs talenter. Talenter er visst allergiske mot matematikk.

"Studier for elektrikere skulle kanskje vært forlenget med 2 år praktiske fag, eller de teoretsike fagene redusert og konsentrert i samarbeid med bransjen."

Forlengelse av utdannelsen med to år, og 6 år for å få fagbrev? Det faller på sin egen urmelighet. To år skole, og 26 mnd. lærlingtid var det når jeg drev med dette. Tok man et tredje år på skolen, så fikk man ikke noe fratrekk i læretiden. Og det fungerer helt fint, HVIS fagene man lærer er relevante og det praktiske grunnlaget er bra nok. Læretiden er det viktigste i et håndtverksfag - også i et tungt teoretisk fag som elektrikerfaget.

"Laugene som skal gi fagbrev til vordende svenner stryker i 70-80% av elevene. Det de unge gjør er av så elendig kvalitet at bare for 10 år siden var de minst dobbelt så bra generelt."

Det heter svennebrev i de fagene hvor lærlinger kalles "svenner". I elektrikerfaget brukes f.eks "fagbrev" og ikke "svennebrev" :-)

"Det trengs ingen høyere matematikk i det faget, det trengs talenter. Talenter er visst allergiske mot matematikk."

Det _er_ ingen høyere matematikk i elektrikerfaget (eller andre yrkesfag) overhodet. Problemet er at det er en del altfor omfattende matematikk (og annen teori), i fjorten forskjellige fag som man ikke har behov for - og da mister mange gløden og interessen. Før jeg begynte på skolen hadde det vært delt grunnkurs for svakstrøm og sterkstrøm, og jeg irriterte meg over alle svakstrøms/elektronikk fagene jeg måtte ha.

"..........................................."

[Goliath]

Å fokusere på minoritetselevenes manglende kunnskaper er en varm potet.

Som i de to skandinaviske nabolandene før oss, er skolen i ferd med å tape, vi har bare sett begynnelsen av problemet. De første tegnene har blitt så godt skult av media og myndigheter at bare ledelsen på skolene og de enkelte lærere har hatt oversikt, og det tør ikke fokusere på det eller har politiske motiver, eler har bare krevet mer penger.

De har regnet med å gå ut av dette med fjær i hatten, da de trodde at denne elevgruppen lot seg intregrere i skolen. Problemet har utviklet seg uten kontroll og politikerne kommer til å gå ut av det med skjeggene fulle av postkasser i stedet.

Den enorme kraften i kulturforskjellene og på veggene som blir satt opp mot det norske samfunnet er så stor at norske myndigheter står maktesløse. Kun penger slipper inn gjennom muren, alt annet blir mer eller mindre stående utenfor. I valget mellom norske og fremmedkulturelle verdier blir de fremmedkulturelle valgt, selv om det fører til bunnplass i samfunnet.

Selvsagt finnes det en liten gruppe velutdannete fremmedkulturelle folk som får sine barn effektivt gjenom skolen fordi deres kultur tilsier at utdannelse gjennom moderne vitenskap og teknologi er selve livet. Disse klarer seg bra, faktisk bedre enn nordmenn. Men de kom hit nettopp med dette for øye: få tre barn og sørge for at de blir sivilingeniører, siviløkonomer og jurister. Disse foreldra vil gjerne ha med barna hjem til opprinnelslandet, noe barna stort sett ikke vil. Dette er et skudd for baugen for de gamle foreldra, da de ville bo i hjemlandet med barnebarn rundt seg og lever herrens glade dager resten av sitt liv og høste fruktene av sitt slit for målet.

Det er ikke lenge siden en slik historie ble fortalt på TV, den gamle mannen med tre velutdannete sønner som ville de skulle flytte tilbake til hjemlandet ete 25 år i Norge. Det endte med at han flyttet alene, kona ville heller ikke.

Og intet av dette burde overraske noen.

Men det gjør visst det - hver gang.

[Dr. Frankenstein]

Dessuten, så kan politikerne gi bedriftsledere bedre vilkår, slik at det stimuleres til å opprette flere arbeidstakere.

Sist men ikke minst, så kan svingninger i markedet, nasjonalt og internasjonalt, gi økt aktivitet og etterspørsel, slik at det er behov for flere arbeidstakere for å få få jobben gjort.

