Øyeblikk

[Gjest skal]

I det øyeblikket når jeg lå der.

Hos gynekologen.

Første gang.

Utbrettet og sårbar.

Redd men trygg.

I det øyeblikket hun kom ned dit.

Dyttet med instrumentet sitt.

Der nede.

Sa jeg var hel.

Instrumentet mot min hinne.

I det øyeblikket visste jeg.

Ingenting annet føles sånn.

Som når noen presser mot hinnen.

For første gang uten panikk.

Redd ja, men trygg.

I det øyeblikket.

Tror jeg klynket litt.

Men trygg.

Fysisk jomfru.

Min sjels hinne tok han den gangen.

Da det sluttet å være spennende.

Da jeg visste at leken ble feil.

Da jeg visste at noe var galt.

Veldig galt.

I det øyeblikket alt ble forandret.

Han var forandret.

Stemmen, øynene.

Hardheten i bevegelsene.

Men også ekkelt myk.

I det øyeblikket han ble forandret

Sprøyten der nede.

Så galt.

Og min feil.

Ingen vei ut.

I det øyeblikket det ble hans tur

Samme følelse.

Fysisk.

Men en annen verden.

Et annet sted.

Et annet øyeblikk.

[Stålpa]

Hei

Kjenner meg så masse igjen i dine ord. Det gjør meg så vondt! Det er for jævlig at mennesker vi stolte på som små barn har utnyttet oss,ogødelagt så mye!

Men vi må ikke la de vinne - enda hvor mye vondt vi må gjennom - de må IKKE vinne.

Stå på. Ønsker deg masse lykke til.

[Gjest skal]

Hei

Kjenner meg så masse igjen i dine ord. Det gjør meg så vondt! Det er for jævlig at mennesker vi stolte på som små barn har utnyttet oss,ogødelagt så mye!

Men vi må ikke la de vinne - enda hvor mye vondt vi må gjennom - de må IKKE vinne.

Stå på. Ønsker deg masse lykke til.

Takk!! Hvordan har det gått med deg?

Ble ikke så ille i natt som jeg frykter. Har visst fått litt tryggere og sterkere anker. Hatt en ok dag i dag!

[Stålpa]

Takk!! Hvordan har det gått med deg?

Ble ikke så ille i natt som jeg frykter. Har visst fått litt tryggere og sterkere anker. Hatt en ok dag i dag!

hei

det går veldig opp og ned,men jeg tar en dag av gangen.Psykologen min er fantastisk,han hjelper meg virkelig!

Jeg savner kjærsten min,men tørr ikke ringe han!Føler at det jeg står midt oppe i nå må jeg fixe selv!!!

Håper ting vil gå din vei - det fortjener du!!!

Stå på , det er håp der ute, det må det være! Det som holder hodet mitt over vannet!!!

[Gjest skal]

hei

det går veldig opp og ned,men jeg tar en dag av gangen.Psykologen min er fantastisk,han hjelper meg virkelig!

Jeg savner kjærsten min,men tørr ikke ringe han!Føler at det jeg står midt oppe i nå må jeg fixe selv!!!

Håper ting vil gå din vei - det fortjener du!!!

Stå på , det er håp der ute, det må det være! Det som holder hodet mitt over vannet!!!

Kjenner gjen den følelsen. Da er det gull verdt å ha en god psykolog! Er veldig glad for min! Håpet er der! Har kontakt med det no! Håper det samme for deg!

[Stålpa]

Kjenner gjen den følelsen. Da er det gull verdt å ha en god psykolog! Er veldig glad for min! Håpet er der! Har kontakt med det no! Håper det samme for deg!

Takk det samme!!!

Jeg vet ikke så mye om deg, men kan jeg spørre deg? Har du anmeldt det som har skjedd deg?

Jeg gikk til politi, men turte ikke ta skrittet fullt ut. Feigt,kunne ønske jeg klarte det. Tenker mye på det om dagen.Hva jeg utsetter de rundt meg for,feighet dreper!!

Om du har klart det, er jeg takknemmelig for råd???

[Gjest skal]

Takk det samme!!!

Jeg vet ikke så mye om deg, men kan jeg spørre deg? Har du anmeldt det som har skjedd deg?

Jeg gikk til politi, men turte ikke ta skrittet fullt ut. Feigt,kunne ønske jeg klarte det. Tenker mye på det om dagen.Hva jeg utsetter de rundt meg for,feighet dreper!!

Om du har klart det, er jeg takknemmelig for råd???

