Jeg etterlyser litt dybde

[favn]

Hvis dine generelle betraktninger skal kunne sies å være erkjent, bør du være i stand til å eksemplifisere.

Så... et eksempelt på noe du anser for å 'bety noe' og ha 'dybde' - som da er det du etterlyser debatt om?

[Hawkwind]

De rammebetingelser man er født inn i, vil i stor grad styre livet og de valg man gjør.

Å opptre nedlatende overfor personer uten utdanning, er fremmed for meg.

Man kan ha mye morro med folk som opptrer slik. Ikke minst ved å iaktta det lett pompøse og påfuglaktige som hefter ved mange akademikere.

Dette er hyppigst forekommende blant unge, nyutdannede og trådstarter er vel i så måte et godt eksempel. Når man etterhvert får mer erfaring og blir bevisst alt det man faktisk ikke kan, bruker det å rette seg.

Nå kjenner jeg trådstarter - og vet at dette ikke er tilfelle.

Men på generelt grunnlag er jeg enig - nyutdannede fra høyskoler og universiteter har en sterk tendens til å være dobbeltmoralske og fordømmende.

Men vil vel påstå at nyutdannede økonomer er et par hakk verre enn akademikere generelt i forhold til å se ned på folk ;-)

[gripp]

Nå kjenner jeg trådstarter - og vet at dette ikke er tilfelle.

Men på generelt grunnlag er jeg enig - nyutdannede fra høyskoler og universiteter har en sterk tendens til å være dobbeltmoralske og fordømmende.

Men vil vel påstå at nyutdannede økonomer er et par hakk verre enn akademikere generelt i forhold til å se ned på folk ;-)

Du har sikkert rett i forhold til trådstarter. Jeg skal ikke dra for raske konklusjoner.

Hvilke yrkesgrupper som er verst, skal jeg ikke uttale meg om. Rent personlig har jeg fra studietiden dårligst erfaring med førsteårs psykologistudenter som gjerne (i fylla) fikk det for seg at de skulle psykoanalysere gripp (også i fylla).

[gripp]

Hvis dine generelle betraktninger skal kunne sies å være erkjent, bør du være i stand til å eksemplifisere.

Så... et eksempelt på noe du anser for å 'bety noe' og ha 'dybde' - som da er det du etterlyser debatt om?

Det viktigste - synes jeg - er at folk du omgås og konverserer, har en evne til å abstrahere, til å innta et "fugleperspektiv".

Det blir ufattelig kjedelig å diskutere med folk som ikke kan forholde seg til annet enn det de kan ta og føle på, og som finnes i vedkommendes helt nære hverdag og virkelighet.

Til en viss grad kan dette være en følge av lengre utdanning, men slett ikke alltid.

Jaja...det var nå det..

[Hawkwind]

Du har sikkert rett i forhold til trådstarter. Jeg skal ikke dra for raske konklusjoner.

Hvilke yrkesgrupper som er verst, skal jeg ikke uttale meg om. Rent personlig har jeg fra studietiden dårligst erfaring med førsteårs psykologistudenter som gjerne (i fylla) fikk det for seg at de skulle psykoanalysere gripp (også i fylla).

Studenter ja *s*

Unge mennesker som ikke er tørre bak øra, med et langt overskredet selvbilde av hvor flinke de er, og med uanstendig store problemer med å fokusere på ting utenfor sin egen nesetipp.

Og med disse egenskapene forsterket av alkohol.

Antar at det var en opplevelse man ikke går rundt og minnes med stor glede - annet enn når man møter de selvsamme studenter og begynner å referere for dem det vidd og visdom som den gang ble utspilt?

[gripp]

Studenter ja *s*

Unge mennesker som ikke er tørre bak øra, med et langt overskredet selvbilde av hvor flinke de er, og med uanstendig store problemer med å fokusere på ting utenfor sin egen nesetipp.

Og med disse egenskapene forsterket av alkohol.

Antar at det var en opplevelse man ikke går rundt og minnes med stor glede - annet enn når man møter de selvsamme studenter og begynner å referere for dem det vidd og visdom som den gang ble utspilt?