Dårlig formulert, jeg ser det sjøl, men orker ikke omformulere nå, skal nok heller finne senga snart... :-)

Å gi stimulans til opprettelse av arbeidsplasser kan være vel og bra det, men det spørs hva slag type arbeidsplasser man stimulerer til opprettelse. For eksempel er den stimulansen som har ledet til den eksplosive veksten i sørvisbransjen en stimulans som ikke burde vært gitt. Det er en type arbeidsplasser som kun er markedskraftig i et samfunn med relativt store forskjeller mellom øvre middelklasse og arbeiderklassen.

Et slikt samfunn er iallfall ikke arbeiderklassen tjent med. Da er det bedre å skattelegge den overskuddskapitalen som ellers ville blitt investert i sørvisbedrifter som Kaffebrenneriet og den slags. Slik kan man istedenfor bruke penga på å finansiere trygdeordninger som er så gode at de ville medført at sørvisbedrifter som Kaffebrenneriet, for å få folk til å jobbe for seg, måtte tilby lønninger som ville gitt høyere utsalgspriser enn det markedet er villig til å betale.

Litt av den effekten har vi allerede her i Skandinavia, hvor vi enn så lenge har verdens mest sjenerøse trygdeordninger. Sammenligner man oss med liberalistiske land som Usa, hvor tilgangen på trygder er svært begrenset i forhold til hos oss, ser man at de har arbeidsplasser som ikke har eksistert hos oss siden opprettelsen av velferdsstaten. Slik som for eksempel å dele ut håndklær til toalettgjester.

[Dr. Frankenstein]

Du skriver ;Jeg syns det er trist at selve Statsministeren fremhever de to elevene ved Lørenskog videregående skole i fjor med som fikk de beste resultatene.;

Jeg mener utdannelse er grunnlaget for videre utdannelse og senere jobb, og syns ikke gode elever skal hemmes eller gjemmes bort for ikke å såre de dårlige.

Jeg syns de ter trist når det fokuseres på hvor mange hjelpetiltak man setter i gang for de svake elever og i hvilken gard svake lærere beskyttes mot eksponering, dermed totalt trenerer de som er bra. Ofte virker det som alle på en skole trenger hjelpetiltak og st det ikke finnes flinke elever.

Flinke elever behandles dårlig i norsk skole. I det mer liberale utlandet hedres de og eksponeres med stipender og premier. i Norge holdes de tilbake, og jeg får inntrykk av at det er flaut å være flink. Vi tør heller ikke premiere gode arbeidstakere slik de gjør i utlandet, p g a den sterke misunnelsen og den utopiske likhetstanken.

Det høres ut som du er mer opptatt av å gjøre samfunnet til et sosialt freak show alla Usa, Skolebrødet, framfor å skape et samfunn som er bra for alle. Ellers er jeg enig i at det norske skolesystemet ikke har et godt tilbudt til den lille minoriteten som er langt mer intelligente enn alle andre, og at dette bør det gjøres noe med.

Hva angår den skandinaviske egalitetskulturen mener jeg det er vårt folks beste bidrag til verdenshistorien. Er det noe som virkelig gjør meg stolt av å være av vikingætt så er det egalitetskulturen. Men du blir kanskje ikke lykkelig hvis du ikke har noen tapere du kan utpeke og le av?

[Gjest ernas]

Tenkte det samme som deg. Hvordan vil ikke de føle seg som ikke greier å lykkes?

[Gjest skolebrødet]

Det høres ut som du er mer opptatt av å gjøre samfunnet til et sosialt freak show alla Usa, Skolebrødet, framfor å skape et samfunn som er bra for alle. Ellers er jeg enig i at det norske skolesystemet ikke har et godt tilbudt til den lille minoriteten som er langt mer intelligente enn alle andre, og at dette bør det gjøres noe med.

Hva angår den skandinaviske egalitetskulturen mener jeg det er vårt folks beste bidrag til verdenshistorien. Er det noe som virkelig gjør meg stolt av å være av vikingætt så er det egalitetskulturen. Men du blir kanskje ikke lykkelig hvis du ikke har noen tapere du kan utpeke og le av?

Det hadde vært fint om de skolemessig mislykka i drømmen virkelig fikk jobb. Men det får de ikke.

