???? NHD

[Gjest lurte bare jeg]

Jeg tok overdose idag, og det kunne føre til store leverskader.Jeg var hos lege idag, var vanlig sånn samtale-time. Sa til ham hva jeg hadde gjort. Var skikkelig kvalm og uvel.Virka ikke som om han brydde seg. Sa bare at det ikke var no skadelig dose (10mg paracetomol). Alle de andre gangene jeg har tatt sånn overdose så har de sendt meg til sykehus der jeg har fått motgift. Men det var ikke nevnt. Han sa det ikke var noe fare for skade ved så lav dose (selv om det var akkurat på grensen). Pumpa meg, og det kom opp veldig mye (mer enn det noen gang har gjort tidligere ved pumping). Er jeg liksom utenfor fare for å få leverskade????? hvilke symptomer vil jeg få dersom jeg har fått skade på leveren????

Er fortsatt veldig kvalm, litt vondt i hodet og ganske trøtt.

[Gjest bare lurer jeg også :-)]

Hvorfor tok du så mange paracetamol...? Hva er hensikten, liksom? Det er jo ikke dødelig og tydeligvis ikke veldig skadelig heller, siden legen var så rolig.

Gjør du det for komme på sykehus?

[Gjest bry]

Velkommen til virkeligheten....noen leger bryr seg simpelten ikke.

Men dumt du gjorde dette mot deg selv,det er kun deg det går utover....husk det.

Men syns synd på deg jeg....

[ulva]

Syns nok at legen din kunne ha tatt deg mer på alvor. Det er mulig at han tenkte at han ikke skal "belønne" deg for denne atferden, og derfor avviste deg. Men at man tar en overdose betyr jo at noe er så overveldende at man ikke orker mer. Jeg vet det godt - har utallige selvmordsforsøk bak meg. Når man føler det slik, er det som regel noe som er uutholdelig. Hva er det for deg? Finnes det andre løsninger som kan hjelpe deg? Hva ville du endre dersom du kunne det og kan du finne noen som kan hjelpe deg å komme dit? Tydeligvis ikke denne legen - men du kan kanskje få hjelp av sosionom, psykolog, psykiater eller en annen lege?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er noe her jeg ikke har fått med meg.

Du beskriver at legen ikke reagerte, men du skriver også at du ble pumpet. Gikk du til en annen lege?

[rose23]

Hvorfor tok du så mange paracetamol...? Hva er hensikten, liksom? Det er jo ikke dødelig og tydeligvis ikke veldig skadelig heller, siden legen var så rolig.

Gjør du det for komme på sykehus?

Paracetanol er dødlig i store doser. Tar du 100 stykker uten å kaste opp eller får legehjelp er du dau!

Det er til og med folk som har dødd etter å ha spist 20 stykker spredd utover en dag.

[Gjest bare lurer jeg også :-)]

Paracetanol er dødlig i store doser. Tar du 100 stykker uten å kaste opp eller får legehjelp er du dau!

Det er til og med folk som har dødd etter å ha spist 20 stykker spredd utover en dag.

Men denne dosen var tydeligvis ikke dødelig.. hvorfor gjøre det da?

Jeg bare lurer fordi jeg ikke vet hvorfor man gjør sånt altså.

[Gjest lilba]

Er det en sjanse for at du gjorde dette kun for å få oppmerksomhet fra legen ? I og med at du tok denne overdosen før du skulle til ham... Og ikke tok en dødelig dose...

Det er dessverre ganske lett å gjennomskue, og, som andre her har påpekt, så er nok leger bevisste på ikke å belønne destruktiv adferd...

Men det er tydelig at du trenger hjelp, noe jeg håper du får?

[natolars]

Husk historien om gutten som ropte "Ulv! Ulv!"...

Mvh

[thinkerbell]

Er det en sjanse for at du gjorde dette kun for å få oppmerksomhet fra legen ? I og med at du tok denne overdosen før du skulle til ham... Og ikke tok en dødelig dose...

Det er dessverre ganske lett å gjennomskue, og, som andre her har påpekt, så er nok leger bevisste på ikke å belønne destruktiv adferd...

Men det er tydelig at du trenger hjelp, noe jeg håper du får?

"Er det en sjanse for at du gjorde dette kun for å få oppmerksomhet fra legen?" Ville det vært så grusomt om vedkommende gjorde dette nettopp for å få oppmerksomhet. Javisst finnes det langt mer hensiktsmessige måter å oppnå kontakt på, men er det ikke det minste forstålig. Menneskets dypeste ønske er å bli sett, og i "muligens" mangel av et språk, kanskje var dette hennes/hans måte å -forsøke- å bli sett på.