Når sant skal sies, har jeg kun flyktig omgang med psykologer.

Jeg skal vokte meg for å generalisere, men min erfaring tilsier at psykologer i mange tilfeller har valgt sin profesjon med utgangspunkt i egne, psykiske utfordringer..for å si det slik. Og da kan det lett bli too much.

[Hawkwind]

Når sant skal sies, har jeg kun flyktig omgang med psykologer.

Jeg skal vokte meg for å generalisere, men min erfaring tilsier at psykologer i mange tilfeller har valgt sin profesjon med utgangspunkt i egne, psykiske utfordringer..for å si det slik. Og da kan det lett bli too much.

Du har nok en del rett i den betraktningen.

Det stemmer nok ikke i mange tilfeller - men høyst trolig i en del av dem ja.

[favn]

Det viktigste - synes jeg - er at folk du omgås og konverserer, har en evne til å abstrahere, til å innta et "fugleperspektiv".

Det blir ufattelig kjedelig å diskutere med folk som ikke kan forholde seg til annet enn det de kan ta og føle på, og som finnes i vedkommendes helt nære hverdag og virkelighet.

Til en viss grad kan dette være en følge av lengre utdanning, men slett ikke alltid.

Jaja...det var nå det..

Det er jeg fullkomment enig i. Uten abstraksjonsevne har man ingen innsikt.

Men på samme tid fungerer gode eksempler slik at man virkelig erkjenner eller viser innsikt i gjeldende tema/problem og ikke minst: Man gjør sin viten kjent for andre, mao et godt pedagodisk trekk.

Med bruk av eksempler kan man altså vise at det allmenne også er i det enkle og at det derfor gyldig for 'hvem det måtte være'.

Noen av oss har dessuten til tider hang etter uendelige rekker av abstraksjoner, og trenger således å koble seg inn mot 'virkeligheten.

[gripp]

Det er jeg fullkomment enig i. Uten abstraksjonsevne har man ingen innsikt.

Men på samme tid fungerer gode eksempler slik at man virkelig erkjenner eller viser innsikt i gjeldende tema/problem og ikke minst: Man gjør sin viten kjent for andre, mao et godt pedagodisk trekk.

Med bruk av eksempler kan man altså vise at det allmenne også er i det enkle og at det derfor gyldig for 'hvem det måtte være'.

Noen av oss har dessuten til tider hang etter uendelige rekker av abstraksjoner, og trenger således å koble seg inn mot 'virkeligheten.

Ja, jeg går slett ikke av veien for en grundig diskusjon om pepperkakedeigen som legger der foran oss. Og den blir ganske konkret.

Så man må altså kunne beherske begge varianter av sosial omgang og konversasjon (der dette trengs). (Det siste er jeg i grunnen ikke særlig glad i, men det kan vi holde for oss selv)

[favn]

Ja, jeg går slett ikke av veien for en grundig diskusjon om pepperkakedeigen som legger der foran oss. Og den blir ganske konkret.

Så man må altså kunne beherske begge varianter av sosial omgang og konversasjon (der dette trengs). (Det siste er jeg i grunnen ikke særlig glad i, men det kan vi holde for oss selv)

Pepperkaker? Har barnejulen fortsatt grep på deg? Her er vi forlengst over på indrefilet og reinsdyrmedaljonger. Og fiskekaker.

[gripp]

Pepperkaker? Har barnejulen fortsatt grep på deg? Her er vi forlengst over på indrefilet og reinsdyrmedaljonger. Og fiskekaker.

Pepperkakedeigen var billedlig ment, altså et forsøk på abstrakt tilnærming til saken :-)

Poenget mitt var at vi gjerne tar tak i praktiske saker og ting, og svært gjerne svinger en hammer og sag, eller knar en brøddeig (eller indrefilet, eller pepperkakedeig, om du skjønner).

Som du selv skriver, blir det rent for meget om man hele tiden svever "der oppe", og distanserer seg fra de nære ting.

Vi er (som alltid) samstemte.