[Gjest ernas]

Du skriver ;Jeg syns det er trist at selve Statsministeren fremhever de to elevene ved Lørenskog videregående skole i fjor med som fikk de beste resultatene.;

Jeg mener utdannelse er grunnlaget for videre utdannelse og senere jobb, og syns ikke gode elever skal hemmes eller gjemmes bort for ikke å såre de dårlige.

Jeg syns de ter trist når det fokuseres på hvor mange hjelpetiltak man setter i gang for de svake elever og i hvilken gard svake lærere beskyttes mot eksponering, dermed totalt trenerer de som er bra. Ofte virker det som alle på en skole trenger hjelpetiltak og st det ikke finnes flinke elever.

Flinke elever behandles dårlig i norsk skole. I det mer liberale utlandet hedres de og eksponeres med stipender og premier. i Norge holdes de tilbake, og jeg får inntrykk av at det er flaut å være flink. Vi tør heller ikke premiere gode arbeidstakere slik de gjør i utlandet, p g a den sterke misunnelsen og den utopiske likhetstanken.

"Jeg syns de ter trist når det fokuseres på hvor mange hjelpetiltak man setter i gang for de svake elever og i hvilken gard svake lærere beskyttes mot eksponering, dermed totalt trenerer de som er bra. Ofte virker det som alle på en skole trenger hjelpetiltak og st det ikke finnes flinke elever."

Han sa jo at alle skulle lykkes.

Hvis alle skal lykkes så må jo svært store tiltak for de svake settes i verk. Det har jeg liten tro på. Derfor vil "svake" barn føles seg mislykkede etter en slik uttalelse tenker jeg.

[Gjest skolebrødet]

"Jeg syns de ter trist når det fokuseres på hvor mange hjelpetiltak man setter i gang for de svake elever og i hvilken gard svake lærere beskyttes mot eksponering, dermed totalt trenerer de som er bra. Ofte virker det som alle på en skole trenger hjelpetiltak og st det ikke finnes flinke elever."

Han sa jo at alle skulle lykkes.

Hvis alle skal lykkes så må jo svært store tiltak for de svake settes i verk. Det har jeg liten tro på. Derfor vil "svake" barn føles seg mislykkede etter en slik uttalelse tenker jeg.

Det er som sagt begrenset hvor mange analfabeter samfunnet kan sysselsette. Hadde det bare vært noen få, men det er enormt mange.

Enda et problem (som over nevnt) er at antallet foreldre som er analfabeter stiger også voldsomt, og det hjelper ikke på antallet i skolene. Foreldrene uteblir mer og mer i skolen. Det møter opp fler, men skjønner ikke hva som foregår. Med 3 tolker som er nødt til å tolke 3-6 ulike språk, så er det temmelig vrient.

[Gjest printa]

"Kvalitetshevingen i den norske skolen er jeg med på. Faktisk veldig bra tiltak fra den forrige Regjeringen."

Hva med den rapporten som viste at det slett ikke var sikkert at det var riktig at norske elever var dårlig sammenliknet med andre - som regjeringen (den forrige) holdt tilbake og forsøkte å få hemmeligstemplet - fordi den slo bena under bl.a disse nasjonale prøvene?

"..........................................."

Med kvalitetsheving mener jeg, det søkelys som rettes mot det fag-didaktiske arbeidet i skolen. Ikke bare resultater som oppnås, eller penger som telles pr. hode.

Med dette mener jeg hvordan læreren ivaretar det psykososiale miljøet, og hvordan de kommuniserer og veileder sine elever. Ofte får vi presentert gjennom media, særlig på våren, nedslående stryktall, og hvor ”umulige” enkelte elever er i vårt land, i forhold til andre.

Det enkelte lærere enda ikke har forstått, er at elevens stryk, trivsel og læring i skolen, også er lærerens ansvar.

Etter min mening er dette et tema mange lærere, på videregående og særlig på høyere nivå, har ”skylapper” for. Dette skyldes at den norske skolen aldri tidligere har vært utsatt for vurdering utenfra. Det har de stort sett stått for selv. Dette med kvalitet er jo et motebegrep som har oppstått i den senere tid, nå også i den norske skole.