For ordensskyld, dette er ikke et kritikk av ditt innlegg, mer "fri flyt av tanker".

[Gjest lurte bare jeg]

Men denne dosen var tydeligvis ikke dødelig.. hvorfor gjøre det da?

Jeg bare lurer fordi jeg ikke vet hvorfor man gjør sånt altså.

Jeg tok de fordi jeg var deprimert og lei og hadde et ønske om å dø....men så er jeg en veldig usikker-på-hva-jeg-vil person og er veldig ambivalent. Derfor blir det til at jeg ringer etter hjelp, jeg vil liksom begge dele....men som legen min og andre har sagt før.....så er det et stort rop om hjelp. Et rop om at jeg ikke har det så godt, og derfor trenger å bli sett.

Jeg gjorde IKKE dette for å komme på sykehuset, selv om det er det som er vanlig når jeg tar overdoser.....de sender meg til sykehuset for sikkerthets skyld. Men som sagt, var IKKE pga det jeg gjorde det. Jeg er lei av all reisingen fram og tilbake og bli satt kanyle på (som jeg synes er vondt),og få en masse spm om hvorfor, og ligge i sengen og ikke tørre spør om de kan koble fra ledningene så jeg får gått på do.

Joda, legen tok meg på alvor....eller jeg måtte jo nesten be om å bli pumpa da. Jeg ble så forundra da han bare sa at det var greit, bare gå hjem du,det er ingen fare. Da sa jeg til ham at de andre gangene har folk gjort noe. Sa jeg synes det var litt rart at han ikke ville gjøre noe.

Vet man ikke kan dø av 20 Pinex sånn uten videre, men man kan å alvorlig leverskade og da dør man jo ganske fort.

Rart jeg ikke har fått noe skade, for dette er vel 15. gangen jeg tar od. me sånne tabl.

Vet ikke om jeg er glad eller lei meg jeg, ang det at jeg lever. Er så opp og ned, og til og fra. Men men, det gikk (u)heldigvis bra denne gangen også.

[Gjest bare lurer jeg også :-)]

Jeg tok de fordi jeg var deprimert og lei og hadde et ønske om å dø....men så er jeg en veldig usikker-på-hva-jeg-vil person og er veldig ambivalent. Derfor blir det til at jeg ringer etter hjelp, jeg vil liksom begge dele....men som legen min og andre har sagt før.....så er det et stort rop om hjelp. Et rop om at jeg ikke har det så godt, og derfor trenger å bli sett.

Jeg gjorde IKKE dette for å komme på sykehuset, selv om det er det som er vanlig når jeg tar overdoser.....de sender meg til sykehuset for sikkerthets skyld. Men som sagt, var IKKE pga det jeg gjorde det. Jeg er lei av all reisingen fram og tilbake og bli satt kanyle på (som jeg synes er vondt),og få en masse spm om hvorfor, og ligge i sengen og ikke tørre spør om de kan koble fra ledningene så jeg får gått på do.

Joda, legen tok meg på alvor....eller jeg måtte jo nesten be om å bli pumpa da. Jeg ble så forundra da han bare sa at det var greit, bare gå hjem du,det er ingen fare. Da sa jeg til ham at de andre gangene har folk gjort noe. Sa jeg synes det var litt rart at han ikke ville gjøre noe.

Vet man ikke kan dø av 20 Pinex sånn uten videre, men man kan å alvorlig leverskade og da dør man jo ganske fort.

Rart jeg ikke har fått noe skade, for dette er vel 15. gangen jeg tar od. me sånne tabl.

Vet ikke om jeg er glad eller lei meg jeg, ang det at jeg lever. Er så opp og ned, og til og fra. Men men, det gikk (u)heldigvis bra denne gangen også.

Tusen takk for flott svar! :-) Jeg håper du får hjelp til det du sliter med slik at du slipper å gjøre dette mot deg selv flere ganger.

Lykke til videre!

[Gjest bry]

Jeg tok de fordi jeg var deprimert og lei og hadde et ønske om å dø....men så er jeg en veldig usikker-på-hva-jeg-vil person og er veldig ambivalent. Derfor blir det til at jeg ringer etter hjelp, jeg vil liksom begge dele....men som legen min og andre har sagt før.....så er det et stort rop om hjelp. Et rop om at jeg ikke har det så godt, og derfor trenger å bli sett.