Har ikke klart det, og vet ikke om jeg vil. Vet, han kan ha gjort det mot andre, men, klarer ikke å ta det annsvaret. Har nok med å klare meg, på en måte.

Var så liten da det skjedde, 4-5 til 8. Ca. Fremdeles mye jeg ikke husker. Har blitt over 30 nå og tross alt klart meg. Mener - jeg har utdannelse og jobb og tro på at livet skal bli bra en gang.

Vil ikke at det skal handle om han - livet mitt. Og det føler jeg det gjør hvis jeg skal anmelde. Vet det kommer til å ta tid og blir det noen rettsak blir den tøff og tror jeg hadde tatt livet av meg hvis han da hadde gått fri. Eller gått resten av livet og vært redd for han.

Men - har tenkt på om det går å tipse politiet om navnet hans, uten å måtte anmelde. Sånn at hvis noen andre vil anmelde, så vet de at det gjelder flere. For hadde stillt opp hvis noen andre hadde anmeldt. Eller hvis jeg fikk vuta at han hadde gjort det mot noen andre.

Men jeg tør ikke nå. Ber til alle høyere makter om at jeg var den eneste. Ikke så sannsynlig kanskje eller, jeg vet ikke. Har jo ikke et eneste bevis heller. Det er noe drit!

Hva tenker du da?

[Gjest skal]

Takk det samme!!!

Jeg vet ikke så mye om deg, men kan jeg spørre deg? Har du anmeldt det som har skjedd deg?

Jeg gikk til politi, men turte ikke ta skrittet fullt ut. Feigt,kunne ønske jeg klarte det. Tenker mye på det om dagen.Hva jeg utsetter de rundt meg for,feighet dreper!!

Om du har klart det, er jeg takknemmelig for råd???

Det vi kaller feighet kan også være å ta sin egen redsel på alvor. Psykologen min snakker iblant om det.

Og fysioterapauten min, har nettopp begynnt hos en bra etter et år hos en som ikke var så bra. Ja hun snakker om at man skal stå rimelig trygt plantet før man kan driver å våge og være modig.

Sånn til trøst. Og mitt forsvar..

[Stålpa]

Det vi kaller feighet kan også være å ta sin egen redsel på alvor. Psykologen min snakker iblant om det.

Og fysioterapauten min, har nettopp begynnt hos en bra etter et år hos en som ikke var så bra. Ja hun snakker om at man skal stå rimelig trygt plantet før man kan driver å våge og være modig.

Sånn til trøst. Og mitt forsvar..

veldig enig med deg, at vi ikke må la overgriper holde taket i oss. Men samtidig så er det en måte å vise at jeg ikke godtar det som er gjort mot meg.

Kjæresten min sier at jeg har et ansvar om å si fra, så andre slipper å oppleve det jeg har. Men hvor skal jeg ta kreftene fra. Jeg og har klart meg rimelig bra, med enkelte nedturer så klart. Men har jobb og leilighet.

Blir bare så frustrert av å tenke på at det kan skje andre, er det mitt ansvar - eller er det ok om jeg velger å tenke på meg og mitt?

Føler som deg at jeg fortjener å få fri nå . muligheten til å få et godt liv!!

Men samtidig har kjærsten min kanskje rett og???

[Gjest skal]

veldig enig med deg, at vi ikke må la overgriper holde taket i oss. Men samtidig så er det en måte å vise at jeg ikke godtar det som er gjort mot meg.

Kjæresten min sier at jeg har et ansvar om å si fra, så andre slipper å oppleve det jeg har. Men hvor skal jeg ta kreftene fra. Jeg og har klart meg rimelig bra, med enkelte nedturer så klart. Men har jobb og leilighet.

Blir bare så frustrert av å tenke på at det kan skje andre, er det mitt ansvar - eller er det ok om jeg velger å tenke på meg og mitt?

Føler som deg at jeg fortjener å få fri nå . muligheten til å få et godt liv!!

Men samtidig har kjærsten min kanskje rett og???

Tror det er vi som må må avgjøre det. Ingen kan si at det er ditt ansvar. Du eller jeg får ikke ansvar fordi han har gjort dette mot oss. Ingen andre kan heller forstå hva vi risikerer. Ingen har rett til å legge det ansvaret på dine skuldre.

Sånn som rettssystemet funker i dag, så tør jeg ikke. Heller ikke sånn jeg er i dag. Har det mye bedre enn før, men også mye verre enn før. Jeg har bare ikke råd.

Skulle ønske jeg var modig nok til å risikere alt. Men det er jeg ikke!