I kommuneloven kom det et påkrav om at de offentlige virksomhetene skulle vurdere sine virksomheter. Dette for å dokumentere for omverden at de driver med noe ”fornuftig”, samt hva de bruker budsjettene sine. Målstyring, ble det vel også kalt, om jeg ikke husker helt feil.

Skolene har også vært nødt til å dokumentere sitt arbeid. Og i årsrapporten kan vi lese ordet ”kvalitet”, gang på gang, side opp og side ned. Uten at det gir oss noen nærmere konkret beskrivelse av hva de virkelig driver med. Kvalitetsvurderingen har vært gjennomført i form av nasjonale prøver, for å teste elevens ferdigheter i matematikk, norsk og engelsk. Etter min mening favner ikke en slik kunnskapstest om alle sider ved eleven. Mitt syn på dette er at det blir satt litt for lite fokus på elevens mestring i samspill med andre. Også kalt sosial kompetanse.

Fra tidligere vet jeg at det ved enkelte skoler har vært mangel på dialog mellom brukerne av skolen. Lærere har vært en suveren profesjon, som ikke har vært mottakelig for innspill utenfra, noe som den norske skolen i dag har vært nødt til å ”svelge”. Slik har det vært i den norske barnehage, og slik har det vært i den norske skole. Jeg tror rett og slett det er så enkelt som at: Når elev og foreldre er ”fornøyd” med læreren sin, og miljøet ved skolen, når de føler at de blir tatt på alvor, og at de er en viktig ”brikke” i planleggingsarbeidet, da blir også læreprosessen og kommunikasjon, bedre på alle plan. Da kan vi endelig begynne å snakke ”kvalitet”.

At kvalitetsvurdering nå er kommet inn i skolen, ser jeg utelukkende positivt på. Det betyr en ny vending. Dette syns jeg er fantastisk bra. Allikevel har jeg nok ikke lest den rapporten, du henviser til, men uten Kristin Clemets, arbeid med ”kvalitet” i skolen, hadde ikke et slikt arbeid vært mulig. Hva man får ut av en slik rapport, kan også i en grad farges av hva man selv ønsker å få ut av den.

Jeg har aldri trodd at våre elever i er så mye dårligere enn andre elever i våre naboland. Jeg kan tro at hvert enkelt land og hver enkel kultur har sine normer for hvordan en skal vurdere om en elev er ”flink” eller ikke. Jeg er glad jeg bor i et land, der våre politikere til en viss grad verdsetter kvaliteten fremfor kvantiteten. (selvfølgelig moderert)

Nå er skolen inne i en omstilling, og all omstilling tar tid. Kanskje ser vi ikke resultater av dette reformarbeidet enda, men jeg har et håp om at dette arbeidet drives videre av den nåværende Regjering, og at det om noen år vil kunne gi resultater.

[Gjest skolebrødet]

Med kvalitetsheving mener jeg, det søkelys som rettes mot det fag-didaktiske arbeidet i skolen. Ikke bare resultater som oppnås, eller penger som telles pr. hode.

Med dette mener jeg hvordan læreren ivaretar det psykososiale miljøet, og hvordan de kommuniserer og veileder sine elever. Ofte får vi presentert gjennom media, særlig på våren, nedslående stryktall, og hvor ”umulige” enkelte elever er i vårt land, i forhold til andre.

Det enkelte lærere enda ikke har forstått, er at elevens stryk, trivsel og læring i skolen, også er lærerens ansvar.

Etter min mening er dette et tema mange lærere, på videregående og særlig på høyere nivå, har ”skylapper” for. Dette skyldes at den norske skolen aldri tidligere har vært utsatt for vurdering utenfra. Det har de stort sett stått for selv. Dette med kvalitet er jo et motebegrep som har oppstått i den senere tid, nå også i den norske skole.

I kommuneloven kom det et påkrav om at de offentlige virksomhetene skulle vurdere sine virksomheter. Dette for å dokumentere for omverden at de driver med noe ”fornuftig”, samt hva de bruker budsjettene sine. Målstyring, ble det vel også kalt, om jeg ikke husker helt feil.