Jeg gjorde IKKE dette for å komme på sykehuset, selv om det er det som er vanlig når jeg tar overdoser.....de sender meg til sykehuset for sikkerthets skyld. Men som sagt, var IKKE pga det jeg gjorde det. Jeg er lei av all reisingen fram og tilbake og bli satt kanyle på (som jeg synes er vondt),og få en masse spm om hvorfor, og ligge i sengen og ikke tørre spør om de kan koble fra ledningene så jeg får gått på do.

Joda, legen tok meg på alvor....eller jeg måtte jo nesten be om å bli pumpa da. Jeg ble så forundra da han bare sa at det var greit, bare gå hjem du,det er ingen fare. Da sa jeg til ham at de andre gangene har folk gjort noe. Sa jeg synes det var litt rart at han ikke ville gjøre noe.

Vet man ikke kan dø av 20 Pinex sånn uten videre, men man kan å alvorlig leverskade og da dør man jo ganske fort.

Rart jeg ikke har fått noe skade, for dette er vel 15. gangen jeg tar od. me sånne tabl.

Vet ikke om jeg er glad eller lei meg jeg, ang det at jeg lever. Er så opp og ned, og til og fra. Men men, det gikk (u)heldigvis bra denne gangen også.

Det er bra at du lever....C",)

Trist at du holder på med dette,tar piller og blir pumpet,tar piller og blir pumpet...etc.

Håper du ikke gjør det flere ganger,det kan ende i tragedie til slutt,selv om du egentlig ikke vil dø......

Tenk om du ikke kommer fort nok til pumping en gang?

Det er så trist.....å tenke på.

Syns det er for dårlig oppfølging av folk som driver med dette,det burde finnes et tilbud om hjelp etter en slik episode med overdose.

Det er veldig betenkelig at dere bare blir pumpet og sendt hjem....veldig betenkelig!

Håper du går fast til behandler og får hjelp,for din egen del,det fortjener du,du fortjener å leve,fordi du er født....C",)

Vet at dette ikke er noe å "leke med"

Min bror tok overdose utallige ganger,ble pumpet gang på gang og sendt hjem,uten noen form for hjelp.

Den siste gangen,ble den siste,han er død nå.....

Bare noen hadde tatt tak i dette.....men nei.

Som sakt,håper du får hjelp og oppfølging og tar imot all den hjelpen du kan få.

Gode tanker til deg,og husk du er verdifull....C",)

[PieLill]

"Er det en sjanse for at du gjorde dette kun for å få oppmerksomhet fra legen?" Ville det vært så grusomt om vedkommende gjorde dette nettopp for å få oppmerksomhet. Javisst finnes det langt mer hensiktsmessige måter å oppnå kontakt på, men er det ikke det minste forstålig. Menneskets dypeste ønske er å bli sett, og i "muligens" mangel av et språk, kanskje var dette hennes/hans måte å -forsøke- å bli sett på.

For ordensskyld, dette er ikke et kritikk av ditt innlegg, mer "fri flyt av tanker".

Slikt kan være en livsfarlig måte å søke oppmerksomhet på. Det er også en måte som ikke oppleves spesielt hyggelig for omgivelsene. Det kan kjennes som følelsesmessig utpressing.

Vi mennesker er gjerne slik at vi kommuniserer på den måten vi tror blir hørt. Funker ikke en måte, bytter vi strategi. Helsevesnet, ikke minst psykiatrien, kan desverre gi ganske doble budskap på dette området. Destruktiv adferd er en måte å kommunisere på som man ikke vil oppmuntre. Samtidig kan det være så lange behandlingskøer at mange føler seg tvunget til å skrike høyt og destruktivt for å bli hørt.

Jeg synes det er riktig av en behandler å ikke "ta av" for gjentatte "halvhjertede" selvmordsforsøk. Men det forutsetter at pasienten får nødvendig hjelp når vedkommende ber om hjelp på en konstruktiv måte.

Dette skriver jeg på helt generelt grunnlag. Hva som ville vært riktig overfor den som skrev hovedinnlegget har jeg ingen sterke meninger om.

mvh

[thinkerbell]

"Er det en sjanse for at du gjorde dette kun for å få oppmerksomhet fra legen?" Ville det vært så grusomt om vedkommende gjorde dette nettopp for å få oppmerksomhet. Javisst finnes det langt mer hensiktsmessige måter å oppnå kontakt på, men er det ikke det minste forstålig. Menneskets dypeste ønske er å bli sett, og i "muligens" mangel av et språk, kanskje var dette hennes/hans måte å -forsøke- å bli sett på.

