Gjest M.Angelica Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Nja, vilt er vel ikke ordet jeg vil velge å bruke, men det ble relativt mange øl. He he..bare innrøm det. Det var deg jeg så danset på baren 0 Siter
Gjest kathhrine Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Skjønner jo at utdannelsen har gått utover de menneskelige egenskapene dine, og at arroganse og sosial intelligens er noe du mest sannsynlig sliter med? Kanskje bruke litt mer tid på de hverdagslige tingene??? Det er nå livet som setter litt dybde i folk spør du meg! Når det er sagt kan jeg opplyse om at jeg har faktisk lengre utdannelse enn deg, og har ingen problemer med hverken å finne dybde her inne, eller beholde beina godt på landejorda. 0 Siter
u100103805 Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Men hvis man fant en måte der man kunne bevare kjærligheten - tror du ikke da at folk hadde vert lykkelige? Tross trange tider økonomisk, osv? Da må en jo bestemme seg for hvilken følelsesmessige lykke er best ? Folk er lykkelig ved kjærlighet til sex-makt-penger. Folk er meget ulykkelig ved kjærlighet til kjærligheten. Det blir så mye følelsesmessige ulykkeligheter ved en kjærlighet til et menneske.. Mistenksomhet, svik, skuffelser, osv osv. Det er en meget anstrengt følelsesmessig tilværelse å dyrke mellommenneskelig kjærlighet. 0 Siter
DarkPink Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Da må en jo bestemme seg for hvilken følelsesmessige lykke er best ? Folk er lykkelig ved kjærlighet til sex-makt-penger. Folk er meget ulykkelig ved kjærlighet til kjærligheten. Det blir så mye følelsesmessige ulykkeligheter ved en kjærlighet til et menneske.. Mistenksomhet, svik, skuffelser, osv osv. Det er en meget anstrengt følelsesmessig tilværelse å dyrke mellommenneskelig kjærlighet. Jo, men det kan være like vanskelig å jobbe seg til makt, sex og penger. Og hvis man når et av målene, så tror jeg man er mest lykkelig hvis det målet er kjærlighet. 0 Siter
u100103805 Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Jo, men det kan være like vanskelig å jobbe seg til makt, sex og penger. Og hvis man når et av målene, så tror jeg man er mest lykkelig hvis det målet er kjærlighet. Og hva er kjærlighet ? Til et menneske eller makt-sex-penger ? Kjærlighet til makt-sex-penger ser en ved at folk forteller fritt om sin makt, sine penger og sexen. Det gleder dem meget å se andres interesse for deres forbruk (ikke bruk) av sex-makt-og penger. Kjærliget til et menneske i den gamle tolkningen, der du følelsesmessig er fristillt, to personer er som en. Ingen, hemmelighetr, ingen ting som er usnakket, ingenting en ikke er redd for å fortelle, eller å få vite om den som en har kjærlighet til. En er trygg på alt i et slikt forhold. Hvor finner en slikt ? Hos noen få. De snakker heller ikke om mitt liv og ditt liv. De har begrepet vårt liv. Og i det, der ligger også avklaringen i hva som var våre enkeltes liv, før det ble vårt liv. De som har et slikt "vårt" liv, de overvinner makt-penger-sex problemene. En like god og trygg tilværelse til sitt medmenneske, som mange har til sex-penger - makt, det er sjelden i denne verden, hvis den finnes. 0 Siter
musikeren Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Intellekt er relativt. Noen måler intellekt etter hvorvidt noen er flink med tallforståelse, og hvor gode karakterer de greier å prestere på skolen. Andre måler en persons intellekt etter hvor god den er til å snakke eller skrive, for seg. Noen er gode praktikere og andre gode teoretikere. Heldigvis har vi mennesker som er for en rettferdig verden, som gjør noe praktisk, uten å tenke for mye teori. Heldigvis har vi mennesker som har empati og innlevelse og som bryr seg om grupper som er utstøtt. Vi er heldig som lever i en verden men innslag av mange slags intellekt. Uten et mangfold, er jeg redd det hadde blitt mye ord, og lite handling. Ihvertfall er vi enige om at intellekt har med å kunne tenke teoretisk å gjøre. Og logisk. Eller? Og det er godt at noen kan det, og ikke er avhengig av å se problemet foran nesa på seg før de tar stilling til det:-) 0 Siter