Skolene har også vært nødt til å dokumentere sitt arbeid. Og i årsrapporten kan vi lese ordet ”kvalitet”, gang på gang, side opp og side ned. Uten at det gir oss noen nærmere konkret beskrivelse av hva de virkelig driver med. Kvalitetsvurderingen har vært gjennomført i form av nasjonale prøver, for å teste elevens ferdigheter i matematikk, norsk og engelsk. Etter min mening favner ikke en slik kunnskapstest om alle sider ved eleven. Mitt syn på dette er at det blir satt litt for lite fokus på elevens mestring i samspill med andre. Også kalt sosial kompetanse.

Fra tidligere vet jeg at det ved enkelte skoler har vært mangel på dialog mellom brukerne av skolen. Lærere har vært en suveren profesjon, som ikke har vært mottakelig for innspill utenfra, noe som den norske skolen i dag har vært nødt til å ”svelge”. Slik har det vært i den norske barnehage, og slik har det vært i den norske skole. Jeg tror rett og slett det er så enkelt som at: Når elev og foreldre er ”fornøyd” med læreren sin, og miljøet ved skolen, når de føler at de blir tatt på alvor, og at de er en viktig ”brikke” i planleggingsarbeidet, da blir også læreprosessen og kommunikasjon, bedre på alle plan. Da kan vi endelig begynne å snakke ”kvalitet”.

At kvalitetsvurdering nå er kommet inn i skolen, ser jeg utelukkende positivt på. Det betyr en ny vending. Dette syns jeg er fantastisk bra. Allikevel har jeg nok ikke lest den rapporten, du henviser til, men uten Kristin Clemets, arbeid med ”kvalitet” i skolen, hadde ikke et slikt arbeid vært mulig. Hva man får ut av en slik rapport, kan også i en grad farges av hva man selv ønsker å få ut av den.

Jeg har aldri trodd at våre elever i er så mye dårligere enn andre elever i våre naboland. Jeg kan tro at hvert enkelt land og hver enkel kultur har sine normer for hvordan en skal vurdere om en elev er ”flink” eller ikke. Jeg er glad jeg bor i et land, der våre politikere til en viss grad verdsetter kvaliteten fremfor kvantiteten. (selvfølgelig moderert)

Nå er skolen inne i en omstilling, og all omstilling tar tid. Kanskje ser vi ikke resultater av dette reformarbeidet enda, men jeg har et håp om at dette arbeidet drives videre av den nåværende Regjering, og at det om noen år vil kunne gi resultater.

Skoleungene har vært prøvekaniner så lenge jeg kan huske, nå kan vi prøve fritt skolevalg.

Da får vi klassedeling av både lærere og elever. Gode lærere og elever på noen skoler og de som ikke kommer inn der, havner på mindre gode skoler, både lærere og elever.

Kvalifiserte hit, og ukvalifiserte dit. Motiverte hit, og umotiverte dit.

Motiverte lærere som underviser motiverte elever må være konge?

[Gjest printa]

Skoleungene har vært prøvekaniner så lenge jeg kan huske, nå kan vi prøve fritt skolevalg.

Da får vi klassedeling av både lærere og elever. Gode lærere og elever på noen skoler og de som ikke kommer inn der, havner på mindre gode skoler, både lærere og elever.

Kvalifiserte hit, og ukvalifiserte dit. Motiverte hit, og umotiverte dit.

Motiverte lærere som underviser motiverte elever må være konge?

Skolevalg er etter min mening ren Høyre politikk.

Klassedeling, er jeg helt i mot, og en inndeling i motiver og umotivert, vil utelukkende skape "vinnere" og "tapere"

Det samme ved kjøp av sykehjemsplass. De med god råd sikrer seg en verdig alderdom, eller i det minste en alderdom med status. (Verdighet, kan diskuteres) De med dårlig råd, får ikke i følgel mange, en verdig alderdom.

Foreldre står også fritt og kunne skifte barnehageplass, om de ikke er fornøyd med den de har, eller prisen de betaler på tilbudet.

Jeg kan bare ikke se at meniningen bak "fritt skolevalg", skal være å skille de motiverte fra de umotiverte.

Meningen må være å skape konkurranse, slik at de skolene som ignorerer kvalitetsarbeidet, får "kniven på strupen" - slik at de begynner å ta seg sammen.

Konkurranse behøver ikke være så dumt, nettopp med tanke på å skape en virksomhet med vinnerkultur - ikke for at de skal huse "tapere" eller "vinnere".

[Gjest skolebrødet]

Skolevalg er etter min mening ren Høyre politikk.