For ordensskyld, dette er ikke et kritikk av ditt innlegg, mer "fri flyt av tanker".

Takk for tanker. Ja, det du skriver er jeg helt enig i.

Poenget mitt er at selvskading i svært mange tilfeller er forstålig og logisk. Når journalen konkluderer med at :"selvskading gjøres med tanke om oppmerksomhet",

uten noen form for faglige refleksjoner ser dette uhyre negativt og stigmatiserende ut.

Selvsagt vil man bli sett, det vil vi jo alle. Dersom din kjæreste/ektefelle overser deg eller sjefen din ignorerer arbeidet ditt vil de fleste av oss synes dette var uhøflig og etterhvert ganske fælt. Selvsagt trenger vi oppmerksomhet men vi har vondt for å innrømme det, og pasienter skal ihvertfall ikke ha slike behov. En person som skader seg kan oppleve at vedkommende er så langt sunket ned i dypet av ensomhet og tristhet ,og fullstendig ute av stand til å redde seg selv og tilkaller dermed oppmerksomhet utenfra. Og akkurat her ligger det mengder av skam; man ønsker seg noe man føler man ikke "fortjener" (omsorg/oppmerksomhet osv) OG man går aktivt inn og handler; f.eks man skjærer seg. Og når vi ser at denne personen skader seg så vil vi gjøre noe, vi konkluderer med at vedkommende trenger hjelp.

Og når noen reagerer vil den som skader seg huske dette; altså det funket det jeg gjorde.

Derfor er det viktig å gi vedkommende trygghet og rom til å finne tilbake til det tapte språket. Se ham/henne som person og ikke pasient. Og aldri gi tilbakemeldinger om at selvskading er "greit", for det er det absolutt ikke.

Selvskading gjøres som regel for å overleve i det helvete man befinner seg i. SelvmordsForsøk er akkurat det det er, et -forsøk- på å dø.

[thinkerbell]

Slikt kan være en livsfarlig måte å søke oppmerksomhet på. Det er også en måte som ikke oppleves spesielt hyggelig for omgivelsene. Det kan kjennes som følelsesmessig utpressing.

Vi mennesker er gjerne slik at vi kommuniserer på den måten vi tror blir hørt. Funker ikke en måte, bytter vi strategi. Helsevesnet, ikke minst psykiatrien, kan desverre gi ganske doble budskap på dette området. Destruktiv adferd er en måte å kommunisere på som man ikke vil oppmuntre. Samtidig kan det være så lange behandlingskøer at mange føler seg tvunget til å skrike høyt og destruktivt for å bli hørt.

Jeg synes det er riktig av en behandler å ikke "ta av" for gjentatte "halvhjertede" selvmordsforsøk. Men det forutsetter at pasienten får nødvendig hjelp når vedkommende ber om hjelp på en konstruktiv måte.

Dette skriver jeg på helt generelt grunnlag. Hva som ville vært riktig overfor den som skrev hovedinnlegget har jeg ingen sterke meninger om.

mvh

innlegget over var til deg, ikke til megselv.

*morgentrøtt*

[PieLill]

Takk for tanker. Ja, det du skriver er jeg helt enig i.

Poenget mitt er at selvskading i svært mange tilfeller er forstålig og logisk. Når journalen konkluderer med at :"selvskading gjøres med tanke om oppmerksomhet",

uten noen form for faglige refleksjoner ser dette uhyre negativt og stigmatiserende ut.

Selvsagt vil man bli sett, det vil vi jo alle. Dersom din kjæreste/ektefelle overser deg eller sjefen din ignorerer arbeidet ditt vil de fleste av oss synes dette var uhøflig og etterhvert ganske fælt. Selvsagt trenger vi oppmerksomhet men vi har vondt for å innrømme det, og pasienter skal ihvertfall ikke ha slike behov. En person som skader seg kan oppleve at vedkommende er så langt sunket ned i dypet av ensomhet og tristhet ,og fullstendig ute av stand til å redde seg selv og tilkaller dermed oppmerksomhet utenfra. Og akkurat her ligger det mengder av skam; man ønsker seg noe man føler man ikke "fortjener" (omsorg/oppmerksomhet osv) OG man går aktivt inn og handler; f.eks man skjærer seg. Og når vi ser at denne personen skader seg så vil vi gjøre noe, vi konkluderer med at vedkommende trenger hjelp.

Og når noen reagerer vil den som skader seg huske dette; altså det funket det jeg gjorde.

