Dr.Dahl Selvskading

[Gjest sirissium]

Min søsters datter har begynt å kutte seg opp i armene. Hun står opp om natten og sier en stemme sier hun skal. Guro er sytten år og virker så utrolig trist og deprimert. Nå går hun i terapi på BUP. Jeg vil så gjerne hjelpe, men jeg forstår ikke dette med selvskading. Er det en flukt eller er det en måte å få oppmerksomhet på? På BUP sier de at hun har nytte av behandlingen, men at det kan ta lang tid. Hun skal også begynne med en medisin som kalles Straterra. Skolen er hun i ferd med å dette ut av. Om jeg forsto litt mer av mekanismene bak selvskadingen, kunne jeg kanskje vært til hjelp. Men det gjør jeg altså ikke. Kan du som ekspert forklare en tante som gjerne vil hjelpe?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror ikke du kan gi noen spesifikk hjelp. Jeg tror kun du kan gi den generelle hjelpen det er å være en god tante.

Det er vel egentlig svært få, om noen, som forstår selvskading. Forskningen har ikke funnet noen terapi om har vist seg å hjelpe.

Ofte(st?) er selvskadingen en måte å forskyve smerte på. En uutholdelig pskisk smerte forsvinner en stund fordi den fortrenges av en fysisk smerte.

Noen skader seg for å få oppmerksomhet.

Din niese kan ha noe alvorligere om det er korrekt at det er stemmer som befaler henne å gjøre det. Dette er blant det BUP skal finne ut.

La BUP stå for behandlingen og det faglige.

Konsentrer deg om å være en god tante. Det som er en god tante for friske, er det også for psyke.

[Gjest skal]

Jeg tror ikke du kan gi noen spesifikk hjelp. Jeg tror kun du kan gi den generelle hjelpen det er å være en god tante.

Det er vel egentlig svært få, om noen, som forstår selvskading. Forskningen har ikke funnet noen terapi om har vist seg å hjelpe.

Ofte(st?) er selvskadingen en måte å forskyve smerte på. En uutholdelig pskisk smerte forsvinner en stund fordi den fortrenges av en fysisk smerte.

Noen skader seg for å få oppmerksomhet.

Din niese kan ha noe alvorligere om det er korrekt at det er stemmer som befaler henne å gjøre det. Dette er blant det BUP skal finne ut.

La BUP stå for behandlingen og det faglige.

Konsentrer deg om å være en god tante. Det som er en god tante for friske, er det også for psyke.

Trodde Dialektisk adferdsterapi (M Linehan, USA) som vel er ganske nytt her i landet hadde gode resultater både i forbindelse med spiseforstyrrelser og selvskading. Spesiellt i forbindelse med borderline/eups. Men kanskje ikke så mangen som driver med det her enda?

[thinkerbell]

Nå er ikke jeg Dr. Dahl, men jeg ønsker å gi deg noen av mine tanker omkring temaet selvskading likevel.

Du skriver at Guro hører stemmer som sier hun skal skade seg; Ta tak i dette. Få henne til å fortelle deg hva som skjer dersom hun ikke gjør det stemmene sier hun skal gjøre. Symptomer, som selvskading, er et språk den for "utenforstående" kan være vanskelig å forstå.

Hun kan skade seg fordi "de" (altså stemmene) sier at dersom hun ikke gjør det vil (f.eks.) noen i familien bli utsatt for en ulykke. Dersom dette er tilfelle vil selvsagt ikke Guro teste ut om det stemmen sier er riktig eller galt. På "sin måte" ( og i hennes hode) bidrar hun dermed med noe "nyttig", hun holder familien sin i live. Å føle seg "viktig"/verdifull/nyttig for noen andre er en svært god opplevelse å få dersom man er syk. Det gjør vondt å stadig vekk være den som skal motta omsorg.

Selvskading kan også gjøres som et ønske om oppmerksomhet. Når den setningen står alene, uten faglige refleksjoner, ser den unektelig negativ ut, i virkeligheten er det både logisk og forstålig. Selvsagt vil man bli sett, det vil vi jo alle. Dersom din kjæreste/ektefelle overser deg eller sjefen din ignorerer arbeidet ditt vil de fleste av oss synes dette var uhøflig og etterhvert ganske fælt.

Selvsagt trenger vi oppmerksomhet men vi har vondt for å innrømme det, og pasienter skal ihvertfall ikke ha slike behov. En person som skader seg kan oppleve at vedkommende er så langt sunket ned i dypet av ensomhet og tristhet ,og fullstendig ute av stand til å redde seg selv og tilkaller dermed oppmerksomhet utenfra. Og akkurat her ligger det mengder av skam; man ønsker seg noe man føler man ikke "fortjener" (omsorg/oppmerksomhet osv) OG man går aktivt inn og handler; f.eks man skjærer seg.

Og når vi ser at denne personen skader seg så vil vi gjøre noe, vi konkluderer med at vedkommende trenger hjelp.

Selvskading kan og, som nevnt i andre innlegg, være en måte å flytte smerten fra "noe abstrakt psykisk" til et konkret fysisk punkt. Det kan være en måte å fysisk"tømme ut" sjelens smerte på og det kan være en desperat handling for å sjekke om man faktisk er i live.

Hva enn Guro`s grunn er så trenger hun deg, som tante. Hun har det åpenbart tungt, jeg håper hun får god oppfølging og jeg håper hun har et godt nettverk i familien sin som ser henne som Guro og ikke som pasient.