Klassedeling, er jeg helt i mot, og en inndeling i motiver og umotivert, vil utelukkende skape "vinnere" og "tapere"

Det samme ved kjøp av sykehjemsplass. De med god råd sikrer seg en verdig alderdom, eller i det minste en alderdom med status. (Verdighet, kan diskuteres) De med dårlig råd, får ikke i følgel mange, en verdig alderdom.

Foreldre står også fritt og kunne skifte barnehageplass, om de ikke er fornøyd med den de har, eller prisen de betaler på tilbudet.

Jeg kan bare ikke se at meniningen bak "fritt skolevalg", skal være å skille de motiverte fra de umotiverte.

Meningen må være å skape konkurranse, slik at de skolene som ignorerer kvalitetsarbeidet, får "kniven på strupen" - slik at de begynner å ta seg sammen.

Konkurranse behøver ikke være så dumt, nettopp med tanke på å skape en virksomhet med vinnerkultur - ikke for at de skal huse "tapere" eller "vinnere".

Det vil etter en stund bli vanskelig å komme inn som elev på de populære skolene, og lærere vil søke dit da det bare vil være de "beste" elevene som kommer inn, og mekanismen slår inn. Gode lærere liker nok å jobbe på de "beste" skolene med motiverte elever, men det vil da være så mange søkere til lærerjobbene at bare de beste får jobb.

[Dr. Frankenstein]

Det hadde vært fint om de skolemessig mislykka i drømmen virkelig fikk jobb. Men det får de ikke.

I et markedsliberalistisk system som vårt får de ikke jobb, nei. Slik sett vil jeg si det var bedre på 70-tallet, hvor store offentlige arbeidsplasser fanget opp store deler av de som i dag faller helt utenfor arbeidsmarkedet eller befinner seg i det nedre sjiktet av arbeidsmarkedet.

Dog synes jeg det verste er at samtidig som man har strammet inn både på arbeidsmarkedet og i trygdeordningene, er det de som hevder at hver enkelt har et personlig ansvar for sin egen situasjon.

[Gjest skolebrødet]

I et markedsliberalistisk system som vårt får de ikke jobb, nei. Slik sett vil jeg si det var bedre på 70-tallet, hvor store offentlige arbeidsplasser fanget opp store deler av de som i dag faller helt utenfor arbeidsmarkedet eller befinner seg i det nedre sjiktet av arbeidsmarkedet.

Dog synes jeg det verste er at samtidig som man har strammet inn både på arbeidsmarkedet og i trygdeordningene, er det de som hevder at hver enkelt har et personlig ansvar for sin egen situasjon.

Det er bedre at evt analfabeter blir ansatt i det offentlige?

Det er begrenset hvor mange analfabeter det offentlige kan ansette også.

Jeg ville ikke like å møte en kommuneansatt som ikke snakker norsk.

[Gjest printa]

Det er bedre at evt analfabeter blir ansatt i det offentlige?

Det er begrenset hvor mange analfabeter det offentlige kan ansette også.

Jeg ville ikke like å møte en kommuneansatt som ikke snakker norsk.

Duh! Har du ikke hørt om integreringspolitikk eller?

Analfabetisme finnes vel knapt i vårt land lenger, og jeg tror du kan ta det helt med ro. Du treffer iallfall ingen av de som kommuneansatt, som ikke snakker norsk.

Alle som kommer til Norge i dag, må gjennom et obligatorisk norsk kurs. Selv kvinnene som ønsker å gå hjemme, og motta kontantstøtten, blir fratatt den, om de ikke setter seg på skolebenken.

Jern Erna gjorde et stykke bra arbeid der.

[Dr. Frankenstein]

Det er bedre at evt analfabeter blir ansatt i det offentlige?

Det er begrenset hvor mange analfabeter det offentlige kan ansette også.

Jeg ville ikke like å møte en kommuneansatt som ikke snakker norsk.

På 70-tallet var det heller ikke innvandrere i Norge. ;-)

[Gjest skolebrødet]

På 70-tallet var det heller ikke innvandrere i Norge. ;-)

Jeg syns ikke innvandrere skal ha narkoselgere som går på sosialtrygd som forbilder. Det vil ikke være noe særlig samfunnstjenlig.

Slik er det dessverre ofte i dag i Oslo.