Derfor er det viktig å gi vedkommende trygghet og rom til å finne tilbake til det tapte språket. Se ham/henne som person og ikke pasient. Og aldri gi tilbakemeldinger om at selvskading er "greit", for det er det absolutt ikke.

Selvskading gjøres som regel for å overleve i det helvete man befinner seg i. SelvmordsForsøk er akkurat det det er, et -forsøk- på å dø.

Det er en viktig side av saken. Da ser man vel ut fra et offerperspektiv.

Den andre siden av saken er at folk kan bruke sin fysiske og / eller psykiske lidesle til å forsøke å kontrollere, styre og manipulere omgivelsene på en gangske imfamsk måte. Bevisst eller ubevisst. Og derved påføre omgivelsene langt større lidelser enn den de selv opplever.

Det øyeblikket man slutter å kjenne ansvar for eget liv og egen adferd, har man tapt utrolig mye. Det samme har ens omgivelser.

Sannheten finnes vel et sted mellom disse ytterlighetene.

mvh

[thinkerbell]

Det er en viktig side av saken. Da ser man vel ut fra et offerperspektiv.

Den andre siden av saken er at folk kan bruke sin fysiske og / eller psykiske lidesle til å forsøke å kontrollere, styre og manipulere omgivelsene på en gangske imfamsk måte. Bevisst eller ubevisst. Og derved påføre omgivelsene langt større lidelser enn den de selv opplever.

Det øyeblikket man slutter å kjenne ansvar for eget liv og egen adferd, har man tapt utrolig mye. Det samme har ens omgivelser.

Sannheten finnes vel et sted mellom disse ytterlighetene.

mvh

Å oppleve selvskading som pårørende er forferdelig. Likevel, man skal være rimelig forsiktig med å anta at noe er manipulering, bevisst eller ubevisst.

Er det manipulering når vedkommende opplever å ikke ha andre valg. Man må alltid se hendelsen i lys av situasjonen personen befinner seg i.

[PieLill]

Å oppleve selvskading som pårørende er forferdelig. Likevel, man skal være rimelig forsiktig med å anta at noe er manipulering, bevisst eller ubevisst.

Er det manipulering når vedkommende opplever å ikke ha andre valg. Man må alltid se hendelsen i lys av situasjonen personen befinner seg i.

Jeg-har-det-vondt-og-det-er-din-skyld er en manipulasjnsform som en fireåring behersker. Kloke voksne lar seg ikke manipulere.

Jeg er ikke villig til å på generelt grunnlag fullstendig unnskyldig-gjøre destruktiv og manipulerende adferd. Det vil alltid finnes et element av hjelpesløs desperasjon i det, men også et element av ren egoisme som vil tvinge sine omgivelser. Hva som er det domminerende elementet vil selvsagt være høyst individuelt. Dette gjelder selvsagt ikke bare selvskading, men alle former for manipulasjon og følelsesmessig utpressning.

Som med all destruktiv adferd handler det om å finne ut at man faktisk er i besittelse av større muligheter til å velge noe annet og større ansvar overfor sine omgivelser enn man selv tror. Jeg sier ikke at dette er enkelt, eller at alle kan komme helt i mål. Men så lenge man erklærer seg selv for et hjelpesløst offer for omstendigheter og omgivelser, vil man sannsynligvis forbli nettopp det.

mvh

[thinkerbell]

Jeg-har-det-vondt-og-det-er-din-skyld er en manipulasjnsform som en fireåring behersker. Kloke voksne lar seg ikke manipulere.

Jeg er ikke villig til å på generelt grunnlag fullstendig unnskyldig-gjøre destruktiv og manipulerende adferd. Det vil alltid finnes et element av hjelpesløs desperasjon i det, men også et element av ren egoisme som vil tvinge sine omgivelser. Hva som er det domminerende elementet vil selvsagt være høyst individuelt. Dette gjelder selvsagt ikke bare selvskading, men alle former for manipulasjon og følelsesmessig utpressning.

Som med all destruktiv adferd handler det om å finne ut at man faktisk er i besittelse av større muligheter til å velge noe annet og større ansvar overfor sine omgivelser enn man selv tror. Jeg sier ikke at dette er enkelt, eller at alle kan komme helt i mål. Men så lenge man erklærer seg selv for et hjelpesløst offer for omstendigheter og omgivelser, vil man sannsynligvis forbli nettopp det.

mvh

Ja, dette støtter jeg. Selvskading -kan- være forstålig og logisk, men må aldri aksepteres som en "god" mestringsmåte.

(takk for tanker!)