Prozak Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Den er bare en følelse som forsvinner. En slik følelse koster. Ikke blir det penger av det, og makt mister du, i og med at du har følelser for en annen. Eneste du får er sex, men det er også bare en lyst som blir tilfredsstillt. Så kjærligheten i "gammeldags form" er en trussel mot kjærligheten til makt-penger -sex. Kjærligheten til makt-penger-sex er en følelse som er evigvarende. Den forsvinner ikke, og den dybden er det samfunnet stopper på. "Kjærligheten til makt-penger-sex er en følelse som er evigvarende. Den forsvinner ikke, og den dybden er det samfunnet stopper på." Ah - der bommer du litt. Nå snakker du om kjærlighet som individuell følelse, og at den forsvinner. Så snakker du om kjærlighet til makt, penger etc. som et samfunnsmessig fenomen. Det blir en skjev sammenlikning. Et individs kjærlighet i tradisjonell forstand, akkurat som kjærlighet til penger, kan forsvinne og erstattes med noe annet. Men mennskehetens kjærlighet til makt og penger generellt vil aldri forsvinne - og et gjelder også menneskehetens kjærlighet i tradisjonell forstand. "..........................................." 0 Siter
Prozak Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Da må en jo bestemme seg for hvilken følelsesmessige lykke er best ? Folk er lykkelig ved kjærlighet til sex-makt-penger. Folk er meget ulykkelig ved kjærlighet til kjærligheten. Det blir så mye følelsesmessige ulykkeligheter ved en kjærlighet til et menneske.. Mistenksomhet, svik, skuffelser, osv osv. Det er en meget anstrengt følelsesmessig tilværelse å dyrke mellommenneskelig kjærlighet. "Folk er lykkelig ved kjærlighet til sex-makt-penger. Folk er meget ulykkelig ved kjærlighet til kjærligheten." Øh...hvor har du dette fra? Jeg vil vel heller si at det nesten er omvendt: Folk som bruker all tid på kjærligheten til penger og makt, blir gjerne ikke lykkelige - fordi de etterhvert oppdager at det mangler noe. "....................................." 0 Siter
Prozak Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Det kan egentlig diskuteres hvor høy utdannelse du har;) *LOL* Når du, i tillegg til å forsøke å skape et definitivt skille mellom folk med/uten høyere utdannelse, begynner å måle utdannelse i antall år, så har du jo vist hinsides enhver tvil at det er en del ting du rett og slett ikke har skjønt :-) "............................................." 0 Siter
Gjest printa Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Ihvertfall er vi enige om at intellekt har med å kunne tenke teoretisk å gjøre. Og logisk. Eller? Og det er godt at noen kan det, og ikke er avhengig av å se problemet foran nesa på seg før de tar stilling til det:-) Jeg vil ikke gå så langt som å si at lærerstanden bare "virrer rundt". Det er mange kloke lærere med gode kvaliteter også. Ikke kun i kraft av sin utdanning, men også i kraft av den personligheten de har. Jeg har også truffet mennesker som betyr noe for meg, med kvaliteter som ingen andre har. Uten at de har noen teoretisk bakgrunn overhodet. Menneskelig erfaring og kunnskap skal man ikke kimse av. En person som bidrar med hjelp i en situasjon, en selv ikke mesterer, kan subjektivt måles som en person med intellekt. Hvorvidt denne personen har seks år universitetsutdanning, eller ett år på folkehøgskole, blir av liten betydning, så lenge den kan bidra med noe kvalitativt i en persons liv. Intellekt og "dybde" blir vanskelig å måle. Vi har forskjellige terskler for å erfare og oppleve intellekt hos andre. Teoretisk kunnskap er en fordel å ha, men man kommer også langt med å bruke sunn fornuft. 0 Siter
Prozak Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Jeg vil ikke gå så langt som å si at lærerstanden bare "virrer rundt". Det er mange kloke lærere med gode kvaliteter også. Ikke kun i kraft av sin utdanning, men også i kraft av den personligheten de har. Jeg har også truffet mennesker som betyr noe for meg, med kvaliteter som ingen andre har. Uten at de har noen teoretisk bakgrunn overhodet. Menneskelig erfaring og kunnskap skal man ikke kimse av. En person som bidrar med hjelp i en situasjon, en selv ikke mesterer, kan subjektivt måles som en person med intellekt. Hvorvidt denne personen har seks år universitetsutdanning, eller ett år på folkehøgskole, blir av liten betydning, så lenge den kan bidra med noe kvalitativt i en persons liv. Intellekt og "dybde" blir vanskelig å måle. Vi har forskjellige terskler for å erfare og oppleve intellekt hos andre. Teoretisk kunnskap er en fordel å ha, men man kommer også langt med å bruke sunn fornuft. Jeg tror veldig, veldig mange roter sammen begrepene "utdannelse" og "kunnskap" :-) Jeg kjente en utdannet kjemiker (hovedfag) en gang, som i en diskusjon med en matematiker (som kun hadde et lite grunnkurs i kjemi) viste seg å kunne mye mindre om kjemi enn vedkommende. "............................................" 0 Siter
