Føling og panikkangst

[Akademina]

Til Stein Vaaler.

Jeg er en jente på 29 som sliter med en problem som jeg føler meg ganske alene om.

Utviklet diabetes i forbindelse med et svangerskap for tre år siden. Har fortsatt mye egenproduksjon av insulin igjen, derfor trenger jeg bare litt insulin. Har gått over fra langsomtvirkende til hurtigvirkende, fordi den var så vanskelig å kontrollere blodsukkeret med langsomtvirkende.

Problemet mitt er følgende: Når jeg har tatt insulin, går jeg hele tiden og "kjenner etter" symptomer på føling. Klarer ikke helt å slappe av. Glemmer det gjerne en stund, men så plustelig føler jeg meg kanskje svimmel, trøtt eller lignende, og da får jeg panikk, fordi jeg tror jeg har føling. Som oftest er det falsk alarm, men ikke alltid. Noen ganger lar jeg være å ta insulin (f.eks hvis jeg skal noe spesielt, og ikke vet om mat er tilgjengelig) for å kunne slappe av og ikke bekymre meg om føling. Dette er jo ikke lurt, det vet jeg, og jeg får dårlig samvittighet siden jeg selv synes jeg takler sykdommen min dårlig. Er det vanlig å ha slike problemer når man er fersk med å ta insulin? Kan nevne at jeg er oppvokst med en far som er diabetiker, og mye av redselen min bunner i en del ganske dramatiske opplevelser jeg har hatt med ham, spesielt da jeg var liten. I tillegg har jeg hatt skremmende opplevelser med føling selv. Tror du det kunne det være en hjelp for meg å oppsøke psykolog / psykiater? Vet at dette er noe jeg må jobbe med, men det er ikke lett å være rasjonell når man er redd. Gruer meg fælt til å begynne med insulin om kvelden, tør ikke tenke på dette med nattfølinger en gang....

Er det vanlig å ha slike "startvansker" når man begynner med insulin?

Vil bli svært takknemlig hvis du kan gi en faglig vurdering av problemet mitt.

[Gjest Windsong]

Kjære Akademina!

Dette tror jeg er mer vanlig enn uvanlig. Føling kan være skrekkelig ubehagelig, så det er klart at det er skremmende!

Å gå til en psykolog/psykiater er nok ingen dum ide, i og med at du har så pass store plager. Såkalt kognitiv terapi hjelper mange med forskjellige former for angst. Denne terapien tar sikte på å erstatte negative tankerekker med positive.

Jeg høres sikkert lettvint ut nå, men du skal ikke ha dårlig samvittighet eller føle deg dum! Det er flere som sliter med det samme, og det er fullstendig forståelig.

Hvis du har mye følinger, bør du ta det opp med legen eller sykepleieren din så du får justert insulindosene.

Ellers kan det være til hjelp å ha noe søtt på seg. En sjokolade, druesukkertabletter, brus el.lign. Druesukkertabletter selges i helsekost og sportsbutikker i pakninger som går greit i lomma.

Håper du får hjelp etter hvert!

Mvh

http://www.doktoronline.no/homepage/windsong/

[Akademina]

Kjære Akademina!

Dette tror jeg er mer vanlig enn uvanlig. Føling kan være skrekkelig ubehagelig, så det er klart at det er skremmende!

Å gå til en psykolog/psykiater er nok ingen dum ide, i og med at du har så pass store plager. Såkalt kognitiv terapi hjelper mange med forskjellige former for angst. Denne terapien tar sikte på å erstatte negative tankerekker med positive.

Jeg høres sikkert lettvint ut nå, men du skal ikke ha dårlig samvittighet eller føle deg dum! Det er flere som sliter med det samme, og det er fullstendig forståelig.

Hvis du har mye følinger, bør du ta det opp med legen eller sykepleieren din så du får justert insulindosene.

Ellers kan det være til hjelp å ha noe søtt på seg. En sjokolade, druesukkertabletter, brus el.lign. Druesukkertabletter selges i helsekost og sportsbutikker i pakninger som går greit i lomma.

Håper du får hjelp etter hvert!

Mvh

http://www.doktoronline.no/homepage/windsong/

Hei, og takk for nyttig svar!

Godt å høre at jeg ikke er alene om å være redd for følinger. Skulle imidlertid ønske det var litt mer åpenhet rundt dette. Har snakket med en del diabetikere om føling, og for de fleste virker det som om dette er ganske uproblematisk. Jeg tror og håper at ting vil bedre seg når jeg blir mer vant med å bruke insulin. Ellers vil nok redselen ligger der likevel, etter alt jeg har opplevd med min fars følinger, samt noen uheldige episoder selv. Så jeg skal nok oppsøke hjelp. Men jeg har lært en del etter disse opplevelsene, og alt er ikke bare negativt. Skal bli mye flinkere å ta med måleapparat og noe søtt når jeg er ute, det gir en trygghet.

[Gjest Windsong]

Hei, og takk for nyttig svar!

Godt å høre at jeg ikke er alene om å være redd for følinger. Skulle imidlertid ønske det var litt mer åpenhet rundt dette. Har snakket med en del diabetikere om føling, og for de fleste virker det som om dette er ganske uproblematisk. Jeg tror og håper at ting vil bedre seg når jeg blir mer vant med å bruke insulin. Ellers vil nok redselen ligger der likevel, etter alt jeg har opplevd med min fars følinger, samt noen uheldige episoder selv. Så jeg skal nok oppsøke hjelp. Men jeg har lært en del etter disse opplevelsene, og alt er ikke bare negativt. Skal bli mye flinkere å ta med måleapparat og noe søtt når jeg er ute, det gir en trygghet.

Hei igjen!

Ville bare si at jeg er enig i at det er for lite åpenhet rundt en del av det vi med diabetes kan slite med.

Selv har jeg det litt motsatt av deg, avskyr høyt blodsukker som pesten. Kanskje det har noe med å gjøre at jeg nesten gikk i koma da jeg ble lagt inn på sjukehus med diagnose. Dermed ender det med at jeg lett får følinger. Er heldigvis ikke sånn at jeg mister kontrollen av det.

For tre måneder siden begynte jeg med pumpe, og det har hjulpet meg mye. Nå spretter ikke blodsukkeret mitt opp og ned så mye. Det har vært litt som å få diabetes på nytt, men nå slapper jeg litt mer av.

Det er en prosess som tar tid, er jeg redd.

Tror jeg brukte minst et år på å lære meg å slappe av med diabetesen.

Kanskje det kunne være en ide å være med på en mailing liste hvor du kan utveksle erfaringer med andre diabetikere. Som regel treffer man både ferske og gamle på slike lister.

På Erik Wolds hjemmeside er det noen linker til slike lister:

http://www.home.no.net/erikwold/diabetes/

Hvis du synes det er interessant, kan du også lese om hans erfaringer som pumpebruker.

Ellers synes jeg innlegget ditt er interessant. Du tar opp noe viktig, som mange sliter med.

Mvh

[Gjest Stein Vaaler]

Hei

Jeg har stor forståelse for problemene dine og har nok opplevd dette en rekke ganger. Det viktigste for det er nok å "finne" en lege som du kan fungere bra i forhold til og derved få diskutert dette i detalj. Du nevner at du bruker lite insulin - bruker du så lite at du i en periode kunne klare deg uten? Dette er en type spørsmål du kan ta opp med legen din.

I noen tilfelle er det nok fornuftig å få litt mer "profesjonell" hjelp dersom en har mye angst.

Vennlig hilsen