Gjest printa Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Det er ikke "praksis sjokket" du har oppdaget Maria74? Da jeg var ferdig utdannet lærer etter fire år, hadde jeg problemer med å skjønne hvorfor ikke de andre ansatte tenkte som meg. Det tok et par år, så var jeg også sosialisert, og tenkte de samme tankene som dem. 0 Siter
org Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 *gliiise* Snakker om brannfakkel! Når det er sagt, bruker jeg og mange med meg dol som adspredelse. Ser ikke behovet for å være så dyp bestandig. Tror det er helseskadelig. 0 Siter
Gjest printa Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Jeg tror veldig, veldig mange roter sammen begrepene "utdannelse" og "kunnskap" :-) Jeg kjente en utdannet kjemiker (hovedfag) en gang, som i en diskusjon med en matematiker (som kun hadde et lite grunnkurs i kjemi) viste seg å kunne mye mindre om kjemi enn vedkommende. "............................................" Jeg tror du er inne på noe vesentlig der ja;). Forskjell på kunnskap og utdanning. Jeg setter det i sammenheng med danningssosialisering. Altså den prosessen som foregår, når man er eller blir gjort i stand til å ta stilling til det som skjer med en selv. En kan ikke unndra seg sosialisering, i hvertfall ikke om man ønsker medlemsskap i den kulturen man blir sosialisert til. I arbeidslivet, familien, som student ol. En mer bevissthet rundt kreftene man blir utsatt for og den prosessen som foregår. Kan man i større grad reflektere hva man ønsker å være med på, og hvor man skal sette grenser for sin egen del. Du har kanskje opplevd det selv også. At du har startet i en ny jobb, og syns alle de du jobber sammen med er litt naiv. Helt til du begynner å tolke og skjønne kodene for samspillet. Etter en stund syns du de er både smarte, vel utdannede og hyggelige? 0 Siter
musikeren Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Jeg vil ikke gå så langt som å si at lærerstanden bare "virrer rundt". Det er mange kloke lærere med gode kvaliteter også. Ikke kun i kraft av sin utdanning, men også i kraft av den personligheten de har. Jeg har også truffet mennesker som betyr noe for meg, med kvaliteter som ingen andre har. Uten at de har noen teoretisk bakgrunn overhodet. Menneskelig erfaring og kunnskap skal man ikke kimse av. En person som bidrar med hjelp i en situasjon, en selv ikke mesterer, kan subjektivt måles som en person med intellekt. Hvorvidt denne personen har seks år universitetsutdanning, eller ett år på folkehøgskole, blir av liten betydning, så lenge den kan bidra med noe kvalitativt i en persons liv. Intellekt og "dybde" blir vanskelig å måle. Vi har forskjellige terskler for å erfare og oppleve intellekt hos andre. Teoretisk kunnskap er en fordel å ha, men man kommer også langt med å bruke sunn fornuft. Jeg sa "deler av lærerstanden":-) 0 Siter
Gjest Zuleika Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 *LOL* Når du, i tillegg til å forsøke å skape et definitivt skille mellom folk med/uten høyere utdannelse, begynner å måle utdannelse i antall år, så har du jo vist hinsides enhver tvil at det er en del ting du rett og slett ikke har skjønt :-) "............................................." For noe tull. Hvor har jeg prøvd å skape definitivt skille mellom folk med eller uten utdannelse? Jeg har ikke startet denne tråden, og det ser ikke ut som du har forstått et kvekk av det jeg har skrevet. Jobb med dine egne forståelsesproblemer før du begynner å prøve deg på å veilede andre. 0 Siter
Gjest printa Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 Jeg sa "deler av lærerstanden":-) Okei da 0 Siter
fisken78 Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 du burde uansett vært arrestert...Har aldri dømt folk etter lengde på utdannelse, tja kanskje jeg dømmer deg... 0 Siter
fisken78 Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 du burde uansett vært arrestert...Har aldri dømt folk etter lengde på utdannelse, tja kanskje jeg dømmer deg... 0 Siter
Prozak Skrevet 14. januar 2006 Skrevet 14. januar 2006 For noe tull. Hvor har jeg prøvd å skape definitivt skille mellom folk med eller uten utdannelse? Jeg har ikke startet denne tråden, og det ser ikke ut som du har forstått et kvekk av det jeg har skrevet. Jobb med dine egne forståelsesproblemer før du begynner å prøve deg på å veilede andre. Nå må du prøve å være litt mindre barnslig defensiv her, da. Du får virkelig unskylde at jeg glemte å skille mellom deg og trådstarter mht. å skape et skille. Det var trådstarter som hintet om det. Imidlertid var det du som definerte uttannelsen ut i fra antall år, så det poenget er fortsatt inntakt. ".........................................." 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.